Best akkurat nå

Sjekk også ut Spotify-lista vår med de 100 beste låtene akkurat nå!

Arianrhod Engebø, programleder

Amanda Delara – «Nå er det oss»
Endeleg er dyktige Amanda Delara ute med ny musikk, og endeleg syng ho på norsk! Med den ferske EP-en «Et lite stykke Norge» serverar ho fleire stemningsfulle låter som absolutt fortener nokre lyttingar i løpet av helga, men min favoritt er desidert opningssporet «Nå er det oss». Låta er ei nydeleg beskriving av trygg og god kjærleik, pakka inn i ein herleg beat som det går an å danse til. Med linjer som «ingenting var forgjeves/ for nå er det oss» og «hvordan kan du vere i tvil/ om at det finnest magi» er dette den perfekte låta å sende til kjærasten når du vil vise at du setter litt ekstra pris på han eller ho eller hen.

Morten Skogly, journalist

Kvelertak – «Crack of doom» feat. Troy Sanders
«Sabotage! Dehumanize! / Gonna crucify / Gonna vandalize! / D-E-S-T-R-O-Y / I’m just a mayfly baby / Yeah we’re all gonna die.»
Kvelertak har fått med seg Troy Sanders fra Mastodon på vokal, som forklarer hvorfor «Crack of doom» er den første hel-engelske teksten fra bandet. «Crack of doom» øser ut en catchy dose ragnarok, og bandet lover mer av det samme på den kommende plata «Splid», som de beskriver som «a deep dive into western gluttony, our own stupidity, and the abyss of the Earth.» Dette høres egentlig ut som et helt vanlig nyhetsdøgn i 2020, men fremført med et betydelig mer fengende og øre-spjærende lydbilde enn det du får servert på Dagsrevyen.

Stone Temple Pilots – «Three wishes»
«Stealing in the morning sun / It was Saturday, if I don’t mistake/ And all that we’ve become turns to lullabies of love and heartache.»

Gamle helter rider igjen på denne vakre, melankolske, selvransakende og nedstrippa låten fra Stone Temple Pilots. Vokalist Jeff Gutt har vært med siden 2017, og er en god erstatter for Scott Weiland som ble sparket ut i 2013 (og døde av en uplanlagt overdose i 2015), men stemmen hans er også såpass lik Weiland til tider at det flammer opp en aldri så liten nostalgisk lengsel etter «the good old days», da man fyrte av Plush på kassegitar i et forsøk på å dra damer (funka ikke). Dette er første gang STP gir ut en akustisk LP (ok, halvakustisk), som egentlig er litt snodig, siden mange av låtene deres funker bedre i en mer lavmælt innpakning, for eksempel nevnte «Plush», «Big empty», «Sex type thing», og «Creep» som kan nytes på deres MTV Unplugged-plate fra 1993. «Three wishes» er den andre de slipper fra albumet «Perdida» som kommer i starten av februar. Det gledes.

Ali Soufi-Grimsrud, journalist

Palme – «Aldri» ft. Wavy Marley
De siste årene har Palme fra Horten levert såpass mye melodisk gull at han er å regne som en av landets sterkeste hiphop-produsenter. På solosingelen «Aldri» skinner han også som rapper når det bys på lave skuldre og svai som en Yogutt. Den catchy beaten spretter i likhet med versene og refrenget som leveres av labelkompis Wavy Marley. Lenge leve Borrevannet.

Bendik Hansen, journalist

The Dogs – «Make it hurt until we forget»
Påfallende for The Dogs sitt nyeste album, «Crossmaker» er hvordan det virker som om Kristopher Schau aldri slår seg til ro med å låte som på forrige skive. Særlig på selve avslutningsnummeret viser bandet sin mest sårbare og ærlige side. Det er ingen tvil om at Schau har en god penn. Med blant annet manusarbeid for TV-serien «Dag» og en fantastisk velskrevet bok om begravelser der ingen kommer på samvittigheten, er det tydelig at å skrive om ting folk flest ikke er så glade i å snakke om ligger naturlig for han. Bandets tradisjon med å slippe album første mandag i året holder stadig fram, og er snart en tradisjon så innprentet i den norske kulturen at politikere vil omtale det som et «angrep på norske verdier» om de slutter. En låt og et album som fortjener å bli hørt!

Tame Impala – «Lost in yesterday»
Med Tame Impala har Kevin Parker på mange måter knekt koden. Med et prosjekt som aldri ser ut til å miste hype, og som er i ustoppelig utvikling har australierne for lenge siden blitt ledestjerne for en haug av folk som vil lage psykedelisk-aktig rock. Etter 2015-albumet «Currents» har Parkers fascinasjon for dansemusikk bare blitt tydeligere. «Lost in yesterday» låter som et Yeasayer i toppform, men mangler etter min mening noe av det som først gjorde Tame Impala spennende. Det er nemlig litt vel forutsigbart sett i lys av blant annet mesterverket «Lonerism». En nostalgisk, diskopreget sak du fint kan ta med på dansegulvet.

Benedikt – «Old friends» (fra Urørt)
Norges Sufjan Stevens! På tidligere låter har Benedikts interesse for den amerikanske folk-artisten ulmet, men her åpenbarer det seg i større grad. Det som fascinerer meg mest med «Old friends» er alle lagene i den. Det holder rett og slett ikke å høre på den én gang, for ved neste gjennomlytting dukker det plutselig opp to, tre detaljer som varsomt er satt inn i dette puslespillet. En låt for tidlige morgener og døsige søndager.

Anna Nor Sørensen, journalist

Holy – «Can u hear me calling?»
Jeg har hørt på én sang, og kun én, den siste uka. Det er denne dødsfine låta fra svenske Holy. Det er som om alle følelsene i kroppen min eksploderer hver gang jeg hører på den og den passer så bra til en hver situasjon livet kaster på deg. Er du glad? Trist? Nostalgisk? Sliten? På vei et sted? Sett på denne!