Det forskes som vi vet på mye rart. Og helse er noe av det som naturlig nok får aller mest oppmerksomhet fra den akademiske delen av samfunnet.
At mye fest og moro kan virke forlokkende, vet vi også. At litt for mye fest og moro kan være skadelig er heller ikke ukjent. Og nå er det vitenskapelig bevist at det «festlige» livet rockestjerner gjerne lever, gjør dem mer utsatt for en tidlig død. Forskningsrapporten sier også at soloartister lever et mer risikabelt liv enn de som hører til i et band.
En større sjanse for en tidlig død
En ny studie fra britiske Centre for Public Health, gjort av musikere de siste 50 åra, viser at de hadde en større sjanse for en tidlig død, enn den øvrige befolkninga, melder BBC.
Lever man ut sex, drugs & rock n’ roll-myten er sjansen større for en tidlig død, akkurat som for Amy Winehouse og Whitney Houston. Undersøkelsen viser blant annet at en tredjedel av de som dør «for tidlig» har vært utsatt for overgrep som barn.
- Les også: – Visste at hun skulle dø
Det var professor Mark Bellis, ved Liverpools John Moores University som ønska å se litt nærmere på bakgrunnen for at folk som Pupac, Sid Vicious og uheldige medlemmer av den såkalte «27-klubben», tok kvelden litt for tidlig.
– Vi ønska å se på farene ved å være rockestjerne og hvorvidt dødeligheten var høyere enn for andre, sier professoren til The Independent.
Mer «dødelig» å være amerikaner
Forskninga tok utgangspunkt i artister som døde i perioden 1956 til 2006. Deres prestasjoner ble slått fast ut fra listesuksess og internasjonale avstemninger, mens data om deres personlige liv ble henta fra nettsteder, biografier og antologier.
I gjennomsnitt døde de europeiske stjernene når de var 39 år gamle, mens alderen for de amerikanske stjernene var seks år høyere. Soloartister hadde omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for en tidlig død i forhold til de i band.
Les også:
Mens europeiske soloartister hadde en tiendedels sjanse for å dø tidlig, var sjansen dobbelt så stor for amerikanerne – en til fem.
En ensom tilnærming til livet
Honey Langcaster-James er en britisk psykolog som har spesialisert seg på kjendisers liv. Han mener artister som opptrer i et band er mer beskytta.
– Soloartister har generelt en mer ensom tilnærming til livet og velger bevisst å gjøre ting alene. De kan være i situasjoner der alle rundt dem er betalte folk som bryr seg om dem kun ut fra et finansielt perspektiv, uten å tenke på deres personlige behov. Da kan det være vanskelig for artisten å vite hvem han eller hun skal stole på, sier Honey Langcaster-James til BBC.
– De reiser mye, er i lange perioder borte fra venner og familie og ser kanskje bare sitt offentlige «image», ikke sitt virkelige selv, noe som kan gjøre at de føler seg mindreverdige, isolert og utilstrekkelige.
– Selv for den vanlige befolkninga viser psykologisk forskning at folk som har støtte lever lenger, og artister i band tjener nok på det at de alle er i «samme båt», sier psykologen.
Avgjørende etnisitet
Forskninga viser også at det ikke spilte så stor rolle i hvilken alder artistene ble berømte, mens etnisitet hadde en innvirkning. Artister med en etnisk ikke-hvit bakgrunn hadde imidlertid større sjanse for en tidlig død.
I tillegg var sjansen større for at de artistene som døde tidlig på grunn av problemer med alkohol eller dop, også hadde hatt en voldelig barndom.
