Montalivet, byen der alle er nakne

– Jeg elsker å være i Montalivet! Jeg elsker å dra på stranda, bade og slippe å føle at jeg har en våt katt klistret til kroppen når jeg kommer opp av vannet.

Det sier 22 år gamle Julia, og med «våt katt» mener hun det vi vanligvis omtaler som «bikini».

Wikipedia definerer nakenhet som «den tilstand man er i når man ikke har klær på seg». Og det er nettopp denne «tilstanden» innbyggerne i småbyen Montalivet i Frankrike befinner seg i store deler av døgnet. Daglige gjøremål vi andre (les: påkledde) gjerne tenker at forutsetter klær, er for innbyggerne i Montalivet helt normalt å gjøre naken: enten det er å spille tennis, spise familiemiddag eller gå på butikken.

Se minidokumentaren «P3 Sjekker Ut: Nakenbyen»:

 

Oppvokst i nakenbyen

Søskenparet Julia (22) og David (24) har trolig blitt eksponert for langt flere underliv enn en gjennomsnittlig verdensborger. De har nemlig tilbrakt sommermånedene i Montalivet, eller «Monta» som de kaller det, siden de var små.

– Som barn elsket jeg å kunne løpe rundt, lett som en fjær, med rumpa bar, sier Julia.

Opprinnelig kommer søskenparet fra Amsterdam, hvor de lever påkledd resten av året. Å dra tilbake til Amsterdam når sommeren er over, for så å være påkledd store deler av døgnet, er ifølge Julia en overgang som går greit.

– Det går fint. Jeg liker ikke å være naken på steder der andre ikke er nakne, og det er heller ikke særlig behagelig å være naken når det er kaldt, sier hun.

Skal dere tilbake til Montalivet neste år også? 

– Jeg vil komme tilbake hvert eneste år, fordi jeg elsker «hakuna matata»-vibbene her. Med mindre det av en eller annen grunn skulle utvikle seg til å bli et pervo-sted, så vil jeg alltid komme tilbake til mitt lille paradis.

Sex-byen

Foreløpig er det imidlertid ingen indikatorer på at det er i ferd med å skje. Da programleder Silje Ese først fikk høre om byen – og at hun skulle dit – forberedte hun seg på å trå inn i en by med seksuelt anarki, med tøylesløs seksuell utfoldelse og et hav av ereksjoner. Men hun tok feil. Grundig feil.

– Det var jo IKKE det som møtte meg i det hele tatt. Det var ingen seksuell spenning i lufta, forteller Ese.

For det er jo klart at det foreligger noen minimumskrav hva angår oppførsel for Montalivets innbyggere. Det er for eksempel forventet at man tar noen hygieniske prinsipper på alvor, for eksempel ved å plassere et håndkle på restaurantstolen før man plasserer baken der.

Det oppfordres også sterkt til at man fokuserer på samtalepartnerens ansikt, fremfor andre og edlere deler. En utfordring, skal vi tro Ese.

– Det er ikke så ofte man har muligheten til å se så mye underliv, man må jo bare glo! Så det største problemet var faktisk hvor jeg skulle se, mens jeg snakket med folk merket jeg at blikket automatisk begynte å skli ned, sier Ese.

Silje Ese møter også 24 år gamle Yoanna som ELSKER å være naken, og som er fastboende i Montalivet. 

– Det var ikke det at jeg ville bli en naturist, men jeg gjorde et forsøk og endte opp med å tilpasse meg denne måten å leve på, forteller hun.

Hvordan da? 

– Naturistfilosofien handler om å akseptere kroppen din, føle deg fri og og å leve i takt med naturen. Dette er verdier jeg ønsker å ha med meg i livet, forteller hun.

Hittil har bekledningen (eller mangelen på en, som sådan) i Montalivet vært behagelig fjernt fra Siljes egen livssituasjon. Det skal vise seg å være en kortvarig glede. Yoanna knuser nemlig Siljes solfylte illusjoner om at hun får fritak fra den øvrige kleskoden grunnet sine journalistiske hensikter. Klærne må av, eller «you need to play the game» som Yoanna sier. Bildet under illustrerer Siljes reaksjon på fullkomment vis:

Hun klarer imidlertid å frigi seg fra sine betingede filtre etter hvert, om enn noe motvillig.

Alle som er sladdet i saken er sladdet etter eget ønske. 

– En pupp er ikke et sexsymbol

At Silje synes det er ubehagelig å kle seg naken foran folk, er helt naturlig, mener sexolog Margrete Wiede Aasland.

– Jeg synes ikke det er så rart at Silje synes det er ubehagelig. Vi er jo ikke vant til å sprade rundt kliss nakne i en by!

Aasland er spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter av boka «Barna og seksualiteten».

– I Montalivet er de jo vant til å være nakne! Man blir vant til det man vokser opp i, da blir det ikke så rart med nakenhet heller.

Så det er en tilvenningssak? 

– Ja, men jeg vil også tro at sjenansen kan bunne i et visst kroppspress, en kroppsfiksering. Når man er naken blir man ekstra opptatt av seg og sin kropp, og man blir mer opptatt av hvor folk fester blikket.

Aasland legger til at kroppen i tillegg har blitt mer seksualisert med årene, at det nærmest har blitt noe umoralsk ved det å vise seg naken.

– Jeg tror helt klart vi må jobbe med hvordan vi ser på nakne kropper. Det er viktig å ha et avslappet forhold til kropp, og at man faktisk klarer å se på en pupp som noe annet enn et sexsymbol, sier hun.

Sju i garderoben

Vi ønsket å høre hva tverrsnittet av den norske befolkningen folk i garderoben på SATS Bislett synes om 1) å være naken foran folk og 2) hvorfor de de føler som de gjør.

Fay Michelle Sneen

1. Jeg har et veldig avslappet forhold til å være naken her i garderoben, men med en gang jeg kommer på stranda for eksempel, så føler jeg at det er et mye større kroppspress. Det er en visningsarena som jeg ikke trives med.

2. Sikkert fordi at jeg ikke er komfortabel med egen kropp. Det at det går fint å være naken her på Sats handler kanskje om at jeg har god samvittighet, at jeg har gjort en innsats og faktisk trenger en dusj. Det kan kanskje også ha noe med at det bare er kvinner her, det blir litt tryggere.

Kunne du bodd i Montalivet – en by der alle er nakne?

– Eeeehm, hehe. Det ville nok vært veldig rart i begynnelsen, men jeg kunne nok klart å få det til etterhvert. Et fellesskap hvor alle er nakne, ja, jeg kunne sikkert blitt med på det!