De siste årene av Holstens karriere har vært definert av overgangen fra engelsk til norsk. Alle anmeldelser, presseskriv og intervjuer streifer innom det.
– Jeg synes det er veldig sjarm med språket vårt, hvor nakent og direkte det blir kontra det å synge på engelsk, sa han i forkant av «P3 Gull» i 2021.
Holstens «Smilet i ditt eget speil» ble kort tid etterpå kåret til årets låt, både av P3 og Spellemannprisen, og viste akkurat hvor godt artisten kan treffe på norsk.
Senere har «Bare når det regner» og «Slå hjerte, slå» truffet samme nerve og toppet listene. Det er låter som sier det slik de fleste føler, når melodramatikken tar deg med storm.
På hans nyeste utgivelse blir det derimot tydelig hvor intetsigende språket vårt kan være.
Store, tomme ord
Holsten slo igjennom på norsk med «Hvis verden» med Frida Ånnevik. Dette coveret av «If the world was ending» vant årets låt under Spellemann i 2020. Siden den gang har det stort sett handlet om de store ordene og de store følelsene.
Albumet «Gå bli lykkelig, du» er ikke et unntak.
Chris Holsten lar kjærligheten, sorgen og andre vanskeligheter ese ut med strofer som Jeg skal elske deg som ingen andre / om verden stopper opp har vi hverandre på «I et annet liv» og Jeg vil bare holde rundt deg / om og om igjen på «Om og om igjen».
Men det er få tilfeller på albumet der det høytidelige går det uhøytidelige i møte, både i tekst og melodi.
«Unge til vi dør» er en lang rekke innholdsløse linjer. Det er faktisk så påfallende at et utdrag fra teksten ikke blir nødvendig, det er bare å lytte til ti vilkårlige sekunder.
Og hvis det da skal handle om å skru av tankene, lene seg tilbake og la melodien lede an, da er det som en tre minutters oppbygning til «Shut up and dance» av 2010-legendene Walk the moon.
«Etasjen over» formidler en Disney-aktig entusiasme om det å være avstandsforelsket i naboen. Med tunge trommer, kor, modulering og synthen som så beskjedent ser til 80-tallet blir resultatet strukket til det parodiske.
Litt mindre elektropop, litt mer liv
Med albumet «Gå bli lykkelig, du» kan plateskapet melde at kjernen i tekst og melodi er laget med Stephan Gracia Slaaen, som også er Holstens faste gitarist på scenen.
Det merkes. Platen lar synthbruken ofte være noe som gir stemning, heller enn noe bærende. I motsetning til fjorårets album «Bak en fasade».
«Hit, men ikke lenger» blir for eksempel et mektig nedstrippet innslag i Holstens låtkatalog.
Som platens aller siste låt bryter den med det mer konvensjonelle pop-lydbildet og lener seg inn i r&b som nikker mot gospel. Låten innledes av et kor, som gjennom hele låten underbygger hovedpersonens følelsesladde vokal.
Da Holsten tok «Smilet i ditt eget speil» til nye høyder under «P3 Gull» 2021, var det ikke nødvendigvis panoramautsikten over Oslo som var mest slående. Artistens vokal, måten han lekte med tonene og hvor mye han hadde å gi, var det som ga gåsehud.
Chris Holsten har en vokal som i de høye partiene kan minne om Harry Styles’ trøkk og karisma, og tekster som på sitt beste tar en klisje og snur den til noe ektefølt.
Men det er ikke veldig avslørende å ha sagt noe på norsk, hvis det er pakket inn i så mange klisjeer at artistens egenart forsvinner.
Der Holsten har seiret tidligere, med låter som «Slå hjerte, slå» og «Smilet i ditt eget speil», har det vært en evne til å knekke klisjeene med en tvist. «Gå bli lykkelig, du» lar seg forføre av fraser uten selvstendig innhold.
Og til tross for at albumet blir solgt inn som at det dykker ned i det såre og nære, står det igjen som en mekanisk presentasjon av et følelsesliv.
Det varme og ektefølte
Albumet glimter til med noe ektefølt til tider. Som nevnte «Hit, men ikke lenger» og oden til hovedstaden, «Oslo». Låten er så myk og melankolsk at den får meg til å ville hente julelysene fra boden og vente på snøen.
«I eget selskap» er produsert og mikset slik at låten stadig legger til og trekker fra ulike elementer, og slik alltid gir deg noe å lytte etter – utenom tekstene. Om det er harmonier, klapping, klimpring eller fraværet av det.
Det gir låten en stemning og tyngde. Og så er det tittellåten, «Rekk opp hånda», som står igjen som en litt mer polert «Styggen på ryggen».
«Gå bli lykkelig, du» er på sitt beste når tekstene snakker til lytteren slik vi snakker med hverandre, og kler av seg de fleste klisjeene.
Selv en stemme som Holstens kan ikke vinne mot banalitetenes avmakt.
Chris Holstens nye album «Gå bli lykkelig, du» utgis fredag 22. september.
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
