«Vetle» og samboeren sitter i bilen på vei hjem fra hytta.
Gradestokken viser så vidt to grader, og sola har stukket fram denne søndagen i februar.
Hjemturen er akkurat lang nok til at de må lade bilen underveis. For hver meter de nærmer seg ladestasjonen, kjenner «Vetle» en klump vokse i magen. Han soner inn og ut av samtalen.
Samboeren vet ikke at «Vetle» har noe han skal fortelle, noe han har holdt skjult for henne i et halvt år.
Men nå har han bestemt seg: Han må si det.
– Jeg hadde ikke en krone igjen på kortet, jeg hadde ikke penger til å lade bilen. Så jeg hadde bestemt meg for at i løpet av den kjøreturen, må jeg si at jeg har et problem, forteller «Vetle».
Han har valgt å være anonym i denne artikkelen, men P3.no kjenner hans ekte identitet.
Vendepunktet
Det begynte helt uskyldig for Vetle. Han har alltid vært glad i kortspill.
– Jeg har spilt poker hele livet fra jeg var 13. Det har gått veldig fint. Jeg har ikke hatt noen problemer med poker.
Når han og kompisgjengen spilte poker, var det ikke snakk om store summer – typisk for mellom 200 og 400 kroner på en kveld.
– Det er gøy med det sosiale, å ta noen øl med gutta. Jeg har aldri spilt poker for mer enn det jeg kan tape, legger han til.
Men en augustkveld i 2021 skulle livet til Vetle endre retning drastisk.
Han var hjemme hos en kamerat, og siden de bare var to stykker, bestemte de seg for å spille nettpoker i samme turnering. Så poppet en boks opp på skjermen til Vetle. Pokernettsiden ga ham ti gratis spin på en spilleautomat.
Dette var nytt for Vetle, men siden han ikke hadde noe å tape, bestemte han seg for å prøve.
– Det var masse symboler, jeg skjønte ikke en dritt av det i starten. Jeg trykket litt, og vant litt.
Det gikk et par timer. Så vant Vetle 50.000 kroner.
– Jeg spilte i alle mulige situasjoner
Herfra gikk det fort.
Vetle fortalte til venner og kjente hvor mye han hadde vunnet på nettkasino.
– Samboeren spurte om ikke det var sånn spillavhengighetsgreier? Men jeg sa nei og forklarte greia – at det var gratis.
Det de rundt ham ikke visste, var at Vetle fortsatte å spille. Lenge.
– Det tok ikke mange dager før de 50.000 var borte. Da hadde jeg jo et forklaringsproblem.
Vetle overbeviste seg selv: Han skulle vinne tilbake pengene.
Først røk en månedslønn. Så makset han ut et kredittkort på 20.000.
Med nettkasino tilgjengelig i lommen til enhver tid var fristelsen aldri langt unna. Han spilte mer og mer og økte hvor mye han spilte for.
– Jeg spilte i alle mulige situasjoner jeg kunne spille i. Om vi satt og så på film, hadde jeg telefonen nede ved siden av låret.
Han skaffet seg et nytt kredittkort på 20.000, men spilte bort de pengene også.
– Det gikk vel egentlig ganske så fort nedover, forteller Vetle.
Det konstante pengejaget
Etter en måneds tid tok Vetle opp forbrukslån for å betale ned kredittkortgjelden. Et forbrukslån ble til flere, etter hvert i ulike banker. Gjerne på høyere sum enn han hadde gjeld for, sånn det var igjen litt å spille for.
– Det var et konstant jag etter å vinne tilbake pengene.
Samtidig prøvde han å holde det skjult for alle han kjente.
– Samboeren min merket på meg at det var noe, men hun visste ikke hva. Da hun spurte, sa jeg bare at det var mye på jobben. Det var konstant lyving, hele tiden.
Tapene kom til syne som kort lunte og urolighet hos Vetle.
– Humøret mitt fulgte bankkontoen. Om jeg hadde vunnet mye en dag, var jeg den Vetle hun kjente.
Men vekten på Vetles skuldre økte i takt med gjelden.
– Jeg ble utrolig sliten av å skjule spillingen og hvordan jeg hadde det for alle rundt meg. Det var kjempetungt.
Det skulle ta et halvt år før Vetles pengeproblemer ble fanget opp av gjeldsregisteret. Det er et register laget for å forebygge at folk låner mer penger enn de har råd til, og får problemer med å betale for seg.
– I den perioden, fra august til februar, spilte jeg for 5,5 millioner, hevder Vetle.
Disse millionene kom fra penger han hadde vunnet, fra lønna, fra sparekontoen, og fra lån.
Til slutt sa det stopp: Vetle fikk ikke flere forbrukslån.
Det tar oss til bilturen på vei hjem fra hytta i februar 2021. Vetle må ta den vanskelige samtalen.
Måtte søke hjelp
Vetle legger alle kortene på bordet: at han har spilt for flere millioner. At han ikke er helt sikker på hvor mye han har tapt, men at han har vunnet litt innimellom der også. Totalt sitter han igjen med et forbrukslån på 215.000 kroner.
Kjæresten begynner å gråte da Vetle forteller om avhengigheten sin.
Han kjenner på en blanding av at det er både deilig og veldig vanskelig å fortelle.
Men selv om samboeren blir bekymret, tar hun beskjeden overraskende godt.
– Jeg husker at hun sa: «Jeg kan ikke noe om dette, men jeg skal sette meg inn i det. Jeg skal skjønne hvordan du har det nå og lære meg hva spillavhengighet er.»
Hun var løsningsorientert fra starten, forteller Vetle.
– Det var egentlig en veldig fin reaksjon fra henne.
Dagen etter tok han sin første telefon til Spillavhengighet Norge.
– Vi hjelper folk med å sortere kaoset
Spillavhengighet Norge er en av aktørene som tilbyr råd og hjelp til folk som sliter med pengespill og dataspill. Antallet spillavhengige i Norge i dag er det laveste det har vært på 20 år, viser en rapport fra Universitetet i Bergen, laget på vegne av Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Omtrent 23.000 nordmenn har problemer med pengespill, og rundt 93.000 er i risikosonen for å få det.
Mange av dem som sliter med pengespill, ber ikke om hjelp, viser samme rapport. NRK skrev i fjor at blant de som tar kontakt med hjelpeorganisasjoner, er det en økning i antall unge. Flesteparten er menn.
Magnus Pedersen, politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge, forteller at de merker at spillselskapene sikter seg inn på ungdom tidlig:
– Ungdom vet om pengespill lenge før de blir 18 år, og det synes jeg er en ekstremt skummel utvikling.
Men Pedersen understreker at blant menneskene som kontakter dem, er det stor variasjon:
– Akkurat nå synes jeg vi har folk over hele linjen, det må jeg være ærlig på. Det er alt fra folk med høy status og mye midler, til de som har ingenting.
Pedersen tenker at dette henger sammen med at spillselskapene har utviklet spill for forskjellige segmenter i folket.
– At det finnes et spill for alt og alle der ute, er nok det som skaper så stor variasjon på de som kontakter oss.
Spillavhengighet er vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en offisiell diagnose, men for å få denne, må man til fastlegen. Hos Spillavhengighet Norge kan du få hjelp uavhengig om du er diagnostisert eller ikke.
Gruppesamtaler med tidligere spillavhengige er det hjelpetilbudet flest benytter, forteller Pedersen. Her kan man delta på fysiske eller digitale møter.
– Vi hjelper folk med å sortere kaoset de står i, og finne en plass å begynne. Det er ofte det som er problemet – folk blir handlingslammet. Vi har frivillige som har vært i samme situasjon og vet hva det går i.
Spillavhengighet Norge tilbyr også en-til-en oppfølging så langt det går, føyer Pedersen til.
Hvilke tegn kan man se etter?
Lurer du på om noen rundt deg sliter med pengespill, forteller Pedersen at det er noen tegn du kan se etter. Utenom det åpenbare, at de gjerne blir mer hemmelighetsfulle rundt bruk av penger og hva pengene går til, er kraftige adferdsforandringer det mest typiske, forklarer han.
– Den som spiller, oppleves ofte mer aggressiv og mer innesluttet enn tidligere, sier Pedersen og legger til:
– En spiller vil bruke alle mulige midler for å unngå å bli oppdaget, så det er ikke uvanlig å føle at man blir manipulert.
Som pårørende til noen som spiller kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre. Pedersen understreker at pårørende også kan ringe til Spillavhengighet Norge for råd. Men mest av alt trenger spillerne støtte fra dem rundt seg:
– De trenger først og fremst å ikke bli dømt. De har behov for forståelse, støtte og motivasjon, å kjenne at dette er trygt, at dette er noe vi skal få til.
Det er også viktig at pårørende ikke går rundt grøten:
– Dette er alvorlig, og da fortjener de at man er direkte og tør å stille de mer alvorlige spørsmålene, sier Pedersen.
