Ti kjappe: Kvelertak

Vokalisten i Kvelertak fant sin stemme da han jobbet som avløser og melket kyr.

Denne uka tar de med materiale fra to kritikerroste og høyt elskede album og spiller for et utsolgt Rockefeller i Oslo. Kvelertak og deres fandenivoldske, fengende rock har siden debuten i 2010 blitt en av Norges mest anerkjente musikkeksporter.

Anmeldelser: Kvelertak (2010) | Meir (2013)

For vokalist Erlend Hjelvik, som begynte å synge da han jobbet i fjøs, var det hele bare en hobby – helt til bandet plutselig ble booket til store festivaler. Ler mer om det – og forholdet hans til Michael Jackson – under.

Men først, et gjensyn med bandets vanvittige opptreden fra taket av Sentrum Scene i Oslo under P3 Gull i november:

– Hva er ditt første musikalske minne?

Jeg tror det må ha vært fra jeg var veldig liten –  kanskje fire år – og at jeg satt og så på Michael Jackson-videoer på MTV.

–  Hva var den første sangen du digget?

–  Det må ha vært Michael Jackson. Jeg vet ikke hvilken låt jeg oppdaget først, men jeg husker at jeg likte «Black Or White» veldig godt.

–  Hvordan oppdaget du at du kunne synge?

– Jeg oppdaget vel egentlig aldri det, for jeg er ikke utpreget flink til å synge, men jeg begynte å øve meg på å synge, eller skrike, da jeg jobbet i fjøs som avløser og melket kyr. Da begynte jeg å skråle og lage lyd i fjøsen.

–  Hvordan skjønte du at du skulle bli med musiker?

– Det bare skjedde av seg selv, på en måte. Vi startet bandet vårt på hobbybasis og var ganske dårlig i noen år. Men så tok det seg opp og ble seriøst, og det var vel egentlig da vi begynte å bli booket til Øya og Roskilde at jeg skjønte at vi kunne leve av å være musikere. Da var det ikke bare for gøy lengre.

–  Hvorfor begynte du å lage nettopp den musikken du driver med?

– Jeg begynte å høre på Metallica og sånt, Slayer og nu-metal-greier i tenårene, og  begynte å høre på black metal etter det. Jeg har egentlig vært mest opptatt av metall, men så har vi jo holdt på med Kvelertak, som var mye hardere i starten, og har blitt mer rock etterhvert.

– Når danser du?

– Det er vel egentlig så godt som aldri, men jeg har vært i et par bryllup der jeg har følt meg nødt til å danse.

–  Når hører du ikke på musikk?

–  Umiddelbart etter konsertene våre – da er jeg så kjørt i hodet, så det er godt å bare ha det litt stille.

–  Hvilken sjanger hører du på i dag som du ikke hørte på for ti år siden?

–  Jeg får si prog, da. Jeg likte ikke Rush og Jethro Tull og sånt da jeg var 19, men jeg har fått mye mer sansen nå.

–  Hva er tidenes beste låt?

–  Da velger jeg en låt av Black Sabbath, mitt favorittband hvis jeg må velge et. Den kuleste låten deres, hvis jeg må velge, er «Hole In The Sky». Den har det kuleste riffet i verden og er helt rå.


Denne spalten er hentet fra programmet Ruben på P3, som sendes mandag – torsdag fra klokka 19 – 22.

Du kan selvsagt høre programmet på nytt i NRKs nettradio, og sjekke ut spillelistene deres her.