Krøller eller ikke krøller? Det er en tanke som 19 år gamle Auriane Ntihabose har måttet ha i hodet siden hun var seks år gammel.
Som liten likte hun ikke å føle seg annerledes. Hun var den eneste i sin vennegjeng som hadde hår som vokste oppover i stedet for nedover. 19-åringen har følt at håret har tatt stor plass i livet, men dessverre har det lenge kun vært negativt.
– Håret har vært viktig for meg, men jeg har alltid ønsket at jeg hadde annerledes hår enn jeg hadde, forteller hun til P3.no.
Hadde ingen forbilder
Et bilde av farmoren hennes har betydd mye for Auriane gjennom oppveksten. I NRK-dokumentaren «Krøll» viser 19-åringen frem bildet av farmoren med stor afro.
Selv turte Auriane som barn aldri å vise sitt naturlige hår til andre enn venner og familie.
– Det var vanskelig å se for seg at jeg kunne gjøre det samme som henne, sier 19-åringen. Jeg synes det var skummelt å være mer annerledes enn det jeg allerede var på grunn av hudfarge og etnisitet, forteller hun i dokumentarserien.
For Auriane har representasjon alltid vært viktig. Hun mener at hvis hun hadde sett folk med afro eller krøller på Barne-TV da hun var liten, hadde livet tatt en annen vending.
– Det hjelper for barn å ha forbilder. Da jeg så kjendiser som Beyoncé og mange andre rette ut sitt naturlige hår, begynte jeg å tvile på det jeg hadde, forteller hun til P3.no
Auriane forteller videre at hun aldri har opplevd stygge kommentarer på grunn av håret sitt.
Men usikkerheten rundt hennes naturlige hår og identitet har tatt så stor plass at hun ikke har trodd på komplimentene hun har fått fra sine nærmeste.
Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko forteller til P3.no at det ikke er uvanlig å ta til seg beskjedene fra samfunnet om at det er langt, lyst hår som er fint.
Også Nyheim-Jomisko mener at representasjon i samfunnet er viktig.
– Det bidrar til å redusere negative holdninger mot minoriteter fra majoritetssamfunnet og hindrer at minoriteter utvikler et negativt selvbilde.
Psykologspesialisten forklarer også at det å føle tilhørighet til røttene sine er assosiert med god psykisk helse.
– Hår er jo en kjempeviktig del av svarte og brune menneskers identitet, sier hun.
Følte skam
Auriane skammet seg over sitt naturlige hår i mange år. Da hun ble seks år gammel, fikk hun endelig lov av moren til å ta antipermanent. Dette er en krem som brukes for kjemisk å rette ut naturlig krøllete hår. Kremen blir også kalt «relaxer».
I syvende klasse bestemte Auriane seg for å slutte å rette ut håret på denne måten. Da hadde hun opplevd et par ting som fikk henne til å skifte holdning.
– Siste gangen jeg «relaxa» håret mitt, var da jeg var i Rwanda i 2016. Da jeg kom hjem, likte jeg ikke følelsen av at jeg syntes jeg var penere med rettere hår enn mitt naturlige hår, forteller hun.
Hun forteller at hun også ble motivert til å slutte fordi en yngre kusine var misfornøyd med håret sitt.
– Det fikk meg til å tenke: «Hvorfor er hun ikke fornøyd med håret sitt?» Det er så fint, og det er liksom det folk sier til meg også. Jeg begynte å tenke at kanskje det hjelper at jeg slutter å «relaxe» håret mitt. For da har hun kanskje også lyst til å gå med krøllete hår.
Selv om kusinen var motivasjonen, innrømmer Auriane at hun gjorde det mest for seg selv.
– Jeg husker i starten at da jeg skulle gå med håret naturlig, måtte jeg si til meg selv: «Dette klarer du!»
19-åringen har også syntes det har vært skummelt å tenke på at mange opplever diskriminering på grunn av håret sitt. I land som Storbritannia, Sør-Afrika og USA har denne typen diskriminering havnet på agendaen i det siste.
