-
Emilie Portås Anderssen (22) jobber som journalist i P3, og er utdannet innen engelsk litteratur, film og sosiologi. Hun har tidligere jobbet for studentavisa i Trondheim, Under Dusken.
Denne kommentaren er endret og bearbeidet fra den første publiserte versjonen, på grunn av flere faktafeil og påstander uten dekning i den opprinnelige teksten.
Ved første publisering var det ikke tydelig nok at teksten var en kommentar. En del formuleringer er derfor justert for å tydeliggjøre budskapet. Se fullstendig oversikt over endringer nederst i artikkelen.
Den siste tiden har J. K. Rowling, forfatteren bak «Harry Potter»-serien, fått kritikk for det mange mener er transfobiske utsagn på sosiale medier.
Som barn ventet jeg på brev fra Galtvort. Nå klarer jeg ikke lese «Harry Potter» uten å tenke på kritikken som har kommet om J. K. Rowlings holdninger til transpersoner.
Kan en som jeg, som har lest hver bok minst åtte ganger, fortsatt sette pris på universet som betydde så mye for barndommen min? Er det mulig å skille forfatteren fra verket? Og hva er egentlig problematisk med det hun skriver?
Det hele startet på Twitter
Alt startet med en tweet den 6. juni, hvor Rowling kritiserte en artikkel som beskriver hvordan man etter covid-19 kan skape en mer lik verden for folk som menstruerer. Til sine 14,5 millioner følgere skriver hun:
«Folk som menstruerer. Jeg er sikker på at det har vært et ord på disse menneskene. Hjelp meg, noen.» Hun fortsetter med å legge til feilstavede versjoner av ordet «kvinne».
‘People who menstruate.’ I’m sure there used to be a word for those people. Someone help me out. Wumben? Wimpund? Woomud?
Opinion: Creating a more equal post-COVID-19 world for people who menstruate https://t.co/cVpZxG7gaA
— J.K. Rowling (@jk_rowling) June 6, 2020
Fire dager etter at tweeten ble publisert, etter en storm av reaksjoner som også inkluderte trusler om vold og lignende, publiserer hun en 3700 ord lang tekst, som av noen er blitt kalt et manifest og av andre et essay, som definerer fem grunner til at hun er bekymret for «den nye transaktivismen». Mot slutten av manifestet beskriver hun hvordan hun mener rom som toaletter og garderober blir mindre trygge ved å slippe inn transkvinner, og beskriver, slik jeg tolker det, transpersoner med kvinnelig kjønnsidentitet som menn. Dette begrunner hun med ytringsfriheten, og mener at hun som feminist ikke kan støtte transpersoner på grunnlag av hennes tro på biologisk kjønn.
Det gikk ikke lang tid før flere av skuespillerne fra filmene gikk ut offentlig for å kommentere sin misnøye til Rowlings utsagn. Forrige uke meldte også CNN at fire forfattere ved samme forlag som Rowling, har sagt opp kontraktene sine, på grunnlag av at forlaget ikke vil komme med et utsagn om transpersoners rettigheter. I tillegg tok forfatterkollega Stephen King et tydelig standpunkt på Twitter 28. juni ved å skrive at «transkvinner er kvinner». Det førte til at Rowling trakk tilbake sin tidligere ros av forfatteren.
Barndomsnostalgi
Alt dette mener jeg er helt feil. Det knyttet seg i magen da jeg nok en gang så Rowlings navn trende på Twitter. Jeg har vært fan av bøkene siden jeg var fem år gammel og fikk den første boka i bursdagsgave av onkelen min. Serien har vært en stor del av min barndom, og historiene om Harry og vennene hans er noe jeg føler en sterk tilknytning til.
Gjennom årene har min egen samling av bøker, filmer og «merch» vokst, og jeg har funnet mange venner i andre «Harry Potter»-fans. Som mange andre elleveåringer, hadde jeg et håp om å få brev fra Galtvort på bursdagen min, og jeg hadde klar formening om at jeg tilhørte Galtvort-huset Smygard.
