Å kjøpe sin aller første bolig kan være sjukt nervepirrende. Hvor mye penger trenger du egentlig? Hvilke papirer må du ha på plass? Hva må du huske på under en visning? Og hvor hardt skal man egentlig kjøre på når det er budrunde?
Du er ikke den eneste som lurer. Cecilie Langum Becker jobber som økonomikommentator i NRK, og boligmarkedet er det hun snakker mest om på radio, skriver mest om på NRK.no, forklarer mest på Dagsrevyen og får flest spørsmål om fra kollegaer. I podkasten «Burde vært pensum» er en hel episode dedikert til hennes innføring i boligmarkedet.
Her kommer noen kjappe, gode tips til deg som skal boligkjøpsdebutere!
1) Skaff deg finansieringsbevis
– Skaff deg et finansieringsbevis, er Beckers første tips.
Det er et dokument fra banken, som du må ha klart på forhånd.
For å få tak i dokumentet, må du først høre med banken din om hvor mye du får lov til å låne av dem.
Når du skal kjøpe din første lille bolig, må du mange steder i landet likevel ut med flere millioner. Av disse er vanligvis nesten alt sammen bankens penger. Hvis din vanlige bank tilbyr deg mindre penger enn du hadde håpet på, kan du sjekke konkurrerende banker. Her er det lov å være litt utro!
Men du får uansett ikke lov til å låne hele beløpet som leiligheten koster. Det har politikerne våre bestemt. Du må faktisk stille med 15 prosent av boligens pris i egenkapital, altså cash du har på konto fra før. Du har heller ikke lov til å låne mer penger fra banken enn årslønnen din ganget med fem.
Har du studielån på noen hundre tusen, teller det også med og gjør at du kan låne mindre. Da må du tjene enda mer i året for å få kjøpt boligen.
2) Det får være en grense
– Det andre tipset er: Sett deg en grense, sier Becker.
Sett en makspris for hva du kan betale for leiligheten, og ikke gå over det beløpet.
Når du skal kjøpe en bolig, deltar du vanligvis i en digital auksjon som kalles budrunde. Den som byr høyest, «vinner» boligen.
Hvis noen andre legger inn et bud som er forbi maksprisen din, pust med magen. Nå er det faktisk lurt å la leiligheten eller huset gå, og se deg om etter noe annet.
Husk at du byr på noe som sannsynligvis er det dyreste du noen gang har kjøpt, med penger du ikke har – penger du skal låne av banken.
Da er det lett å kaste fantasipenger på boligen under kampens hete når det er budrunde. Plutselig drar man frem den ene titusenlappen etter den andre, som om det var småpenger. Boligmarkedet er et stressende sted, så sett opp en tydelig grense for deg selv på forhånd og hold deg til grensa!
3) Ikke ta for lett på visningen
– Det tredje tipset er: Bruk tiden på visning godt, sier Becker.
Når man først er på visning, er det lett å la seg distrahere av den gode lukten av nybakte boller eller vedfyring. Dessuten, ikke minst: de kule møblene, kaffekoppene og bildene på veggen som en dyktig boligstylist har ordna for å appellere til nettopp en som deg.
Kanskje har du også dårlig tid, for du har planlagt fire visninger på én dag og løper rundt i byen på jakt etter boligdrømmen.
Men ta deg god tid og se etter de små detaljene som kanskje kan få store konsekvenser senere: Er det elektriske anlegget så slitt at du må få inn en elektriker fra dag én? Eller er løsningen for oppvarming i leiligheten så dyr at strømregningen for desember gjør deg ute av stand til å kjøpe julegaver?
4) Snakk med megleren
– Det aller beste du kan gjøre når du er på visning, det er selvfølgelig å bruke megleren, sier megler Helene Solberg.
Kanskje ikke så rart.
Og jo da, når du møter på eiendomsmegleren på visning, er hen på jobb for selgeren. Men megleren er der også for deg, kjøperen.
Megleren kan alt om boligen, så du må bare fyre løs med spørsmål. Hva er det som er særskilt for akkurat denne boligen, og hva må du være obs på? Her sitter megleren på svarene – i alle fall mange av dem.
5) Spør om fellesgjeld
Sjekk alltid fellesgjelden. Én ting er hva prisen på selve boligen er, men boligen er kanskje en leilighet som er del av et større borettslag.
Om du kjøper en leilighet i et sameie, er det veldig vanlig at sameiet har ekstra gjeld som alle leilighetene deler på. Den gjelden blir også din. Jo, faktisk.
