Uke 46:
Alice Refsdal:
The Wombats – «Turn»
Det er en stund siden jeg har hørt på The Wombats, men låta deres «Moving to New York» fra 2007 har definitivt vært med på å slite ut høyttalerne mine opp gjennom årene. Nok en gang skyter gitar-pop og en sår mannsstemme mot meg. Denne gangen er låta en av dem som vekker den gode melankolien. Du vet, den du gjerne hilser på og smiler til over en kopp varm te. Og jeg gleder meg allerede til all dansinga jeg skal gjøre, alene i stua, mens denne står på full guffe.
Peder Haugfos:
Temporary – «Now»
Et folk-inspirert popband med elektriske gitarer og stemningsfulle harmonier som kan minne om både Tallest man on earth og vår egen Jonas Alaska. Dette er en oppløftende låt som passer godt nå som høsten går over i vinter. Temporary er en duo bestående av de 23 år gamle Jonas og Mikael fra Hitra og Oslo. Mer av musikken deres er å finne i P3 Urørt sitt univers.
Ruben Gran:
Panda Bear – «Dolphin»
Noen ganger, når vinden uler og kulda setter inn, bør man skru opp varmen og pakke seg inn i en stor myk sang. Som en dyne. Men, det går ikke. Du kan ikke, fysisk, være i musikk. Noen sanger gir meg imidlertid en intens lyst til akkurat det. Jeg aner ikke om det finnes et navn på det behovet, eller om det er diagnoser for slikt. Det jeg derimot vet er at Animal Collective-medlemmets siste solodrypp pirrer nettopp den lysten. Stemmen hans er like smektende som produksjonen er smekker. Ses når jeg kommer ut.
Sade – «The Big Unknown»
Når Sade Adu åpner munnen står – i hvert fall min – verden stille. Man hører bare de ømme, intense men rolige pustene av… fuckings Livet Sjøl. Litt slik er stemmen, auraen og tilstedeværelsen til Sade også. Som den roligste stormen du kan befinne deg i. Og der er det alltid vidunderlig å være. Selvfølgelig styrkes den følelsen av at det sjelden kommer musikk fra denne kanten i moderne tid (åtte år siden forrige album, Soldier Of Love, nå). Da er det høytid i min stream når det kommer filmmusikkspor (til The Widow) som dette storslagne kjærtegnet.
Aksel Auhtén Korneliussen:
Hollywood – «Manikin»
Supertrioen Jonas Alaska, Billie Van og Mikhael Paskalev har lenge samarbeidet på hverandres soloutgivelser, men har nå slått seg sammen til bandet Hollywood. Manikin oser av deilige 80-tallssynther, noe av den kuleste basspillinga jeg har hørt på lenge og ikke minst tre veldig dyktige vokalister som alle bidrar med hvert sitt særpreg til låta. Samtidig som at singelen er som å få en bøtte nostalgi slengt i trynet, er det likevel mange originale ideer ute å går, noe som gjør den vanskelig å ikke digge. Jeg merker at jeg vil ha mer musikk fra Hollywood, men frem til neste utgivelse får vi bare nøye oss med Manikin på repeat.
Ali Soufi-Grimsrud:
Birdman + Jaquees – «Anythang»
R&b-fans, foren eder. Birdman har helt rett når han sier at Lost At Sea 2 er «en vibe». Få skjær på dette silkeglatte 14-spors-albumet, og hovedrolleinnehaver Jaquees sin stemme får skinne gjennom denne buketten av sexy spor til sengeknirk-aktivitet. «Anythang» er en akkurat passe nedpå r&b-godbit med nydelig pianoklimpring med tilhørende blodfrisk bass, snerten hihat og Jaquees veldig r&b-ete stemme. «It’s that Rich Gang lifestyle», som Birdman sier.
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