Som barn var det derfor naturlig å se på forfatteren som en helt. Kan jeg fortsatt det?
Problematisk historie
For det er ikke første gang J. K. Rowling har fått kritikk for utsagn har kommet med. Hun har blant annet flere ganger blitt kritisert for å like tweets som er er negative mot transpersoner, og var aktiv i saken om forskeren Maya Forstater.
I desember 2019 kom det ut av Maya Forstater hadde mistet jobben på grunn av en rekke kommentarer om at biologisk kjønn er uforanderlig, og dermed om hvorvidt transkvinner kan regnes som kvinner
I en artikkel i britiske The Guardian fra 2019 beskrives det hvordan disse utsagnene bidro til at arbeidskontrakten hennes ikke ble fornyet. I tillegg skriver Aftenposten i 2019 at arbeidsrettsdomstolen i London fant Forstaters kommentarer både respektløse og «i strid med verdiene i et demokratisk samfunn».
Likevel viste Rowling sin støtte til Forstater med emneknaggen #IStandWithMaya, og skriver i samme tweet at hun mener Forstater ble «tvunget ut av jobben fordi hun mente biologisk kjønn er ekte».
Rowling har også blitt anklaget for at tekstene hennes fremmer problematiske tanker rundt antisemittisme. I fjor ble det blant annet diskusjon bruken av det mange mente var negative og stereotypiske skildringer når det kommer til de «grådige» gnomene som jobber i banken i «Harry Potter»-universet, og nettavisen Alma, som fokuserer på Jødisk kultur, identitet og hverdagsliv, beskriver at mange ser på karakteristikken som støtende
It's not just transphobia. Can we also talk about JK Rowling's anti-Semitic goblins?
In Harry Potter the greedy, hook-nosed monsters are bankers. In Fantastic Beasts, they have Jewish actor Ron Perlman play a 1920s Jewish gangster… related to bankers. pic.twitter.com/kZHMcRdDyH
— Max Kashevsky (@MaxKashevsky) December 19, 2019
Dette er ikke de eneste stereotypiske skildringene fansen mener å ha funnet i «Harry Potter»-universet.
Diskusjoner rundt rasistisk stereotype
En artikkel i den britiske avisen The Independent fra 2020 viser hvordan «Harry Potter»-fans verden over diskuterte om det også finnes underliggende rasisme i verkene. Artikkelen beskriver den manglende representasjon i «Harry Potter», spesielt rundt den asiatiske karakteren Cho Chang.
I love how cho Chang is trending. Gotta get that one off my chest. Jk Rowling gave the one chinese character the name equivalent of ching Chong. Then that character ended up being a snitching ass square. And did literally nothing in the series but date people.
— Kimmy (@kimmythepooh) June 7, 2020
Flere har stilt spørsmål rundt Rowlings valg i å kalle en av de få asiatiske karakterene i historien for Cho Chang, og mener det er en litt mer stilisert versjonen av det nedlatende «ching chong». Cho Chang blir dessuten plassert i Ravnklo, huset for de skoleflinke, og bortsett fra det er hennes eneste rolle det å være en karakter som ulike hvite menn på Galtvort forelsker seg i. Hun fremstår som underdanig og yndig, som veldig mange andre asiatiske kvinnelige karakterer i vestlig populærkultur.
Twitter-diskusjonene stopper ikke her. Fansen har også stilt spørsmål om det ligger noe bak beskrivelsene av den slitsomme journalisten, Rita Slita, i den fjerde «Harry Potter»-boka.
Ved å på nytt lese min egen kopi av «Harry Potter og Ildbegeret», finner jeg detaljer som viser seg å være ubehagelig relevant for de siste utsagnene til Rowling.
Beskriver mannlig dame som spionerer på barn
Rita Slita beskrives med flere mannlige trekk, hun har en tung kjeve og store mannlige hender. I tillegg legges det ofte fokus på hvordan hun har både falskt hår, falske negler og påtegnede øyenbryn.