Er du klar for at du og de nye naboene dine skal bære den felles gjelda på skuldrene deres?
6) Er nabolaget greit?
Finn ut så mye du kan om nabolaget og området rundt boligen. Trives du der, slik det er nå? Og hvordan kommer det til å bli i framtida?
Får du en creepy Midsommar-vibbe av de blide folkene i gata? Eller er det faktisk skikkelig hyggelige parker og kafeer i nærheten?
Kanskje virket det rolige strøket i Tromsø du flytter inn i, hyggelig nå, men så skal det bygges en bråkete motorvei der til våren. Eller kanskje Ensjø virker perfekt nå, men så legges NRKs hovedkontorer nedi gata fra deg om et par år, og du blir plutselig omgitt av slitsomme journalisttyper.
Hvis du har lyst til å vite hva planene for ditt nye nabolag er, kan du faktisk ringe kommunen og spørre om litt info. Kjør på!
7) Finn ut hva som mangler
Er boligen egentlig innflyttingsklar? Becker tipser om at du bør se deg nøye om i kåken.
Når du først har flytta inn, har du egentlig noe sted å sette alle tingene dine? Finnes det en kjeller- eller loftsbod, og får du plass til alle klærne dine i de få innebygde skapene man har skvist inn i gang og soverom?
Et annet spørsmål er om du kan bruke badet og kjøkkenet fra dag én, eller om de er så slitt at du etter boligkjøpet må ha enda mer penger til overs, for å pusse opp.
Synes du det er vanskelig å vurdere sånt selv fordi du ikke er håndverker? Er du redd for å bli lurt? Hvis du har en kompis som er elektriker eller ei venninne som er rørlegger, inviter dem gjerne med på visning.
Hvis du ikke kjenner noen som kan sånt, er det faktisk også lov å ringe takstmannen og spørre om råd – eller takstkvinnen, selvfølgelig.
Dette er personen som tok en vurdering av nettopp tilstanden på badet, eller om det trekker iskald luft fra de gamle vinduene, før prisen til boligen ble satt. Der kan du få ærlig svar fra en ekspert om hvordan ståa er!
Du finner kontaktinfoen til takstpersonen i brosjyren som ligger fremme på visning. Eventuelt kan du spørre megleren om de har telefonnummeret til den som satte taksten.
8) Husk at du kan få krisehjelp
Okay, se for deg dette: Du har kjøpt drømmeleiligheten sammen med kjæresten. Dere klarte det! Yes!
Men etter innflytting viser det seg at drømmen blir litt marerittaktig på noen områder. Var det kanskje noen problemer du overså likevel? Vi kan ikke alltid få med oss alt, sånn er det bare.
Nå må du bare unngå panikk og deale med det – fortest mulig!
Hvis det er noen skikkelig kjipe sider ved leiligheten, så kan de nok løses. Og hvis du ikke fikk ordentlig info om det fra megleren, kan du klage!
Du bør si fra innen tre måneder etter du flyttet inn, så kan du kanskje få en prisreduksjon, eller få noen til å komme og fikse feilen gratis. Og hvis det blir en krangel ut av det, så trenger ikke en advokat å koste skjorta.
Er du ung, kan organisasjoner som Juss-Buss og Jussformidlingen gi gratis rettshjelp i enkeltsaker. Og tjenesten Barnas jurist fra Kirkens Bymisjon hjelper faktisk ikke bare barn. Der kan unge helt opp til 25 år få gratis rettshjelp når uhellet er ute.
Cecilie Langum Becker er programleder i episode 2 av podkasten «Burde vært pensum».
– Hvorfor lærer vi ingenting om å kjøpe bolig på skolen? Det har jeg lurt på. Dette burde jo vært pensum, sier hun.
I episoden kan du høre mer fra Cecilie om boligmarkedet:
- En historie om en førstegangskjøper som gjorde en gedigen feil.
- Hvorfor er nordmenn så innmari opptatt av å eie vår egen bolig i stedet for å leie, som f.eks. svenskene gjør?
- Hvorfor var det skikkelig billig å kjøpe bolig før i tida, og hva hadde kongen hadde med saken å gjøre?
- Hvorfor har det blitt så dyrt nå?
Kilder:
- Cecilie Langum Becker i podkasten «Burde vært pensum»
- Unginfo: Kjøpe bolig
- Unginfo: Visning
LES MER:
