– Jeg hadde jo tydelige merker på hele kroppen. Men til og med da, der i min egen stue, så løy jeg til politiet.

Det har gått flere år siden hun kom seg ut av forholdet, men traumene henger fortsatt i. Det gjør fortsatt vondt å snakke om.

Karoline (30) sitter hjemme i sofaen. Det er kaldt ute, hun har tent lys og fyrt i peisen.

– Jeg sa til politiet: «Dette er første gang han slår meg. Han har aldri gjort det foran barna.» Midt oppi alt det var jeg livredd for hva andre skulle tro og tenke, sier hun.

Med rolig, kontrollert stemme prater Karoline seg gjennom historien sin.

Om fyren som, ifølge Karoline, alltid hadde vært til stede i kommentarfeltet hennes på sosiale medier, og som hun til slutt bestemte seg for å gi en sjanse. Om hvor sjarmerende og annerledes han var enn andre menn hun kjente. Om hvordan han raskt ble kjæresten hennes og flytta inn hos henne.

Og om da han begynte å slå henne.

Karolines eks innrømte fem tilfeller av vold mot henne og ble for det dømt for fem kroppskrenkelser for noen år tilbake.

I retten forklarte han at han blant annet hadde slått henne i ansiktet med flat hånd, tatt kvelertak på henne og dratt henne langs gulvet.

Karolines ekskjæreste har fått mulighet til å svare på påstandene i denne saken. Gjennom sin advokat svarer han at han i lang tid har forsøkt å legge saken bak seg, men at han konstant blir minnet på den.

Les hele svaret fra ekssamboeren her.

Overlevde fra dag til dag

Karoline og ekskjæresten møtes i januar. Hun sier at hun allerede i april samme år forsøker å dra fra ham. Hun ber venner om hjelp til å komme seg ut av forholdet, men ender alltid opp med å dra tilbake.

– Og volden bare fortsatte. Jo mer jeg hadde godtatt, jo grovere ble den. Han ble mer hardhendt, og volden ble mer risikofylt, forteller hun.

Karoline lærer seg teknikker for hva hun skal gjøre når mannen blir voldelig. Hun blir slapp i kroppen, gjør ikke motstand og prøver å unngå å gråte. Hver minste lille ting kan være en provokasjon, sier hun.

I denne perioden lever hun kun på adrenalin. Hun har konstant høy puls og klarer bare å fokusere på å overleve.

Karoline er overbevist om at hun kommer til å bli drept. Hun frykter for både sitt eget og babyen sitt liv.

– Det eneste jeg tenkte på, var at denne babyen må jeg gi fra meg eller levere et sted, og beskytte den, forteller hun.

På butikken tar hun seg i å se seg rundt etter noen hun kan gi babyen sin til.

– Jeg tenkte så mye rart. Kanskje jeg kan gi babyen til en dame der og si at hun må ta den? beskriver hun.

Flere ganger er Karoline hos legen eller på legevakta med skadene etter voldsepisodene, sier hun. Mannen er alltid med henne og rundt henne, og hun føler seg konstant overvåket.

– Jeg følte ikke at jeg kunne tenke mine egne tanker, engang, for da spurte han hva jeg tenkte på. Det var så intenst, sier hun.

Så kommer denne høstkvelden.

Planla å dra

Den natta har Karoline vært våken og planlagt hvordan hun skal ta med seg barna og forlate mannen. Hun finner opp en historie om at hun skal få besøk av en venninne.

Mannen gjennomskuer henne, og planen hennes blir avslørt.

I retten forklarte han at det oppsto en krangel fordi hun hadde bestemt seg for å flytte fra ham. Han forklarte at han ble sint og tok kvelertak på henne, klemte inn kinnene hennes og tok tomlene over øynene hennes og presset inn.

Alt dette skjer mens Karoline holder babyen.

– Da fikk jeg et ekstra gir som jeg aldri hadde hatt før. Jeg bare holdt den babyen så hardt fast, og tenkte at «nå skal han ut», forklarer hun.

Til slutt går ekskjæresten ut av leiligheten, forteller Karoline.

Da plukker hun opp mobilen og ringer nødnummeret.

I retten ble det vist fram bilder av Karolines hals og rygg. I tillegg forklarte en politibetjent seg. Han beskrev at Karoline hadde tydelige merker fra volden på halsen og i ansiktet.

Politiet oppretter sak på stedet, og samboeren settes i varetekt med en gang.

Karoline og babyen fraktes til krisesenter. Der bor de i flere uker.

– Følte livet mitt sto i fare

Karoline har levd i helspenn over lang tid. På krisesenteret skvetter hun av hver minste lyd. Hun sover med klær på og holder seg mest på sitt eget rom.

– Selv om han var i varetekt flere mil unna meg, levde jeg som om han var i rommet, sier hun.

Når kroppen endelig begynner å slappe av, skal Karoline og babyen ut fra krisesenteret og tilbake til leiligheten sin.

Samtidig slippes ekskjæresten ut fra varetekt. Han vet hvor Karoline bor, og hun sier hun er redd for at han skal straffe henne for å ha gått til politiet.

– Én ting var forholdet og den fysiske smerten og psykiske volden. Men da jeg kom hjem i min egen leilighet, alene med barna, det var da jeg følte at livet mitt virkelig sto i fare, forklarer hun.

Månedene går, og saken etterforskes. Karoline møter i flere avhør. Eksen bryter flere besøksforbud og fortsetter å kontakte henne. Hun er hele tiden på vakt og redd for at han skal dukke opp.

I en e-post til NRK skriver ekssamboerens advokat at det ble dokumentert omfattende kontakt mellom han og Karoline, hvor det flere ganger var hun selv som kontaktet mannen. Les hele svaret her.

Så oppdager Karoline flere profiler på sosiale medier som prater høyt om partnervold. Hun snakker med andre som har blitt utsatt for det samme.

Etter hvert bestemmer hun seg: Dette skal hun ikke være stille om.

Hjemme i stua tar hun opp mobilen. Hun ser inn i kamera og begynner å snakke.

Først handler det om hverdagslige ting, som hvordan det ser ut i leiligheten hennes eller hva hun spiser til middag. Videoene legger hun ut på Snapchat, og raskt begynner antallet følgere å vokse.

Hver dag har hun en egen gjeng som venter på henne om morgenen, og som sender henne meldinger om hun ikke legger ut noe. Nå er det noen som vet hvor Karoline er hver eneste dag.

Nå er det noen som vil reagere hvis hun blir drept.

Lovens mildeste form for vold

I utgangspunktet ble Karolines eks anmeldt for vold i nære relasjoner. Seks måneder etter at han slapp ut av varetekt, ble denne saken henlagt. Politiet valgte heller å opprette sak på fem separate kroppskrenkelser.

Jørn Jacobsen er professor i jus ved Universitetet i Bergen. Han forklarer at straffeloven består av det man kaller allmenne forbrytelser og straffebud for mer spesifikke situasjoner.

– Kroppskrenkelse er en allmenn forbrytelse, fordi den beskriver en type krenkelse som er uavhengig av situasjonen.

Dette er den mildeste formen for vold i straffeloven, sier han.

Kroppskrenkelse er å utøve vold mot en annen person eller på annen måte krenke hen fysisk. Det kan for eksempel være slag, spark, dytting eller andre fysiske angrep som ikke fører til skade. Dette er altså uavhengig av om det skjer på en bar, på butikken eller i hjemmet.

Straffen for en kroppskrenkelse kan være bot eller fengsel i inntil ett år.

– Så har lovgiver ønsket seg å ha en spesialregulering for krenkelser som skjer i nære relasjoner. Det straffebudet skiller seg fra kroppskrenkelser på flere måter, forklarer Jacobsen.

Straffeloven § 282 handler om mishandling i nære relasjoner. Dette innebærer å «ved trusler, tvang, vold eller andre krenkelser gjentatt mishandle en annen person».

Dette har ei strafferamme på opptil seks år i fengsel.

Her er det ikke avgjørende at man har blitt utsatt for fysisk vold, men heller at det har blitt etablert et slags regime hvor offeret har følt seg utrygg. Her kan det også være snakk om trusler eller frihetsberøvelse. I tillegg må man være i en nær nok relasjon. For par betyr det at de enten må være gift eller samboere – det er ikke nok å bare være kjærester som ikke bor sammen.

– Da blir det jo diskutert om hva man skal regne som en nær relasjon. Noen mener for eksempel at kjærester bør være med, selv om man ikke bor sammen, eller at man skal utvide til også å inkludere tanter og onkler, sier Jacobsen.

Han understreker at det også skal være en høy terskel for å ta i bruk § 282, fordi strafferamma er høyere.

For Jacobsen er det ikke ukjent at saker som handler om partnervold, ender opp som kroppskrenkelser i rettssystemet. Noe av grunnen handler om bevis, tror han.

– Utgangspunktet for påtalemyndigheten er at man skal være sikker i sin sak, og at man skal kunne bevise ut over enhver rimelig tvil at det er begått en straffbar handling før man tar ut tiltale. Man kan kanskje se blåmerker av et slag, mens mishandling i nære relasjoner krever et større bilde. Det kan gjøre saken mer krevende å bevise, forklarer han.

Fikk strafferabatt for å tilstå

Karolines ekskjæreste ble dømt for totalt fem tilfeller av kroppskrenkelser mot henne.

I samme rettssak ble han også dømt for en rekke tilfeller av svindel mot andre.

Han tilsto både de fem voldsepisodene mot Karoline og svindelen.

Derfor fikk han trukket fra deler av straffen sin.

Han fikk også trukket fra tid på fengselsstraffen sin etter ei rettspsykiatrisk erklæring hvor han ble regnet som lettere psykisk utviklingshemmet.

Eksen fikk totalt 120 dager fengselsstraff for disse lovbruddene, men 50 dager ble trukket fra for tiden han hadde sittet i varetekt. I tillegg måtte han betale 55.000 kroner i oppreisning, ei erstatning for ikke-økonomiske tap, til Karoline.

Retten la til grunn at Karoline hadde levd i et samboerskap med konstant frykt for egen helse og frykt for hvilke konsekvenser volden mot henne skulle få for barna. Retten konkluderte med at de traumene og skadevirkningene hun beskrev, skyldtes volden hun hadde blitt utsatt for.

«Hvert av kvelertakene representerte et betydelig skadepotensial og fornærmede har forklart at hun ble svært redd når dette pågikk og fryktet for sitt liv. Ved straffutmålingen må det også legges vekt på at handlingene er å anse som uprovoserte, og har skjedd med en slik hyppighet at fornærmede har levd under vedvarende frykt for vold i sitt eget hjem», står det i dommen.

I retten var Karoline og ekskjæresten uenige om hvor grov volden var.

For eksempel mente Karoline at han ved flere tilfeller hadde sagt at han skulle drepe henne, noe han ikke erkjente.

Mannens advokat svarer at han nekter for at det har skjedd vold- og trusselhendelser mellom de to utover det han tilsto i retten, noe heller ikke retten fant bevismessig grunnlag for i sin dom. Les hele svaret her.

I dommen sies det at Karoline forklarte seg «detaljert og troverdig om voldshendelsene». De valgte likevel å se bort fra Karolines forklaring fordi hun hadde løyet tidligere. Hun ble spurt om det hadde vært noen kontakt mellom henne og eksen etter at han ble pågrepet.

Da sa hun nei – selv om bevisene senere viste at de to hadde hatt kontakt.

«Etter rettens vurdering er dette såpass svekkende for hennes generelle troverdighet at det også må få betydning for bevisvurderingen knyttet til hvilke voldshendelser som har funnet sted. Retten finner derfor ikke grunnlag for å dømme for voldshandlinger som går ut over det tiltalte har erkjent», sies det i dommen.

– Jeg turte ikke å fortelle politiet om at han kontaktet meg i starten. Han hadde kontaktet meg, og sa at hvis du forteller det her, så dreper jeg deg, hevder Karoline.

– Så da jeg ble spurt om det i avhør, sa jeg: «Nei, han har ikke kontaktet meg, og vi har ingen kontakt.» Så ble det brukt mot meg i all tid etterpå, mener hun.

Ekssamboerens advokat skriver til NRK at Karoline hadde anledning til å si dette til retten dersom det var slik at hun ikke turte å fortelle det til politiet.

– Det vises i forlengelsen av dette til at man som vitne i en straffesak plikter å forklare seg sant – i den utstrekning man velger å forklare seg, skriver advokaten.

Les hele svaret her.

Ikke død enda

Selv om forholdet tok slutt for flere år siden, er Karoline fortsatt preget av volden. Hun drar ikke ut med venninner, hun går ikke tur alene, og hun legger ikke babyen sin ute i vogna for å sove.

Hun går jevnlig til psykolog for å få hjelp med traumene sine.

– Hvordan ser du for deg framtida?

– Jeg skal overleve.

Karoline stopper opp og smiler forsiktig.

– Jeg klarer å leve på minimum, men jeg har blitt fratatt livet mitt. Barna mine har blitt fratatt mange år med barndom på grunn av en syk mamma. Vi har blitt fratatt friheten vår, sier hun.

– Men etter flere år kan jeg bare se positiviteten i det å leve litt simpelt, for jeg er jo ikke død ennå.

Etter at eksen hennes slapp ut av fengsel, har han ikke hatt besøksforbud mot Karoline. Årsaken er, ifølge Karoline, at han ikke har vært truende. Hun mener likevel at han følger med på henne.

De to bor i samme område, og Karoline kan fortsatt møte på ham på butikken eller rundt der hun bor, hevder hun.

– Det er jo mange som føler skam over det, at de kjenner seg tryggere i perioder hvor voldsutøver er litt «mye» og «på». Når han bryter besøksforbud og sender meldinger, så føler vi en form for kontroll, forklarer hun.

– Det er aller verst når det er helt stille. I mitt tilfelle ser jeg ham jo ofte, så jeg vet at jeg overhodet ikke er glemt.

Ekssamboerens advokat skriver i en e-post til NRK at han ikke har oppholdt seg i nærheten av boligen hennes. Advokaten skriver også at retten ikke fant grunnlag for å forlenge besøksforbudet, og at det ikke var noen grunn til å tro at mannen ville begå nye straffbare handlinger mot henne. Videre sies det at de to bor på et lite sted, og at det er umulig å ikke møte på hverandre av og til.

– Dette er ikke ensbetydende med at min klient søker å oppsøke henne på noen som helst måte, skriver advokaten.

Les hele svaret her.

Et eget lite samfunn

I dag er Karoline aktiv på sosiale medier. Hun driver flere podkaster om blant annet partnervold, og har en solid følgerskare.

– I ettertid har jeg skjønt at det ble min form for beskyttelse, at noen ventet på meg hver dag, forklarer hun.

For henne har det hjulpet å være åpen om hva som har hendt henne. Gjennom sosiale medier har hun kommet i kontakt med hundrevis av kvinner som har blitt utsatt for vold. De har egne Facebook-grupper, deler erfaringer med hverandre, og står sammen i glede og sorg.

Karoline sier at flesteparten av dem som følger henne på sosiale medier er kvinner som selv har blitt utsatt for vold. Mange av dem kjenner seg forsvarsløse, og lever med mye frykt.

– Si at 10.000 av de som følger meg er kvinner utsatt for vold. Da det var en bølge med partnerdrap i fjor, så satt det 10.000 kvinner der ute som trodde at de skulle bli drept, forklarer hun.

Selv kjenner hun at det gjør vondt når andre kvinner kontakter henne og sier at de har anmeldt partneren sin for vold.

Karoline vet hvor vanskelig det er å i det hele tatt komme seg til rettssak. De færreste av dem hun snakker med kommer seg dit, sier hun.

For henne har det likevel hjulpet å være åpen om hva som har hendt henne.

– Jeg har fått veldig mange venner rundt omkring i Norge. Vi får ikke møttes fysisk, men at vi har den kontakten gjør at vi får den styrken til å klare oss gjennom den prosessen her, sier hun.

Saken ble publisert 26.01.2025.