Det begynte med Mats Wang. Så ble Emil med. Nå er de fem, til tider seks, som utgjør Mats Wawa, som ikke bare har fått låtene sine anbefalt: De er også Ukas Urørt med låten «Worries». De beskriver seg selv som et gutteband med høytsvevende ideer og jordnære resultater.
Urørt mener:
Med sin upretensiøse spilleglede smitter Mats Wawa humørspredende solfylt pop. Sammen med resten av bandene i Ville Vesten Plateforening har de vist seg som en av de sterkeste leverandørene av en norsk touch på den amerikanske skranglerock-scenen.
Hvem er dere?
– Mats, Emil, Jonas, Mathias, Terje og av og til Petter.
Hvordan startet dette prosjektet?
– Det startet når jeg kjøpte meg en Mac for første gang i 2014 og spilte inn noen superhemmelige demoer i GarageBand, noe Urørt og Trondheim Calling-juryen likte. Da måtte jeg starte band. Jonas hørte også demoene på Internett, og inviterte oss i studio. Etter det har vi blitt bestevenner alle sammen, sier Mats Wang.
Hvordan vil dere beskrive musikken deres?
– Psykedelisk prog pop fusion – psypropofu, kan man si. Det er verdens største klisjé, men vi hører på veldig mye gammel og ulik musikk, og vi har alle forskjellige musikalske bakgrunner. Det blir derfor et ganske stort spenn i innholdet etter hvert.
Hva gjør dere til vanlig når dere ikke lager musikk?
– Litt skole og litt jobb. Jonas er musiker på ekte. På fritiden liker vi å snu kalde, skate og spille med fotball. Jeg tror Terje maler litt.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Da vi fikk mail fra Moods of Norway om et potensielt samarbeid, men ikke hørte noe mer 🙁
Sjekk ut de siste anbefalingene på Urørt!
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=xbROgEhwMuk&w=560&h=315]
Har dere noen favoritter på Urørt?
– TV-Torkellsen & The Static fordi Terje (keys og gitar hos oss) er Norges beste låtskriver, The Alfresco Sour fordi Petter (fløyte og perk hos oss) er Norges beste vokalist og trommis, Pelicat fordi Jonas (gitar og produsent hos oss) er Norges beste bassist.
Hva får dere ut på dansegulvet?
– Nigeriansk 70-80-talls musikk à la Fela Kuti og William Onyeabor.
Hvordan ser drømmejobben ut?
– Vi kjører til spillestedet på hver vår snøscooter, så blir vi kjørt på scenen av store gangstere på offroad-segways som kjører de av scenen igjen. Publikum består hovedsakelig av 16-åringer som drikker for første gang og fedre som drikker én gang i året: Det lukter spy, sekret og skam i lokalet. Da kan vi spille stort sett hva vi vil, jævlig lenge, uten at noen legger særlig stor merke til det. Når vi er ferdige kommer KISS og gjør en akustisk konsert anno MTV Unplugged ’95.
LES OGSÅ: Vil du spille på Slottsfjellfestivalen? | LES OGSÅ: Gjenopplev Urørt-finalen
Hva skjer fremover nå?
– Vi har nylig sluppet EP-en «Classics» som vi skal ut og spille med. Vi skal varme opp for Snøskred på Crossroads Club førstkommende lørdag, så spiller vi i Bergen 21. april, og så er det en slags label-kveld for plateselskapet vårt i Trondheim i mai. Det kommer mer også, men det er hemmelig inntil videre.
Hvilken låt skulle dere ønske at dere hadde skrevet?
– «Svidd Cornflakes» av Per Bergersen. Det er et ærlig portrett av en dårlig dag.
