Dersom man setter på låten «Ocean» av artisten Måd, så er det spesielt én ting man kan legge merke til løpet av de første ti sekundene: den dype stemmen til Maud Strøm Gutterup (23).
Men når undertegnede møter artisten til dette intervjuet, merker jeg meg at pratestemmen langt ifra er like mørk som sangstemmen.
– Helt siden jeg var liten har jeg vært fan av Amy Winehouse og vært veldig fascinert av den stilen å synge på. Etter hvert er det det som har falt seg naturlig for meg.
– Jeg synger ikke veldig «pent» i den forstand. Når folk hører meg, så reagerer de ikke med «ååå, hun synger nydelig», det er mer «hun synger spesielt», liksom.
Og den spesielle stemmen har fått mye positiv oppmerksomhet. Men oppigjennom har ikke alle vært like begeistret.
Altene forstår hverandre
Måd har alltid elsket musikk, og da hun var 12, deltok hun i «MGPjr» i 2013 med låta «Skjera bagera». Fremdeles er det mange som begynner å synge låta når de møter henne.
– Det var helt sinnssykt kult å være med på, men jeg husker jeg var dritnervøs den dagen. Jeg har hatt mareritt senere om at jeg må delta på nytt igjen, sier hun og ler.
Få et gjensyn med «MGPjr»-klassikeren her:
Erfaringen gjorde at det senere ble naturlig å søke seg inn på musikklinjen på videregående. Men det var ikke en like «sinnssykt kul» erfaring.
På barne- og ungdomsskolen var Måd «hun som synger» i klassen, men nå var plutselig klasserommet stappfullt av andre sangtalenter.
– Jeg endte generelt opp med å synge mye mindre i den perioden. Plutselig opplevdes det mer som en lekse enn som hobby.
Fokuset til skolen handlet om klassisk sang og musikal. Det var veldig lite pop, som var roten til hele sanggleden til Måd.
Ikke bare fikk ikke Fredrikstad-jenta sunget sjangeren hun ønsket, hun fikk heller ikke sunget på den måten hun ønsket.
– Jeg ble oppfordret veldig til å synge klassisk, noe jeg syntes var helt grusomt. Det er helt greit at lærerne ville at vi skulle lære oss forskjellige sangteknikker, men det ble for mye av det. For eksempel så måtte man synge klassisk for å ha mulighet til å få karakteren seks på den avsluttende eksamenen.
I klassisk sang blir kvinnestemmen delt opp i tre deler: sopran (lyst), mezzosopran (midten) og alt (mørk). Måd ble alt, og uten at det ble sagt høyt, så opplevde hun det litt som å være nederst på rangstigen.
– Senere har jeg faktisk snakket med flere alter som har hatt samme opplevelse som meg. Flere har mistet litt sanggleden av å være i kor, og noen har til og med mimet. Det virker faktisk som vi altere forstår hverandre.
Hva er pent?
En dag var det musikal som var på timeplanen, og etter litt diskusjon med en lærer hadde Måd fått lov til å synge på sin dype måte denne dagen. Men etter en gjennomgang kom det en replikk fra en annen lærer, som fremdeles sitter i kroppen til Måd.
– Plutselig var det en lærer som sa høyt foran de andre elevene: «Hvorfor synger hun som en mann?» Det satte meg helt ut.
– Det traff en veldig skam i meg selv, læreren påpekte noe jeg egentlig hadde prøvd å skjule. Jeg husker skikkelig følelsen av det.
Måd understreker at det også var noen gode opplevelser med enkelte lærere. På videregående slet hun med å gå fra falsett (svakt og lyst) til fullregister, uten å få en knekk i stemmen.
– De fleste lærerne jeg hadde, prøvde å pusse bort den knekken for at det skulle bli mest mulig rent. Derfor var det så befriende da vi en gang hadde en vikar som syntes den var kul.
– Det er jo subjektivt hva som er pent, også blant sangpedagoger. Men det skumle er at noen ønsker å ta vekk særpreget ditt, for å dytte deg inn i boksen som de synes er fin.
Etter videregående var musikkgleden til Måd så godt som borte. Sang var noe hun gjorde på skolen fordi hun måtte, ikke noe hun gjorde på fritiden fordi det var gøy. Derfor bestemte hun seg etter hvert for heller å studere filmproduksjon.
Det skulle gå flere år før hun gjenoppdaget musikken.
– Følelsen av at jeg ikke sang pent nok, hang igjen lenge. Egentlig henger det fremdeles igjen.
Vokalen utvikler seg hele tiden
Katarina de Brisis er styreleder i Musikkpedagogene Norge og uttaler seg til P3.no som sangpedagog på generelt grunnlag. Hun synes det er synd å høre om opplevelsene Måd hadde på videregående.
– Det er viktig at pedagoger alltid har med seg elevens synspunkter i en sangtime. Hva er målet deres? Hvorfor har de begynt å synge? Samtidig er det viktig å ikke låse seg til en metode, men høre om de vil prøve ut litt ulike stiler.
Når man går på videregående, er nemlig stemmen langt ifra ferdig utviklet, det er den ikke før man er nærmere 35. En stemme trenger lang tid på å utvikles, så det er viktig å gi stemmen god tid, ifølge Katarina.
– Så lenge man behandler stemmen på en sunn måte, så er det ikke noe problem å vise eleven nye muligheter. Men det bør ikke stå i veien for å utvikle den delen av stemmen som eleven er mest nysgjerrig på.
Sett i ettertid opplever Måd at hun også lærte mye viktig på videregående. I dag har hun flere stemmeteknikker i verktøykassa hun kan bruke.
– Men jeg fikk ikke den anerkjennelsen til å synge på min måte som jeg trengte. Og da jeg ikke mestret de andre metodene, så følte jeg at å drive med musikk ikke var noe for meg.
Gleden gjennom krangling
Heldigvis for Måd fikk hun seg en kjæreste som ønsket å studere musikk. Lukas Vattekar Segerbland står i dag bak DJ-navnet Vager og produserer låtene til Måd.
Å ha en produsentkjæreste har gjort at hun har kunnet leke seg med musikken uten at det har blitt så alvorlig. Fem år etter hun gikk ut fra videregående, satser hun nå endelig på musikk igjen.
– Egentlig har jeg og Lukas prøvd å lage musikk sammen i flere år, men det har alltid endt med krangling. Det tok 4–5 år før vi klarte å lage ferdig en låt vi ble fornøyd med.
Men nå har paret endelig knekt koden og er klar for å slippe Måd sin første EP.
Låta «Ocean» har gjort henne til «Månedens Urørt» i mai.
– Det beste med å jobbe med Lukas er at han er veldig opptatt av å vedlikeholde min sound. Selv om låtene har ulike uttrykk, er særpreget i stemmen min i fokus.
ANDRE «MÅNEDENS URØRT» I 2024:
