– Mamma kan vente seg ein telefon i løpet av helga

Thea & The Wild – «Rip tide»

At Noreg har noko gåande for seg når det gjeld americana og folkinspirert indie er ei kjent sak, men hjelpas, eg visste ikkje at retninga skulle passe Thea Glenton Raknes så godt.

Ho er eit slikt namn som har dukka opp her og der det siste tiåret og medan det alltid har vore kjekt å høyre frå henne, er det ekstra kjekt å høyre at musikken hennar har modna saman med henne.

Større instrumentering, meir dynamikk og organiske lydbilde. I det heile tatt meir storslått. Sånne ting som går rett heim hjå ein indiefantast som er svak for smått pompøse grep.

Det er noko veldig euforisk over dette, sjølv om teksten kanskje ikkje speglar det. Dette er musikken eg skal sette på under alle road trips og generelle heng den neste tida.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Eirik Aas + Avgvstvs – «Rockstar»

Eirik Aas og Avgvstvs vil leve slik Post Malone sa det i 2017: De skal ligge med damer, bli fucked up på fest og føle seg som rockestjerner. Men i motsetning til den legendariske låten til Posty, så er dette ydmykt og jordnært.

«Ikkje selvstendig, må ha min fucking family» åpner Eirik Aas med i denne fornøyelige sensommerperla. Bergensrapperen bruker enkle og avslappede rimmønstre som fungerer som en perfekt kontrast til når Ullern-rapperen Avgvstvs speader det opp i sitt vers på slutten av låten.

Jeg trenger å høre en akustisk liveversjon av denne! Vi trenger bare kassegitaren og vokalen til Eirik Aas og Avgvstvs. Gjør det i en fiskesjark eller et eller annet fredelig sted. Det kunne fort blitt helt overlegent.

Espen Roness
Journalist

Han Herman – «Howl»

Fenomenet Han Herman synger rett og slett helt magisk. Det er så digg for sjela å få tonene til 21-åringen inn i ørekanalen. Når sarpingen drar på i refrenget stiger gåsehuden.

«Howl» er låten som vil gjøre den kommende høsten helt magisk. Jonas Gahr Støre sier at høsten blir krevende for mange. Men selv om lommeboken blir trangere betyr ikke det at livsnerven vår også må blir det.

I høst skal krølltoppen spille på både Vill Vill Vest og by:Larm. Sjekk han ut dersom du er der. Da kan du om noen år si setningen: «Jeg så Han Herman før han var headliner på Øya, før han sang i bryllupet til Ingrid Alexandra og før han åpnet vinter OL i Oslo».

Espen Roness
Journalist

Hanne Mjøen – «I never told you»

Eg har omtalt Hanne Mjøen her før. Gjekk hardt ut om at ho burde hatt Kongens fortenestemedalje for sitt bidrag til popmusikken og greier. Det har ikkje skjedd enda, men det er ei meining eg framleis står ved. Og Harald har framleis tid til å gjere noko med det.

Mjøen har gitt ut mange knallsterke låter dei siste åra, men det er først i det siste eg har oppdaga at det finst ein Hanne for kvar anledning. Vil du sette på diskokula frå Clas Ohlsson og ha nach-rave heime i stova di? Sett på After Hours-remiksen av «My Last Song». Eg lovar at du aldri blir lei av det «fuck-me-up»-droppet der. Eller kanskje du heller vil sitte dagen derpå og drive med litt introspeksjon? Vel, Hanne har no gitt oss «I Never Told You».

Låten handlar om alt vi held inni oss og ikkje vil fortelje til andre. For Gud forby om vi blir sett på som svake, eller belastar andre med problema våre. «I Never Told You» får deg til å ville gjere noko med problemet, og berre fortelje dine mørkaste hemmelegheiter til folk. Eg skal spare dykk for mine i denne spalta, men kanskje mamma kan vente seg ein telefon i løpet av helga.

Vi har ein del gode popstemmer i Noreg, og Hanne Mjøen er absolutt i øvre sjikt. «I Never Told You» er ikkje det mest eksperimentelle ho har gjort. Men med ein fengande electronica-produksjon frå Hampus Lindvall og eit av hennar beste refreng til dags dato, så treng vi strengt tatt ikkje meir.