Vi samler musikken vi synes du bør sjekke ut i ei Spotify-liste. Alle sjangre får plass, og siden hele det store musikkmiljøet i P3 bidrar, er det noe for enhver smak på lista. Her vil det til enhver tid ligge 100 låter. ?
Les også: Slik bestemmes P3-musikken
Anna Nor Sørensen
SKAAR – «Wicked Rhythm»
Ukas låt på P3 får du av 21 år gamle Hilde Skaar, aka SKAAR, og den svenske produsentduoen MADFUN. En energisk og upbeat poplåt du kan ta med deg på dansegulvet i helga. SKAAR kler produksjonen godt og jeg liker variasjonen mellom lagvis vokal og falsett kombinert med skarpe rytmer.
Anna Of The North – «Leaning On Myself»
Velkommen tilbake, navnesøster! Det er noe med musikken til Anna Of The North som har truffet meg siden dag én, den behagelige stemmen til Anna Lotterud og det at jeg er svak for en god dreampop-låt har garantert noe med saken å gjøre. På flunkende nye «Leaning On Myself» synes jeg derimot vi får høre en litt mørkere, mer bestemt side av artisten når hun tar et oppgjør med seg selv for å få det bedre. Sikkert flere av oss som burde gjort det, og kanskje denne låta kan være til inspirasjon. Musikkvideoen er også å anbefale hvis øynene dine vil konsumere noe som er vakkert og rart på samme tid.
Far Caspian – «Conversations»
England har gitt meg noen gode indie-opplevelser gjennom årenes løp, og nå har jeg funnet meg en ny favoritt: Far Caspian fra Leeds. På «Conversations» er trioen tydelig inspirert av 80-tallet, det funker fint og skaper et nostalgisk sound. Den perfekte roadtrip-inn-i-solnedgangen-låta.
Alice Refsdal
Cage The Elephant – Ready To Let Go
Siden jeg hørte låta «Trouble» i 2016, har jeg vært hekta på musikken til Cage The Elephant. Nok en gang kommer de med en indie-rockelåt som kryper seg opp under huden din og gir et deilig, elektrisk støt av frysninger. Og jeg må si jeg føler meg passe kul med denne låta på øret, solbriller godt plasserte på nesen, og et semi-seriøst ansiktsuttrykk, der jeg paraderer gjennom byen.
Peder Haugfos
Empire of the Sun – Chrysalis:
Electro-rock-pop-duoen fra Australia slår til igjen med ny singel etter et par år. En distinkt vokal og et særegent sound som er lett å skille fra alt annet. Denne låta er noe mer nedpå og passer seg ikke like godt på dansegulvet som en del av deres musikk pleier å gjøre.
The Royal Concept – Need to know:
Deilig og beroligende svensk indie-rock. Bandet har gitt ut mye poppa musikk som minner mer om Phoenix, men denne låta er som The War on Drugs pleier å være; med fire-flate-groove, lange melodier i samspill med en myk vokal og lekne gitarriff.
Divest – Wingside
Nydelig norsk indie. Det er musikken som gir vinterlyset et glimt av sommer. “Wingside” har et godt driv med gode akkordprogresjoner, vakre vokalharmonier og en vokalist som høres ut som lillebroren til Mac DeMarco (hvis han har en lillebror). Et godt stykke slacker-rock er det iallefall.
Bendik Hansen (Praktikant i P3 Urørt)
Hudkreft – Gi Opp
Politisk punk slik den en gang brukte å være. Utsmykket med musikknorges kanskje dystreste bandnavn leverer de fire 16 år gamle jentene i Hudkreft ei låt som er upolert, direkte og med en hel del glimt i øyet. “Gi Opp” garanterer god trening i takt-foten og en hissig, men god følelse.
Wet Dreams – Boogie
Wet Dreams er hva som skjer når fuzzgitarer og ungdommelig galskap settes fri. Sebastian Ulstad Olsen, kjent fra Death By Unga står i fronten i det som trolig er norges mest rufsete band anno 2019. Lo-fi-produksjonens imperfeksjoner er med på å nettopp perfeksjonere uttrykket i “Boogie”. Har du sansen for artister som Ty Segall, Thee Oh Sees eller Bass Drum of Death er Wet Dreams et band du trolig kommer til å omfavne og aldri la gå.
