Petter Vågan skjuler seg bak et av de mest interessante, lokale navna på årets Pstereo-plakat. Som The Fjords har han gitt ut EPen All In og den helt ferske låta «Almost Real»; utforskende, elektroniske poplåter med fengslende kvaliteter.
Live har Vågan med seg ytterligere tre musikere på scenen. Selv står 30-åringen for gitar og vokal, med seg har han besetning på bass, trommer og synth. «All In» åpner ved at Vågan spiller med bue på gitaren. Deretter kobler trommer og elektronikk seg på, og det blir fort klart at den filmatiske elektronikaen fungerer strålende også live med fullt band.
Særlig trommis Kim Christer Hylland gir låtene noe ekstra fra scenen, særlig gjennom den utagerende, postrock-aktige avslutning på låtene «Capgras Delusion» og «Silhouettes».
Låtene til The Fjords er som en reise gjennom storslåtte landskap og storfullt hav. Det er basstungt og dirrende vakkert. Vågans dype vokal er trygg og desperat på samme tid og gir låtene nerve. Jeff Buckley blir ofte nevnt som referanse, men musikken har også fellestrekk med så forskjellige navn som Madrugada, Sigur Rós, Hanne Kolstø og, tidvis, Tom Waits.
Til tross for noen lydmessige utfordringer og det faktum at den nye singelen «Almost Real» ikke kommer til sin rett live; The Fjords’ tre kvarter lange sett holder imponerende høy kvalitet med tanke på at de ennå ikke har utgitt noe album, og har begrensede mengder materiale. «Holy Water», deres klart beste låt, blir høydepunktet også live, sammen med avslutningen «Silhouttes», som kulminerer i en fyldig, euforifremkallende utblåsning.
Det noe platte bandnavnet til tross; det er ingen tvil om at The Fjords fortjener oppmerksomhet også utenfor hjembyen. Musikken er som skapt for årstida som ligger foran oss – og det kan komme til å skje store ting med bandet innen neste festivalsommer.
Trine Aandahl
