– Kort og god aggresjon rettet mot de som trenger det

Verdensrommet – «Siste Gang»

Jeg husker veldig godt første gang jeg hørte musikken til Verdensrommet. Det var som å bli dratt inn i et litt rart, men kult univers jeg hadde helt for meg selv, og det er ikke mange band som klarer å vekke den følelsen.

Siden har duoen sluppet to album og flere singler, hvor de har eksperimentert med uttrykk og sjanger, men samtidig beholdt det som kjennetegner dem: dunkle gitarer og nærmest poetiske tekster som treffer i mellomgulvet nesten hver eneste gang.

Dette gjelder heldigvis også deres nyeste utgivelse, «Siste gang» – en låt om det å ta et farvel, uten kanskje å vite at det er siste gang man sees. Ikke for å være dramatisk, men akkurat det er faktisk verdt å tenke over en gang iblant. «Siste gang» er en fin påminnelse.

Man glemmer det ikke med det første heller, for indierock-produksjonen og den tankevekkende teksten fester seg raskt på hjernen, og repeat-knappen er aldri langt unna.

Anna Nor Sørensen
Programleder i «P3ligaen» og «Absolutt fredag»

Ash Olsen – «Vibekiller»

Du vet når du har gått og irritert deg over en annen persons eksistens over lengre tid? Når du føler for å holde en lang tirade om hvor håpløs det går an å være, kan du hente støtte i noen som vet nøyaktig hvordan det burde gjøres.

Ash Olsen leverer beinhard attityde over en kort låt med minst like hard produksjon. Siden debuten i august 2020 har hun sluppet låter som «Tuttifrutti», og er nå tilbake med sin sinteste singel hittil. «Vibekiller» er kort og god aggresjon rettet mot de som trenger det.

Hennes dype stemme og bestemte linjer oser av autoritet og sammen med trommenes nådeløse slag setter hun samtlige skap på sine respektive plasser. Dette er låten du setter på når du fantaserer om hevn.

Are Kjelsberg Skauby
Journalist i «Urørt»

Stay Young – «Oblivion»

«Do you mind if I smoke when you screw me? Do you mind if I yawn when you come?»

For ein aldeles herleg måte å starte ein låt på! Dei bergensbaserte indierockarane i Stay Young har gitt nytt liv til Micky Faust sin nokså obskure kultklassikar, «Oblivion», frå 1992. Kunststykket å oppgradere ein allereie solid låt er ikkje enkelt, men med skitne shoegaze-gitarar og massiv arrangering, let den både større og betre enn nokon gong.

Det er sjølvsagt utan å gi slepp på originalen sine «feelgood feelbad»-kvalitetar, som får ein til å kjenne seg både dritt, på topp, trist og glad på same tid.

Så anten planen for helga er å forsvinne i seg sjølv eller å ta den heilt ut, er det ingen grunn til å ikkje queue opp «Oblivion» på lommediskoen.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Bianca – «Visjon»

I kveld er det duket for årets «Urørt»-finale. Men jeg har ikke tenkt til å bruke denne lille, friskt fargede blokken med tekst på å snakke opp noen av de tre håpefulle finalistene. Ikke denne gangen.

Isteden vil jeg gjerne bruke anledningen til å informere om at fjorårets finalist Raw B er ute med en helt rå ny låt. Siden finalen i fjor, der hun ble slått av Henrik Felipe, har tenåringen fra Holmlia skiftet artistnavn til bare Bianca, signert med SDKT Entertainment og fortsatt å slippe ambisiøs, frisk hip-hop.

På fengende og selvsikre «Visjon» får vi høre både høre henne sammenlikne seg selv med en cowboy, og komme med lovnader om at hun er i stand til å gjøre om gråsteiner til gull. «Ingenting er umulig», rapper Bianca, og det er så sant som det er sagt. Det finnes ingen tapere i «Urørt»-finalen, bare vinnere, og jeg gleder meg til å høre enda mer.

Eskil Olaf Vestre
Journalist