Robyn: Body Talk Pt. 1
[Konichiwa Records/EMI]
Perfekte detaljer gjør Body Talk Pt 1. til en maktdemonstrasjon innen elektropop.
Du har kanskje fått med deg hvordan Robyn sniker inn et svensk «jag älskar dig» midt i den strammeste og mest industrielle delen av «Fembot»? Det er et godt bilde på hva som gjør den første av artistens tre varslede plater i år til et mesterverk. Body Talk Pt 1. strekker seg såvidt over 30 minutter, og er gjennomsyret av lekenhet og smarte detaljer. Måten Robyn tilfører personlighet og varme til låter som i utgangspunktet er strenge, harde og mer elektroniske enn noe hun har gjort tidligere, viser at denne låtskriveren er i en klasse for seg.
Gjennom åtte låter blir vi tatt med fra akustiske ballader via fengende dansepop til intense klubblåter. Robyn viser hele veien og at det ikke er tvil om hvem som er planetens kuleste dame i 2010. Både ved å tørre å vise seg som sårbar i tekstene, og ved å stadig teste nye elementer i musikken, fremstår hun som kompromissløs og sterk. Det sier det meste at åpningssporet heter «Don’t Fucking Tell Me What To Do». Dersom denne dama hadde vært forbildet til alle unge jenter, ville verden vært et veldig mye bedre sted.
Vinn billetter til P3Sessions med Robyn og Salem Al Fakir 23. juni.
31-åringen har vært artist i over halvparten av sitt liv, men er fremdeles nyskapende, kreativ og eksperimentell. Hun kombinerer tristhet og følelsen av å være en misantrop med fengende melodier, dansbare rytmer og skitne, intense beats. Du tror virkelig at du er på en svett klubb for å danse ut alle dine frustrasjoner når «None Of Dem» (hvor Röyksopp bidrar) strømmer mot deg, og om klokka så er sju på mandag morra er det likevel umulig å ikke synge/rope/danse/hoppe til «Dancing On My Own».
Selv om albumet er fengende og umiddelbart, slutter det aldri å være interessant. Jeg priser meg lykkelig for at Robyn før den forrige plata brøt med plateselskapet for å følge sin egen musikalske intuisjon. Dersom jeg skulle sette fingeren på noe ved Body Talk Pt 1, må det være at jeg vil ha mer. Men vent – det får vi jo senere i år.
Trine Jørgensen Aandahl
Bli med Robyn på jakt etter vinyl og inspirasjon:
