– De mest hardtarbeidende artistene får mest ut av finalen

Det er snart tid for nok en Urørtfinale fra Studentersamfundet i Trondheim. Fredag 20. februar står fem nervøse finalister klare for å overbevise deg og meg om hvem som fortjener å ta over tronen og tittelen Årets Urørt.

Her er årets nominerte! Stem på din favoritt her.

Urørtfinalen 2015 er den fjortende i rekken og Urørt har gjennom snart 15 år løftet utallige norske artister fra øvingslokalene og ut til folket. Men som i alle andre talentkonkurranser er det vanskelig å spå hvem av artistene og banda vi får høre mer fra av i tiden etter finalen, og hvem som kryper tilbake til undergrunnen.

Hva går gjennom hodet til en artist eller et band når de vinner finalen, og hvordan ser hverdagen i tiden etter ut? Det er nemlig helt avgjørende for hvor store de blir i etterkant av finale- og oppmerksomhetskjøret.

LES: Årets dommere – Fokuset er ikke på en feilfri opptreden

Å vinne betyr ikke suksess

Historien har vist at de aller fleste banda og artistene som har vært med i Urørtfinalen har gjort det bra post Urørt. Men det er ikke nødvendigvis bare vinneren som gjør suksess, tvert i mot, flere av de som har gjort det aller best etter Urørt ble ikke nummer én da de deltok i finalen.

– Erfaringsmessig har mange av vinnerne gjort det bra. Honningbarna, Arif, Ida Maria, Mathias Tellez – alle de har jo opplevd stor suksess i etterkant. Men uansett om man vinner eller ikke får man gjennom Urørtfinalen en gyllen mulighet til å få vist seg frem, sier Mari Monsson og Jørgen Hegstad fra Urørt-redaksjonen.

Det er de som følger de uetablerte, norske artistene og plukker ut dem de har mest trua på. Deretter er det opp til publikum, venner, fans og dommerne hvem som skal videre til finalen og hvem som skal vinne hele sulamitten.

Å vinne Urørtfinalen er en start og ikke et mål

– Men til syvende og sist er det jo opp til bandets innsats i ettertid. Det er ikke et likhetstegn mellom å vinne finalen og suksess. Vinner man får man en spotlight på seg, som man selv velger hvordan man vil bruke. Alle band som får den type oppmerksomhet må selv ta ansvar for hvordan de vil bruke oppmerksomheten – om man vil dra på turné, spille inn plate eller signere med et stort selskap, sier de og fortsetter:

– Man kan jo ikke vinne en tittel, lene seg tilbake og tenke at «nå skjer det». Å vinne Urørtfinalen er en start og ikke et mål. Vi lager ikke karrièren til folk, vi åpner muligheten for den. Hard jobbing og innsats vil for et hvert band være det som gir resultater.

Prøver å være alene

Etter en travel festivalsommer, omtrent et halvt år etter fjorårets Urørtfinale, tok P3 en prat med Sigurd Julius om hvordan første del av livet som Årets Urørt hadde vært. Nå – ett år etter finalen ringte vi den rolige visemusikksjelen igjen. Noen uker før han må overlevere tittelen sin, sitter han på en hytte på et gudsforlatt sted, uten folk og uten dekning.

Les hele saken og se P3 Spanderer med Sigurd Julius her!

Det har gått et år siden Sigurd Julius stod på scenen på Samfundet i Trondheim og mottok prisen for Årets Urørt. Siden den gang har han vært å se på en rekke festivaler i sommer – ellers har det vært helt stille. Sigurd har nemlig ikke gitt så mye mer lyd fra seg enn det.

– Jeg finner roen her oppe. Akkurat nå prøver jeg å være mest mulig alene. Jeg trenger mine timer uten å være sosial for å komme i den riktige skrivemodusen. Ja, jeg holder på å skrive ny musikk, røper Sigurd.

Den ellers så hemmelighetsfulle vinneren tilbringer mye tid på hytta. I blant besøker han sivilisasjonen igjen, denne gangen for å få dekning. Men roen er essensiell for Sigurd nå som han skal starte på blanke ark og skrive sin andre skive.

– Selv om jeg ikke har kommet så langt som jeg skulle ønsket, har jeg vært gjennom masse på egenhånd. Det er jo en del å finne ut av når man skal starte med blanke ark. Hva er det jeg vil, og hvordan vil jeg at det skal høres ut? Jeg setter meg jo sjeldent aktivt ned for å skrive noe.

Hva har urørtseieren hatt å si for deg så langt?

– Jeg har jo litt konkurransegener i meg, så det var stas å få pokal og greier. Jeg fikk jo også en del spillejobber gratis, og masse medieoppslag. Det var kult. På kort sikt var det helt rått. På lang sikt vet jeg ikke enda. Det har gått for kort tid til si noe om. Kanskje det bli lettere å lansere neste album når det kommer?

Føler du et press på å utnytte året i scenelyset?

– Jeg føler jeg lager det meste av presset selv, også får jeg jo en hel haug med tips om hva jeg skal, og hva jeg ikke skal gjøre. Det gjelder å lære å luke ut en del av det. Man skal ikke gi ut noe med mindre man mener det, men jeg er jo glad i å få til ting! Det er der det meste av presset ligger – at jeg har lyst til å få til noe, komme med noe nytt og dra ut og spille.

Musikere i tidlig fase

Urørtfinalen har eksistert siden 2001, men ikke slik vi kjenner den i dag. Før 2011 var Urørtfinalen en demokonkurranse med fokus på enkeltlåter, og ikke et direktesendt TV-show som i dag.

– Urørtfinalen har gått fra å være en undergrunnskonkurranse, til å bli et stort direktesendt TV-show. Fra en demokonkurranse til et stort event, med en større bandtankegang. Vi vil nå vise frem band som er klare for å satse, heller enn bare band som har laget en god låt. Dette kvalitetssjekker vi hele veien ved å følge med på artistene, ta dem med på festivaler og så videre, sier Mari fra Urørtredaksjonen.

I skrivende stund har Kvelertak 126,498 likes på sin Facebook-side. Lemaitre 77,027 og Oslo Ess har 18627 fans. Ingen av disse vant finalen. Andre artister – inkludert vinnere, har vi ikke hørt noe særlig til. Hva er grunnen til at noen klarer seg bra i etterkant, mens andre ikke?

– Det er mange ting som spiller inn. Delvis er jo dette markedsstyrt, men det kommer jo, som sagt, også an på hvor mye bandene gjør i etterkant – hvor hardt man velger å satse. Men det er jo også en del tilfeldigheter inne i bildet: hvem som blir plukket opp, hvem som får de rette folka til å komme på konsertene sine og lignende. Mange har også valgt andre veier. Mathias Tellez har jo for eksempel blitt en suksessfull produsent. Urørtbandene er jo musikere i en tidlig fase, som etter hvert finner ut hvilken vei de vil gå.

– Det er foreløpig hemmelig

Sigurd Julius sitt år som Årets Urørt har i store deler bestått i å pønske ut ny musikk. Og Sigurd er som mange andre Urørtartister fortsatt på et stadie der utforskning av egen stil er sentralt.

Vi har hørt rykter om at du har forandret uttrykket på den nye musikken din. På hvilken måte?

– Det er vanskelig å si og foreløpig hemmelig enn så lenge. Men det kommer nok til å bli annerledes enn den forrige plata, ja, og det er generelt litt grovere, mer rusta og røffere i kantene enn tidligere.

Selv om Sigurd gjerne skulle sett å ha kommet lenger med skrivingen er han sikker i sin sak; han vil ikke gi ut noe han ikke er fornøyd med.

– Jeg har ikke behov for å gi ut noe bare for å gjøre det. Det blir bare dumt, selv om det sikkert hadde vært lurt å gi ut en plate nå et år etter urørt. Det er viktig at skal være bra når jeg først skal gi ut noe.

Derfor har ikke Sigurd noen anelse om når ha kommer med nytt materiale. Han er også – i motsetning til mange andre – glad for å ikke ha noen platekontrakt som presser han til å gi ut noe til en viss tid.

– Det kan ta ett eller 40 år til neste skive

– Det kan ta ett eller 40 år til neste skive – jeg aner ikke. Det er det som er bra med at jeg ikke har noe platekontrakt – det er ingen som sier at jeg må gi ut en plate om så og så lang tid. Dermed slipper jeg å gi ut noen drit, bare fordi jeg må, sier Sigurd og fortsetter:

– Men vi får se. Jeg har brukt noen måneder på å komme inn i det (låtskrivingen) og tar den tiden jeg trenger. Det er jo selvfølgelig kjedelig til tider, men det er sånn det er.

Hvor ser du deg selv om fem år?
– Har ikke peiling. Nå er det litt sånn at annen hver dag er jeg veldig positiv og dagen etter er jeg ikke det. Jeg er dårlig på målsetting. Jeg jobber med musikken og så får resten komme som det kommer. Det er jo dette jeg trives med å gjøre, selv om dagen i dag har vært en dårlig dag skrivemessig.

Hvordan tror du karrièren din hadde vært hvis du ikke hadde vunnet finalen?
– Mulig jeg ikke hadde hatt råd til å sitte og skrive. Jeg har jo litt mer cash og det hjalp! Det er så mange nye ting man plutselig må forholde seg til, og det var vanskelig å behandle så mye ris og ros på så kort tid. Det var uvant å ta et så stort steg fra å være helt urørt til litt mindre urørt. Det var en stor utfordringen og samtidig veldig kult. For det er jo dette man vil som artist, eventuelt så er det er en bivirkning av det man vil.

2015 er året

Urørtredaksjonen er enige om at det er de mest hardtarbeidene artistene og banda som vil få mest ut av deltagelsen. De som bruker lang tid på å turnere, slå seg opp i utlandet og skrive musikk. Kvelertak, Lemaitre, Oslo Ess og Bendik er gode eksempler på det. Først nå, tre år etter, har for eksempel Bendik fått større anerkjennelse og vokalist Silje er i år nominert til Spellemannpris.

2015 ser derfor ut til å bli et bra år for en rekke tidligere Urørtfinaliser. I løpet av året kan vi nemlig vente ny musikk fra både Arif, Carnival Kids, Lars Vaular, Honningbarna, Mikhael Paskalev og Ekkolodd.

– For oss føles det helt fantastisk å se at Urørtbanda gjør det bra i ettertid – som en klapp på skuldra. Vi har flere ganger stått på en konsert og vært uhyre stolte, og det vil vi nok aldri slutte å være. Det er ekstra gjevt fordi man har fulgt artistene siden den spede start. Vi har hatt så mange spesielle øyeblikk med dette, som da Arif avsluttet på Urørtscenen på Slottsfjell og da jeg så Kvelertak i New York. Det er helt villt å se at er norsk band som synger på norsk kan bli så populært i utlandet, sier Mari.

Nico & Vinz ble for store

Det finnes også en rekke artister som en gang lastet opp sine aller første låter på Urørt, men som raskt vokste, ble oppdaget og fant veien til stjernehimmelen på egenhånd. Urørtredaksjonen rakk rett og slett ikke å få med disse i en Urørtfinale før de blåste opp, ble store og kjente både her til lands og utenfor grensene. Noen eksempler på det er Nico&Vinz (tidligere Envy), Aurora Aksnes og Highasakite. Året som gikk har vært et betydelig og avgjørende år for alle tre. Som norske og relativt ferske artister har disse markert seg bemerkelsesverdig stort i utlandet det siste året.

– Dette er artister som endte opp med å ikke trenge den oppmerksomheten fra oss. Kriteriene for artistene i en Urørtfinale er at de ikke skal være signert til store plateselskaper.