Allerede før Truls hadde sluppet ut en eneste lydbølge gikk vi i P3 bardust ut og spådde at den tidligere Lukestar-vokalistens helomvending fra indierock til et R&B-inspirert lydbilde kom til å prege 2013.
Rett skal være rett: Vi var ikke alene om å ha tro på hans spenstige stilendring, så vi kan i felleskap med resten norsk musikkpresse være fornøyd med at den hårete spådommen vår var mer enn treffsikker nok. For det er ingen tvil om at Truls Heggero (som han egentlig heter) og hans distinkte falsett har utmerket seg både fra scenekanten og på radio med singlene de to singlene «Out Of Yourself» og «The Next».
Med spillejobber som Øyafestivalen, Spellemannprisen, Hovescenen på Hove og ikke minst VG-lista på Rådhusplassen har han opplevd mer det siste halvåret enn de aller fleste platedebutanter. Og debutalbumet Trvls (uttales «travels») åpner særdeles fokusert og selvsikkert med trioen «Then Go», den nyeste singelen «Tear Me Up» og selvfølgelig «Out Of Yourself». Sammen antyder de tre låtene albumets spekter; popinfisert og The-Dream-inspirert r&b («Then Go»), sår og tilbakelent elektropop («Tear Me Up») og umiddelbar og skamløs pop («Out Of Yourself»).
Heggeros falsett spiller hovedrollen gjennom hele albumet, med den snodige stream-of-consciousness-monologen på «#6» som eneste og nokså malplasserte unntak. Da hjelper det heller ikke at produksjonene til Thomas Eriksen (spesielt) og Mats Lie Skåre trår i overkant varsomt rundt hovedpersonen, selv om Trvls høres veldig lekkert ut på grunn av akkurat det.
Altfor ofte brenner det et fram et sterkt savn etter mer motstand, noen andre hovedelementer, variasjon og gjesteopptredener. I stedet for å gi kompisene i Karpe Diem en halvslapp shout-out i «The Dream» – hvorfor ikke utfordre dem til å levere et par vers på engelsk?
Låter som «In This Room», «Another Pitch» (hvis tittel insinuerer et altfor kort, men gledelig øyeblikk med nedstemt vokal), «Trvls» og nevnte «The Dream» glir derfor stille forbi – selv etter et titalls runder i spilleren. Når det er sagt vokser albumet som helhet om man gir det tid til å gro, selv om flere av låtene også da forblir fargeløse. Man kan jo spekulere i om Truls allerede ved å gjøre en såpass brå musikalsk helomvending ikke er helt klar for å utfordre seg selv, lytteren og sjangeren ennå. Trvls skriker tidvis nemlig etter mer risikofylt dynamikk og overraskelser.
Noe som er helt sikkert er at pop-sensibiliteten og potensialet er tilstede og at Truls allerede har satt sitt merke på 2013. Og selv om Trvls ikke nødvendigvis blir en debut Truls vil bli husket for utenfor dette året, kan jeg nesten garantere at du kommer til å nynne på refrenget til «Tear Me Up» langt ut i neste år. Om du er av den tålmodige typen, vel å merke.
Tete Lidbom