– Det er forferdelig å tenke på at jeg kanskje ikke kan få en jobb hvis jeg går med afrohår på et jobbintervju. Det hjelper jo ikke når så mange sliter med å gå med afroen sin fra før av. Jeg synes det er skummelt.
I USA har det kommet et lovforslag som forbyr diskriminering basert på personens hårtekstur eller frisyre. Flere amerikanske stater har innført loven som kalles for The Crown Act. I Sør-Afrika og Storbritannia har det også vært flere hendelser med hårdiskriminering på skoler.
Auriane forteller at hun hadde blitt helt knust hvis hun ble diskriminert på grunn av håret.
– Å høre at det skjer med andre kvinner og menn synes jeg er utrolig trist. Jeg synes det bør være noe man snakker mye mer om, forteller hun.
Etter at Auriane sluttet å rette ut håret i syvende klasse, begynte reisen med å finne ut av hvordan hun skulle ta vare på håret, som hun ikke hadde hatt noe forhold til tidligere.
Lite kunnskap om afrohår
Da Auriane begynte på sin naturlige hårreise, opplevde hun at kunnskapen om afrohår var liten i Norge. Hun ble nødt til å bruke YouTube for å få informasjon fra folk som hadde erfaring med hennes hårtype.
– Da har det vært fra afroamerikanere som snakker om deres naturlige hårreise. Man ser at det begynner å komme seg mer her i Norge, og man har jo influensere som Krøllemamma og Krølltopp.
Lalla Coulibaly som startet Krølltopp.no, kan bekrefte at det er lite kunnskap om krøller og afrohår i Norge.
– Det er synd, for å starte en naturlig hårreise er en ganske emosjonell og sterk reise. Mange tar jo et bevisst valg om å bli kjent med seg selv og lar håret vokse ut naturlig som en del av det. Det er synd at det ikke er enkelt å finne den støtten i Norge, forteller Coulibaly, som startet Norges største nettsted for krøller i 2018.
– Jeg savnet informasjon på norsk, og jeg ønsket å dele den researchen som jeg hadde gjort med andre, sånn at de skulle føle at veien ikke var så lang og ensom. Jeg kjenner meg veldig igjen i det Auriane har vært gjennom. Heldigvis dukker det opp flere frisører og profiler innen dette nå.
Auriane forteller at hun har satt pris på å høre andre som også forteller om hvordan deres forhold til håret har vært.
– Man føler seg alene når man har det hatet mot håret sitt. Det har hjulpet å høre at man ikke er alene om det, sier hun.
Gjør som hun vil
Nå har Auriane et godt forhold til håret. Hun er mer selvsikker og bryr seg ikke om hva andre tenker når det gjelder håret.
Hun føler selv at hun har tatt tilbake identiteten sin.
– Det er røttene mine. Jeg er født og oppvokst i Norge, men jeg vet at jeg har røtter fra Rwanda. De røttene synes jeg er viktige å bevare og videreføre til barna mine. Det skal leve i meg, selv om jeg snakker norsk, går på norsk skole og alt det der. Det er så kult å være annerledes! Før hatet jeg det, men nå elsker jeg å skille meg ut.
Selvtilliten til Auriane har også ført til at hun tør å gjøre mye forskjellig med håret sitt, uten å tenke at hun nødvendigvis er penere fordi hun retter ut håret.
– Det jeg synes er sykt kult med håret mitt, er at jeg kan gjøre så sykt mye forskjellig med det. Det er det samme som at en person med rett hår krøller håret sitt før de skal på fest. Jeg kan ha i fletter, rette ut håret og ha stor afro. Jeg synes det har vært gøy å finne ut av det gjennom den reisen med å elske håret mitt.
Endring, 13. mars kl.20.07: Endret fotokreditering på siste bilde til Ola S. Hana
LES MER:
