Norges Speiderforbund arrangerer hvert år, i samarbeid med Flyktninghjelpen, en egen innsamlingsaksjon – Speideraksjonen.
Det var trist å høre jenter på min egen alder fortelle om fremtidsdrømmene sine, som både jeg og de visste at de aldri ville få muligheten til å oppfylle.
Formålet er å samle inn penger til et utvalgt land hvor Flyktninghjelpen allerede er på plass i feltarbeid.
I 2011 går pengene til Liberia, og i den forbindelse reiste Monica Langen i august i år til landet, som en del av Speideraksjonens reporterteam, for å se hvordan pengene blir brukt.
Dette er hennes erfaringer fra turen.
Lovetta Koffa, 13 år
Lovetta Koffa (bildet) er 13 år og bor i slummen West Point, i Liberias hovedstad Monrovia. Hun bor sammen med sin bestemor, tante og to kusiner på et lite rom i et skur med blikktak. De har ikke kjøkken eller bad, alt annet enn soving gjøres utendørs. Faren bor et annet sted i slummen, men arbeider ikke.
Mange i Liberia har ikke noe å fylle dagene med. Da er alternativet å drive dank. Sitte i ro uten å gjøre noe. Ikke arbeide eller drive med jordbruk. Her i Norge virker tanken uvirkelig, men de klarer faktisk å ikke gjøre noe. «He does nothing» var svaret da vi spurte hva faren jobber med. «I did nothing» var svaret vi fikk da vi spurte ungdommene på YEP-sentrene om hva de gjorde før de begynte å studere.
Lovetta gjør noe. Hun går på markedet hver dag og selger kala, noe som ligner på kaker, som en annen dame baker. På en god dag tjener hun nesten ti norske kroner. Det skal rekke til mat for familien på fem. Lovetta har aldri gått på skole, men har lært å stave navnet sitt av venninnen Mercy som går på skole i West Point.
Speiderengasjement
– Jeg har alltid vært veldig eventyrlysten, og vært aktiv i speideren i nesten ti år, og har brukt mye tid på å engasjere meg, forteller Monica Langen.
I tillegg til speidere som lager show og bærer bøsser rundt i landet, får TV-aksjonen NRK en pengegave på 100 000 kroner fra Norges speiderforbunds Vær beredt-fond.
Den 20 år gamle journaliststudenten fra Røros har vært aktiv i speideren i nesten ti år, og hun har tidligere deltatt på internasjonale speiderseminar i Danmark og på Island, for å snakke om speideres engasjement på tvers av landene.
– Det var helt utrolig å få muligheten til å reise til Liberia nå, sier Monica, som er den yngste som noen gang har fått reise med Speideraksjonens delegasjon.
Sterke møter
I løpet av ti dager fikk de møte lokalbefolkningen og se arbeidet Flyktninghjelpen gjør i praksis.
– Vi besøkte blant annet to skoler drevet av Flyktninghjelpen. Jeg deltok i undervisningen av jenter på min egen alder, som gjerne hadde født tre barn allerede, og de kunne hverken lese eller skrive.
Take me to where you are from.
Kontrastene ble store når Monica noen dager i forveien hadde besøkt slummen, og møtte de som fortsatt ikke får gå på skole.
Vi har parkert våre to store biler utenfor et supermarked på Broad Street i Monrovia. Vi har egne sjåfører og egen guide med oss til enhver tid. Vi stoppet her for å handle noe brus og småmat i butikken. Utenfor står 10-12 gutter fra cirka 13 til 22 år, og alle vil selge ferske høner, ferske kreps og bananer.
Jeg gikk ut av bilen og begynte å snakke med en som holdt i noe gress. Det ble brukt til å pakke inn vårløk og andre grønnsaker som skulle selges. Kompisen hans kommer bort og sier til meg:
-Take me to where you are from.
-Norway?
-Yes, take me with you. I want to leave.
-Why don’t you want to be here in Liberia?
-We do nothing. Just sit on the street. No job, no school.
-Do you want to go to school?
-Yes! Education, sier han og tar frem et ark fra baklommen.
Han bretter det høytidelig ut og viser meg. Det står «Beaver School» og det oppfordres til å ta utdanning. Videre inn i heftet, som er to sammenstiftede a4-ark, står prisene per semester. Det koster fra litt under 1000 dollar til opp mot 1800 dollar. Altså fra 6000,- til cirka 10.000,- for å gå på skole i halvåret.
-It’s expensive, sier jeg, sjokkert over de stive prisene.
-Yes, money is power. I can not afford school. Take me with you, I want to leave!
Så kommer de som har vært på innkjøp, ut av butikken. Vi må dra videre. Det er ingenting jeg kan bidra med. Jeg føler meg så hjelpesløs, men skulle ønske jeg kunne gitt guttene på gata alt de så virkelig fortjener.
Verden er urettferdig. Jeg tar ham på skulderen og med tungt hjerte, og den største klumpen i magen sier jeg farvel. Når jeg går derfra krysser jeg fingrene og ber en stille bønn for at de en gang i fremtiden skal få oppfylt sine håp og drømmer.
Hawa Paul, 23 år
Hawa er i en alder av 23 år alenemor til tre barn, og en av jentene Monica møtte.
Hawa Paul, er 23 år og har tre barn – Salie (7), Konah (5) og Varney (2). Barnefaren stakk av når Hawa gikk gravid med siste barnet, og resten av familien hennes døde i borgerkrigen. Hun går på Flyktningehjelpens YEP-skole for ungdommer mellom 14-25. De færreste av barna og ungdommene har gått på skole før, og lærer helt elementære ting som å stave navnet sitt og plusse sammen to og to. De lærer også et fag som de kan livnære seg av når de går ut av skolen etter et år.
Hawa lærer å flette og håper hun kan livnære seg og barna på det når hun er ferdig på skolen. Hun fortalte at hovedgrunnen til at hun hadde muligheten til å gå på skolen, er at de har barnehage der og hun og barna får gratis lunsj. Hun har ikke mulighet til å ikke dra på skolen. Da får de ikke mat. Skolegangen er gratis og ungdommene går en lysere fremtid i møte når de har fått muligheten til å gå på skole.
– Hvis vi prøver å sette oss inn i hennes situasjon vil vi føle det helt håpløst. Det var så imponerende å se den pure gleden og motet hun hadde i hverdagen. På tross av alt hun har opplevd, så smiler hun hver dag.
Flyktninghjelpen gjennomfører både yrkesopplæring og utdanning som et ledd i gjenoppbyggingen av Liberia.
– Infrastrukturen er veldig dårlig, veier er ødelagt og midlertidige militærbroer står fortsatt, ti år etter at de ble satt opp, og borgerkrigen var over i 2003, forteller Monica.
Tenåringsgraviditet og korrupsjon er en del av hverdagen, og veien til kriminalitet er kort for ungdommene som bare driver dank.
– Tørr å bry deg!
Monica fikk se på førstehånd hva Flyktninghjelpens arbeid bidrar til, og hvordan spesielt tilbudet til ungdommen påvirker hele samfunnet.
– Gir du penger til Flyktninghjelpen så støtter du en veldig god sak. Det er utrolig å se hvor mye de får til. Utdanningstilbudet til ungdom forandrer hele samfunnet på sikt, og bygger opp landet igjen, sier hun.
Oppholdet i Liberia var tøft, men ga allikevel mersmak, og Monica oppfordrer alle til å bidra med det de kan.
– Det er viktig i vise samfunnsengasjement, og tørre å bry seg om andre, oppfordrer Monica. Det flyktninger opplever er så langt fra vår hverdag, men jeg vil veldig gjerne reise mer, og spesielt når man får gjøre noe så viktig som dette, og jeg ser at det hjelper, avslutter 20-åringen.
Monica stiller i P3s studio på Rådhusplassen, søndag kl. 11.00.
Auksjoner: Privatkonsert med Kvelertak! | Vær programleder for P3aksjonen | Sløyfa til Solbakken | Effektpedal fra Greni | Signerte drakter fra eliteserien | Rappeller med Stordalen | Minister for én dag | Fam Irvolls design | Half sleeve tattis
Se også: Programmet for P3aksjonen | Ken har vært i Sudan | – Bli forbanna!