I slutten av boka får leseren vite at Rita Slita er en uregistrert animagus, som vil si at hun kan forvandle seg til et dyr. Rita Slita har dermed valgt ulovlig å forvandle seg til en bille, slik at hun kan gå inn på private områder og spionere på mennesker for å finne historier til sine sladderspalter.
I kjølvannet av Rowlings nye manifest er det lett å se hvorfor flere poengterer at Rita Slita potensielt er et eksempel på Rowlings transfobiske syn. Hvis vi ser tilbake på Rowlings manifest, legger hun spesielt mye vekt på hvordan hun er redd for at menn skal kunne bytte kjønn for å komme inn på jentedoen.
Det kan godt hende dette ikke er intensjontelt, og kanskje er likhetstrekkene mellom manifestet og beskrivelsen av Rita Slitas spionering tilfeldig. Men mange mener det en uheldig beskrivelse.
i don't wanna dwell too much on jkr's transphobia because it's not news and us trans folks have been calling her out for ages. but i wanna remind everyone that her bigotry is neither new nor separate from her work. here's some quotes from goblet of fire, introducing rita skeeter pic.twitter.com/8j1XINrToM
— Bobby Schroeder (@ponettplus) June 8, 2020
Svarer på kritikken
J.K. Rowling har flere ganger uttalt seg negativt om antisemittisme. På kritikken om å være transfobisk svarer hun at hun vil hjelpe sårbare kvinner. Hun påpeker at transkvinner fortjener beskyttelse, og at de skal kunne være trygge, men mener også at biologiske kvinner skal kunne føle trygghet.
På Twitter hevder Rowling at hun har fått over 3000 e-poster fra kvinner som takker henne for å dele teksten etter den kontroversielle tweeten.
As I stated in my essay, my primary worry is the risks to vulnerable women. As everyone knows, I’m no longer reliant on communal facilities, nor am I likely to be imprisoned or need a women's refuge any time soon. I’m not arguing for the privileged, but the powerless. 6/9
— J.K. Rowling (@jk_rowling) June 28, 2020
En som også har måtte ta stilling til kritikken er skuespiller Daniel Radcliffe, som i et tiår spilte nettopp Harry Potter. I et innlegg på nettsiden til The Trevor Project gir han fansen en lettende beskjed.
– Hvis du fant noe i disse historiene som du kjente deg igjen i og som hjalp deg når som helst i løpet av livet ditt, så er det mellom deg og boken du leste, og det er hellig, skriver Radcliffe.
Men holder det for meg?
LHBTQ-hinting uten handling
Rowling har også fått kritikk for så kalt «queerbaiting», altså når skaperen i en markedsføringssammenheng hinter til at det er LHBTQ-representasjon i sitt verk, men unngår å vise det i selve historien.
Kritikerne mener dette skjedde med Albus Humlesnurr, en markant skikkelse i bøkene og filmene: I 2007 fortalte Rowling offentlig at Humlesnurr var homofil, noe som aldri ble vist i bøkene eller filmene. Kritikerne mener at ved å aldri vise det i historien, viser Rowling at reell representasjon ikke er viktig nok for henne til å faktisk inkludere LHBTQ-karakterer, men at hun heller bruker det i ettertid, som virkemiddel for å prøve å nå ut til flere lesere.
I mars 2015 valgte Rowling å svare på kritikken mot at hun aldri eksplisitt viste at Humlesnurr var homofil. Den originale tweeten hun svarte på er ikke lenger tilgjengelig, men svaret til Rowling er fortsatt på Twitter.
«Kanskje fordi homofile mennesker bare ser ut som mennesker?», skriver hun.
.@anakocovic21 Maybe because gay people just look like… people?
— J.K. Rowling (@jk_rowling) March 24, 2015
– Skaper et bilde av transkvinner som et slags fantasimonster
For å forstå mer hvordan J. K. Rowlings uttalelser treffer de hun uttaler seg om, kom jeg i kontakt med Christine Marie Jentoft (32). Hun jobber som frisør og er en transkjønnet lesbisk mamma, og har vært aktiv i debatten. Som mange andre vokste også hun opp med «Harry Potter»-bøkene og beskriver seg selv som over gjennomsnittlig interessert i «Harry Potter», men mener uttalelsene til Rowling er problematiske.
– Hovedproblemet ligger i hvordan hun har gått veldig langt i å kalle transkvinner for menn eller «biologiske menn», og transmenn for kvinner og jenter. Feilkjønning er liksom definisjonen av transfobi.
– Rowling viderefører et syn om at det er farlig å slippe transkvinner inn i jentegarderoben. Dette er et utsagn uten hold, og hun skaper et bilde av transkvinner som et slags fantasimonster. Transpersoner risikerer allerede nok vold, hets og trakassering til at hun i tillegg skal videreføre slike «boogeyman»-historier, fortsetter hun.
I tillegg til å feilrepresentere Forstater-saken og formidle avvist forskning og statistikk, velger Rowling å bruke et veldig spesifikt språk i sitt manifest, som er vanlig å bruke når man kommer med transfobiske utsagn, mener Jentoft.
– Vi som har vært i denne debatten i flere år, har veldig klare syn på hvilke ord transfobene bruker for å virke hyggelige selv om de er kritiske, men det er ren feilkjønning det Rowling driver med.
En annen som uttaler seg om forfatterens utsagn, er Luca Dalen Espseth. Han har mastergrad i kjønn er lektor i biologi.
– Ingen transfolk har sagt at genitalier, kromosomer og hormoner ikke finnes. Vi har sagt at det er samfunnet som krever at folk med Y-kromosomer må kalle seg menn, den såkalte biologien krever det ikke. Vi har sagt at alle kropper er forskjellige, og hva slags kropp du har, burde ikke være determinerende for hva slags liv du kan leve, skriver han på sin egen blogg.
– Skaper en enorm ubalanse
Frisør Jentoft forteller også om størrelsen på plattformen til J. K. Rowling og hvordan det er som transperson å være vitne til debatten.
– Til å begynne med var det ufattelig trist at forfatteren av en av de mer definerende verkene i mitt liv kom med slike utsagn. Man forventet jo bedre, spesielt av J. K., sier Jentoft.
Selv etter å ha mistet nærmere 50.000 følgere etter 7. juni, har J.K. Rowling i skrivende stund fortsatt flere millioner følgere på Twitter.
– Ikke en eneste transperson, ikke engang kjendiser, er i nærheten av størrelsen av Rowlings plattform. Det skaper en enorm ubalanse.
Hva bør jeg gjøre?
– For dem som har vokst opp med «Harry Potter», skal ikke holdningene til Rowling påvirke det du har fått ut av historien i din oppvekst. Man må kunne skille verket fra skaperen. Det finnes jo dessverre mange problematiske skapere der ute, sier Jentoft.
Personlig har bøkene om Harry Potter lærte meg mye om samhold, lojalitet og om hvordan tapperhet viser seg på mange ulike måter. De viste at man ikke alltid trengte å redde verden for å være tapper, noen ganger holdt det å stå opp mot vennene sine om de gjorde noe feil. Dette er noe karakteren Nilus Langballe gjør i den første boka, og noe jeg har tatt med meg i mitt eget liv når mine egne venner har sagt eller gjort noe jeg ikke var enig i.
Jeg tror nok allikevel ikke jeg noen gang igjen vil bruke penger på noe som J. K. Rowling har skapt, som nye utgaver av «Harry Potter»-bøkene, nye kinofilmer eller annen «merch». Men jeg vil alltid sette pris på historiene jeg vokste opp med.
