På overflaten er Revocation kanskje nok et teknisk thrash-band som surfer på bølgen sammen med andre amerikanske flinkiser og arbeidsledige metalmusikere. Men neida: her snakker vi om et av scenens mest interessante band.
Dette fjerde albumet deres holder seg til formelen fra sine forgjengere, det vil si enormt velspilt thrash metal, blandet med små doser metalcore (sjekk «Frackened»), progflørting á la Mastodon («Archfiend» kunne vært på «Crack The Skye»), riffing av frekkeste sort og soloer få gjør etter bandsjef David Davidson.
Sjekk for eksempel hvordan «Scattering The Flock» åpner med et death metal-aktig riff, før Davidsons fingre danser ballett over strengene og sender bandet inn i et Lamb of God-riff som får kyllingvingene til å riste på på hver eneste metalbar i de amerikanske sørstatene. Eller hvordan de siste minuttene på «The Gift You Gave» tangerer Gojira i komplisert, men akk så mosh-vennlig riffing.
Mye har blitt sagt på internetten (i hvert fall på de sidene jeg sjekker daglig) om bildet som Revocation la ut av en banjo i studio. Skulle de gå seg helt vill i eksperimenteringens livsfarlige dal? Tullet de med oss selvhøytidelige metalfans? Ingen fare, det lille mellomspillet på Deliverance-strengeinstrumentet bidrar bare til at albumhøydepunktet «Invidious» blir enda litt bedre.
Boston-bandet har overbevist gjennom alle sine album, og denne fjerdeplaten drar videre inntrykket fra gratis-EP-en Teratogenesis EP som ble sluppet i fjor: akkurat nå er Revocation et av verdens kuleste metalband.
Asbjørn Slettemark
NB: Revocation spiller sammen med The Black Dahlia Murder på john Dee søndag 29. september. Det kan fort bli et av høstens metalhøydepunkt.
