– Musikkbransjen må bli proffere

Kulturdepartementet fortsetter arbeidet med å styrke norsk kulturliv.

– Det handler ikke om å sende bransjen til BI, men vi trenger bedriftkunnskap. Vi må måle, evaluere og gjøre ny forskning, dette er et viktig grunnlag for videre utforming av politikk, sier statssekretær Kjersti Stenseng fra Kulturdepartementet til P3.no.

Nå ønsker departementet å gi flere kunstnere innsikt i hvordan de kan gjøre kunsten sin lønnsom.

Spellemannprisutdelingen: Alle de nominerte
Kommentar: Prisen for kjønnet

Kulturlivet må kunne leve av det de driver med. Kjersti Stenseng

Etter påske skal en ny handlingsplan for kulturnæringene legges frem, og under Spellemanndagene i Stavanger delte Stenseng drypp av innholdet som omfatter musikk fra planen foran bransjen.

Opprinnelig skulle hele handlingsplanen bli presentert på fagseminaret i regi av Spellemann, musikkbransjen og Næringsforeningen i Stavanger — men i siste liten ble det klart at planen som er en oppfølging av “kulturløftet” fra 2005 ikke ble ferdig i tide.

– Kulturnæringen øker, vi har fått mange nye bedrifter de siste årene, men vi ser at forskning og kunnskap om kulturlivet er for dårlig. Vi ønsker å legge til rette for at de som utgjør norsk kulturliv skal kunne leve av det de driver med, og da trengs næringspolitiske virkemidler. Kulturlivet i Norge er ikke bare bra for andre næringer, men det er viktig som en næring i seg selv. Vi har en stor kulturnæring, også utenfor Norge. Den ønsker vi å bygge videre, forteller Stenseng.

Les også: Bransjen ønsker kunnskapen velkommen
Kraftig voksende næring

I følge tall fra Kulturdepartementet har Norge i løpet av de siste 10 årene hatt 70% stigning i verdiskapning, og hele 50% økt sysselsetting i kulturnæringen. Under arbeidet med handlingsplanen har departementet reist rundt i Norge for å snakke med bransjen, og for å få innspill. Mange etterspør næringspolitiske virkemidler.

De unge utøverne må ha fokus på kunstnerskapet sitt. Kjersti Stenseng

– I bransjen er det mange som ønsker å gjøre jobben sin til levebrød, og da trenger vi kompetanse. Markedet etterspør kultur, og det må vi svare på. Vi trenger kunstnere som sitter på rommet sitt og lager musikk, og det er viktig at dagens unge utøvere har fokus på kunstnerskapet sitt og får utvikla det. Så må vi gi mulighet for utdannelse og kunnskap, for å realisere seg trenger utøverne også kompetanse.

– Har kulturbransjen glemt av næringsdelen de siste årene?

– Jeg tror ikke bransjen har glemt næringsdelen underveis, men vi ser et stort potensiale i å videreutvikle det eksisterende kulturlivet vi har i dag.

Oppretter kunnsskapssenter

“Kulturløftet” har vært regjeringens rettesnor innen kulturpolitikken siden 2005, og har fått mye kritikk i løpet av sin levetid. Prosjektet fra den rødgrønne regjeringa kritiseres blant annet for å ført til maktkonsentrasjon i Oslo, og å kun gi et reelt løft til idrett og store arrangement.

I sin presentasjonen hevdet statssekretæren at veien fra gründer til å lykkes som næringsskapende er viktigst for regjeringa. I handlingsplanen ligger det et konkret tiltak med penger til et kunnskapssenter, og nå blir det lyst ut midler som er rettet mot forskjellige fagmiljøer for å jobbe med dette. Kulturdepartementet ønsker disse velkomne til å jobbe med forskning og erfaringsbasert kunnskap, som igjen skal deles med bransjen.

I tillegg er det konkrete tiltak om statistikk og digital omstilling i handlingsplanen som kommer etter påske.

Det er første gang Spellemannprisen deles ut i Stavanger, og sammen med Næringsforeningen i Stavanger og har Spellemann gått sammen om lanseringen av Spellemanndagene for første gang. Byens musikkliv og kulturscener involveres i prisutdelingen, og på programmet står også et fagseminar for musikkbransjen. Fredag var store deler av norsk musikkbransje representert hos Næringsforeningen.

Les også: Ny skandale i år?
Mer: Overser de store artistene