– Dersom man mistenker noe, kan det bli veldig alvorlig hvis man ikke tar tak i det.
30-åring med ukelønn
Åtte fremmede ble de neste Vetle fortalte alt til – på hans andre gruppemøte i regi av Spillavhengighet Norge.
– Jeg er ikke kjempeutadvendt, så det var veldig skummelt i starten.
Men for hver person han åpnet seg for, ble det litt lettere. Etter hvert stod venner og familie for tur:
– De var veldig støttende, alle sammen.
Gruppemøtene ble et trygt rom hvor Vetle kunne dele erfaringer med likesinnede. Spesielt viktige ble de da han fikk tilbakefall etter fire måneder. En e-post fra nettkasinoet med teksten «Vi savner deg. Her har du 1000 kroner å spille for» var det som skulle til. Vetle begynte å spille igjen.
– Da skammet jeg meg enda mer for at jeg hadde klart å gjøre det igjen. Det skulle ikke gå an, med tanke på hva jeg visste om det.
Den nye spillsmellen varte i tre uker. Etter det tok han flere grep. Han begynte å treffe en gestaltterapeut og hadde faste individuelle samtaler på en hjelpetelefon for spillavhengige.
– Jeg ville prøve alt for å bli kvitt dette.
Men åpenhet har vært noe av det viktigste, forteller Vetle, som inngikk en helt spesiell avtale med en kompis. Kompisen kan nemlig spørre, når som helst, om å få lov til å se kontoutskriften til Vetle.
– Hvis jeg ikke gir fra meg telefonen da, så begynner jo han å lure.
For samboeren til Vetle har det vært vanskelig å bygge opp igjen tilliten. Men sammen har også de funnet en løsning. De har flyttet bankkontoen til Vetle over i hennes nettbank.
– Har jeg ingen penger tilgjengelig, får jeg ikke spilt heller.
En gang i uken overfører hun penger til kontoen hans, slik at han fortsatt kan kjøpe seg ting hvis han trenger eller vil. Men han har aldri mer enn 1000 kroner på konto til sammen.
– Det er litt rart å være 30 år og ha ukelønn.
– Jeg fikk voksenkjeft
Forbrukslånet har han fått bakt inn i sin del av boliglånet, etter et konstruktivt møte med banken hvor han fortalte hva han slet med. Men det var bare så vidt: Dersom han hadde spilt for 2000 kroner mer, hadde ikke det gått, fikk han beskjed om.
– Jeg fikk voksenkjeft av bankmannen, og han var veldig opptatt av at dette ikke skal gå ut over samboeren min. Han satte opp en nedbetalingstid som gjør at det skal svi litt hver måned.
Vetle mener han har fått et bedre forhold til penger etter alt som har skjedd, enn han hadde før han begynte å spille. Men jobben han har lagt ned for å få det slik, må han fortsette med.
– Dette er et problem jeg har livet ut, jeg er ikke ferdig med det.
Dagen P3.no snakker med Vetle, har han vært spillfri i ett år, tre måneder og tyve dager. Han er 30 år, og livet er fylt med mening. Han har startet en bedrift med to kompiser. Vennegjengen har byttet ut pokerbordet med golfbanen. Og ikke minst har han blitt far.
Tanken på å spille melder seg ennå for Vetle innimellom. Hvis han kjeder seg.
Da fikler han med gifteringen, for å minne seg på alt han kan miste hvis han spiller igjen.
Her kan du få hjelp:
Spillavhengighet Norge: Ring 477 00 200 eller send en e-post til kontakt@spillavhengighet.no. Pårørende kan også få råd hos Spillavhengighet Norge.
Hjelpelinjen: Ring 800 800 40, chat via www.hjelpelinjen.no eller send en e-post til post@hjelpelinjen.no
Blå Kors sine klinikker i Oslo, Skien og Haugaland tilbyr poliklinisk behandling for penge- og dataspillavhengighet. Behandlingen gis individuelt, til par, familier eller som gruppeterapi.
Blå Kors har også tilbudet «Fjernbasert behandling for spilleavhengige», et online lavterskel gratis behandlingstilbud.
Du kan også kontakte fastlegen din.
Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer.
Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste på www.mhu.no på mandag til torsdag 18.00-21.00. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18–36 år).
Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.
Journalist: Ingvild Sørnes, NRK P3
Animasjoner og illustrasjoner: Veronica Falsen Hiis, NRK P3 og Mia Aasbakken, NRK P3
MER SOM DETTE:
