Best akkurat nå

Sjekk også ut Spotify-lista vår med de 100 beste låtene akkurat nå!

Bendik Hansen, journalist

Sløtface – «S.U.C.C.E.S.S.»
En slags oppmuntrende sak fra Stavanger-bandet Sløtface. Haley Shea stiller deg og kanskje seg selv spørsmålet «hvorfor være god nok, når du kan være en suksess?». En tekstlinje skreddersydd for mange punkband oppigjennom tidene. «S.U.C.C.E.S.S.» er en energifylt låt med hva som virker som et genuint ønske om at du skal føle deg bra. I tillegg drar låta tankene mot Edgar Wright-klassikeren «Scott Pilgrim vs. The World», og energien i de episke duellene der. Ting kommer til å ordne seg hvis man går inn i helga med denne på høyt volum.

Konradsen – «Red to rhyme»
Det beste med denne tiden av året er å finne tilbake til den gode, varme høstmusikken. Der treffer Oslo-bandet Konradsen på alle punkter. Rolig tempo, en produksjon som er litt nedpå og en fyldig, trygg stemme. «Red to Rhyme» tar seg den tiden den trenger. De små pausene underveis, sammen med dagligdagse lydklipp bygger pent opp mot den følelsesladde finalen. Blåseinstrumentene gjør at tankene mine går rett til Bon Iver, og hvordan en gradvis økende styrke på musikken kan få deg til å føle at verden har rast sammen når låta er over. Det var altså dette som skulle bli soundtracket til høsten min!

Ali Soufi-Grimsrud, musikkjournalist og anmelder

Da Baby – «Bop»
Det skorter ikke på energi når Da Baby er bak mikrofonen. Når du legger sammen rapperens intensitet med trendy fløytespill og bisk bass, som er tilfellet på «Bop», så nærmer du deg noe bra.

Summer Walker – «Playing games»
Summer Walker kommer fra Atlanta, byen som har fostret en hel haug med rå artister. Gjennomført er også hennes lavmælte og sensuelle r&b-album «Over it» som teller 18 spor. I krysningspunktet mellom Jhené Aiko og Sabrina Claudio finner du albumdebutanten som er befriende gimmick-fri. «Playing games» er en renskåren og tydelig r&b-låt som trykker på de riktige knappene.

Tøyen Holding – «Vito»
Mest Seff og Fred Fades teller ned til oppfølgeren til det selvtitulerte rap-albumet som ble lansert for et par år tilbake, og det virker som om de plukker opp tråden. Singelen «Vito» gir oss en pekepinn på nettopp det: Humor og tanker om hverdagen flyter over «sample»-baserte godsaker. Vi sier ikke nei til en ny porsjon.

Peder Haugfos, musikkjournalist

Truls – «Amazing»
Ingen har hørt noe fra Truls på fire år. Hvor ble han av? Var han ikke popstjernen alle hadde trua på? Spørsmålene var mange, men nå er en av de store stjernene på den norske pop-himmelen tilbake. Truls har brukt fire år på å gå i naturen, lade batteriene og produsere ny musikk.

Da jeg ble introdusert for Truls for første gang trodde jeg han var en kvinnelig operasangerinne som hadde gått over til pop-sjangeren, men der tok jeg feil. «Amazing» er R&B smeltet sammen med pop i god harmoni. Oppløftende, fengende, storslagen og imponerende musikk. Han er fan av svenskenes Robyn, men noe sier meg at Truls selv kanskje er Norges svar på dette pop-ikonet.

Kraak & Smaak – «In plain sight»
Rører du sammen en dose Tame Impala, en dose Empire of the Sun og en energisk blanding av litervis med funk, disco og house så får du dette. Man kan neppe bruke slike måleenheter når man lager eller vurderer musikk, men du skjønner greia. Dette er funky elektronika fra Nederland som gir meg lysten til å danse, smile bredt, tenke postitivt og kose meg.

Wolfgang Wee, programleder og musikkprodusent

Coldplay – «Orphans»
Ryktene har gått lenge: Coldplay kommer med et nytt «eksperimentelt album» hvor Daft Punk etter sigende skal være en av bidragsyterne. Den blodferske singelen «Orphans» derimot, som kan minne litt om «Adventure of a Lifetime», er det svenske Max Martin som har produsert. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Ruben Gran, P3-legende

DMA’s – «Silver»
Bøttehatt, raske solbriller, sportsjakker og halskjeder utenpå høyhalsen har gode kår også godt uti 2000-tallet. 90-talls-nostalgi praktiseres, eller forsøksvis gjenreises, av folk som faktisk var der og folk som knapt var påtenkt. Australske DMA’s alder vet jeg lite om, men det er heller ikke relevant. Det viktige akkurat nå er at de står for det mest oppløftende og nydelige stykket «90’s revival» du hører denne uka. Som om «Madchester» aldri fikk nedturen, den syltynne brit pop-krigen aldri tok slutt og vi fortsatt dro til London for å kjøpe plater. Alt det er historie, men det er ingen grunn til å la være å danse og gaule med i 2019.