Det starter bra for svensk-amerikaneren, som har vært et relativt hett navn etter hun slapp singelen «Don’t Wait» på fjorårets oppløpsside, på Amfiet med kuttet «Second To None». Sfærisk og beatbasert, 30-åringen har med seg en trommeslager, en dude på tangenter og bass, og to frenetiske dansere. Selve hovedattraksjonen er kul, virker sympatisk og beviser at hun kan definitivt rappe. Da er det synd at hun har skrinlagt talentet for å synge helt streit over middels interessante låter gjennom det snaue halvtimessettet.
Det blir litt gjennomskuelig når hun prøver seg på noe hun ikke helt behersker. Og det er jo synd, fordi hun har det tekniske reportoaret – og ikke minst personligheten – til å være en anstendig rapartist. Settets andre sang, «Change» med militærmarsjaktige trommer, funker for så vidt, og den hypede singelen «Don’t Wait» er også en finfin affære.
«Don’t Wait»:
http://youtu.be/UPo7iNKoCGQ
Ser vi bort i fra rappartiene, er konsertens høydepunkt den digge nusoulballaden «As 1» når Mapei synger sammen med den ellers rotete trommeslageren. Så kommer en rad med temmelig intetsigende låter: Blanding av collegerap og radiorock, etterfulgt av middels pauseunderholdning av trommeslageren og fyren på tangenter.
På konsertens siste låt bygger det seg hissig opp til det som skal være et klimaks. Men så synger Mapei falskt, og man tenker at noen beatmakere må kontakt med denne sjarmerende artisten og lede henne inn mot noe hun kan – rapping.
Ali Soufi