Denne kommentaren er endret og bearbeidet for å rette faktafeil og påstander uten dekning etter publisering 3. juli 2020. Ved første publisering var det ikke tydelig nok at teksten var en kommentar. En del formuleringer er derfor justert for å tydeliggjøre budskapet. Her er en oversikt over endringerne utført.
Ved publisering var tittelen på denne kommentaren «Kan man fortsatt elske «Harry Potter» når J.K. Rowling er så latterlig transfobisk». Det er ikke grunnlag for å påstå at Rowling er «latterlig transfobisk», derfor er tittelen endret. Det samme begrepet sto i bildeteksten til kommentarens hovedbildet, og er også fjernet. Dette ble gjort 04.07.2020.
I den opprinnelige saken sto også setningen «Shakespeares verk er sterkt preget av kvinnehat, hvor kvinner er sett på som mindre verdige enn menn og er undertrykket av patriarkatet». Dette er det ikke belegg for, og setningen ble fjernet 04.07.2020.
P3.no presenterte J.K. Rowlings tekst som publisert dagen etter. Dette stemmer ikke – teksten ble publisert fire dager etter tweeten det er snakk om. Dette ble endret 04.07.2020.
Ved publisering sto setningen «Kritikken om rasisme og antisemittisme ser Rowling ut til å være ganske taus om». Det burde vært nyansert med at J.K. Rowling flere ganger har uttalt seg negativt om antisemittisme. Dette ble opplyst om for publikum i en rettelse i 05.07.2020, selve kommentarteksten ble endret 09.07.2020.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen «Til Rowlings forsvar kan dette tolkes som en litt dårlig spøk, men dagen etter publiserer hun et 3700 ord langt manifest som definerer fem grunner til at hun er bekymret for «den nye transaktivismen». Gjennom manifestet kaller hun transkvinner konsekvent for «biologiske menn» og beskriver hvordan hun mener rom som toaletter og garderober blir mindre trygge ved å slippe inn transkvinner. Dette begrunner hun med ytringsfriheten og mener at hun som feminist ikke kan støtte transpersoner på grunnlag av hennes tro på biologisk kjønn».
04.07.2020 ble dette endret til: «Fire dager etter at tweeten ble publisert, etter en storm av reaksjoner som også inkluderte trusler om vold og lignende, publiserer hun en 3700 ord lang tekst, som av noen er blitt kalt et manifest og av andre et essay, som definerer fem grunner til at hun er bekymret for «den nye transaktivismen». Mot slutten av manifestet beskriver hun hvordan hun mener rom som toaletter og garderober blir mindre trygge ved å slippe inn transkvinner, og beskriver, slik jeg tolker det, transpersoner med kvinnelig kjønnsidentitet som menn. Dette begrunner hun med ytringsfriheten, og mener at hun som feminist ikke kan støtte transpersoner på grunnlag av hennes tro på biologisk kjønn».
Kommentaren har fra publisering vært merket som «kommentar», både på NRK.no, P3.no og i saken, men 04.07.2020 ble presiseringen under skrevet inn for tydeliggjøre dette;
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger, og ser på hvordan man kan møte kunst man har hatt et tett og langvarig forhold til og vokst opp med, når man via sosiale medier oppfatter at kunstneren bak anklages for å ha meninger man selv ikke kan støtte. Skribenten tar med samtaler med to av de som har reagert negativt for å få bedre innblikk i hva de berørte mener er feil med Rowlings uttalelser.»
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «I desember 2019 kom det ut av Maya Forstater hadde mistet jobben på grunn av en rekke transfobiske kommentarer. Forstater mente at biologisk kjønn er uforanderlig, og hun har stilt spørsmål om transkvinner kan regnes som kvinner».
04.07.2020 ble dette rettet til: «I desember 2019 kom det ut av Maya Forstater hadde mistet jobben på grunn av en rekke kommentarer om at biologisk kjønn er uforanderlig, og dermed om hvorvidt transkvinner kan regnes som kvinner».
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «I tillegg finnes det flere diskusjoner om hvordan Rowlings egne verk fremmer problematiske tanker rundt antisemittisme. Noen trekker blant annet fram bruken av negative og stereotypiske skildringer når det kommer til de «grådige» gnomene som jobber i banken, som historisk sett assosieres med jøder. I desember florerte Twitter av kommentarer fra fans som hadde oppdaget dette, og nettavisen Alma, som fokuserer på Jødisk kultur, identitet og hverdagsliv, beskriver at mange ser på karakteristikken som støtende».
04.07.2020 ble dette endret til: «Rowling har også blitt anklaget for at tekstene hennes fremmer problematiske tanker rundt antisemittisme. I fjor ble det blant annet diskusjon bruken av det mange mente var negative og stereotypiske skildringer når det kommer til de «grådige» gnomene som jobber i banken i «Harry Potter»-universet, og nettavisen Alma, som fokuserer på Jødisk kultur, identitet og hverdagsliv, beskriver at mange ser på karakteristikken som støtende».
I første publiserte versjon av kommentaren, i avsnittet om hvordan karakteren Rita Slita er beskrevet, var setningen «Men det blir verre» plassert mellom beskrivelsen av Rita Slitas fysiske fremtoning og at avsnittet om at hun kan forvandle seg til et dyr. 04.07.2020 ble denne setningen fjernet.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «Men om man ser skildringene i lys av hennes siste uttalelser, er det en uheldig beskrivelse». 04.07.2020 ble dette endret til: «Men mange mener det en uheldig beskrivelse».
I første publiserte versjon av kommentaren, i avsnittet om Daniel Radcliffs uttalelse «Hvis du fant noe i disse historiene som du kjente deg igjen i og som hjalp deg når som helst i løpet av livet ditt, så er det mellom deg og boken du leste, og det er hellig», er den påfølgende setningen «Men blir det for enkelt?» endret til «Men holder det for meg?». Dette ble gjort 04.07.2020.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «For virkelig å forstå hva som er problematisk med J. K. Rowling, kom jeg i kontakt med Christine Marie Jentoft (32). Hun jobber som frisør og er en transkjønnet lesbisk mamma». 04.07.2020 ble dette endret til: «For å forstå mer hvordan J. K. Rowlings uttalelser treffer de hun uttaler seg om, kom jeg i kontakt med Christine Marie Jentoft (32). Hun jobber som frisør og er en transkjønnet lesbisk mamma, og har vært aktiv i debatten».
I første publiserte versjon av kommentaren sto sitatsetningen: «I tillegg til å feilrepresentere Forstater-saken og formidle avvist forskning og statistikk, velger Rowling å bruke et veldig spesifikt språk i sitt manifest, som er vanlig å bruke når man kommer med transfobiske utsagn, påpeker Jentoft». 04.07.2020 ble ordet «påpeker» endret til «mener».
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «Dette gir Rowling en makt hun ikke bør ha, påpeker Jentoft. Når Rowling aldri møter noen faktiske konsekvenser, tillater vi henne å fortsette å dele sine hatefulle meninger. – Hvorfor bryr vi oss ikke når hun sier noe problematisk, spør Jentoft». 04.07.2020 ble setningen fjernet.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «Det har også vært en stor debatt rundt det å «slette» J. K. Rowling fra «Harry Potter». Hva om vi bare bytter ut navnet som står på forsiden av boka med noen bedre?». 04.07.2020 ble setningen fjernet.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «Men selv om man ikke helt kan skille J. K. Rowlings utsagn fra verkene hennes, er det til en viss grad mulig å skille henne fra din egen opplevelse». 04.07.2020 ble setningen fjernet.
I første publiserte versjon av kommentaren sto setningen: «Det er allikevel viktig å være klar over hva Rowling har sagt, og hvorfor hennes utsagn er problematiske». 04.07.20200 ble setningen fjernet.
Den fullstendige retteloggen ble publisert 09.07.2020.
