Det er ikke mer enn halvannet år siden norsk-iranske Amanda Delara gjorde seg kjent i det norske musikklandskapet. 20-åringen fra Nes på Romerrike ga ut låta «Paper Paper» og covret seinere Karpe Diems «Gunerius».
Til sommeren er hun booket til urfolksfestivalen Riddu Riddu, fordi hun som minoritet synger om ting samisk ungdom kan kjenne seg igjen i.
Amanda spilte på en av de større Slottsfjell-scenene sommeren 2017. Foto: Rashid Akrim / NRK P3.
Les vår konsertanmeldelse av Amanda Delara her.
Amanda på mini-fanturne
Siden Amandas første låtutgivelse, har hun fått stå på scenen med Karpe Diem under deres konsert på Findings, spilt på VG-lista, vært i studio med stjerneprodusent The-Dream i Paris og spilt flere konserter i både inn- og utland. Hun er en del av Red Bulls artisttalentprogram «Red Bull Sound Select», som blant annet tok henne til Chicago og festivalen 30 days i høst.
Amanda har likevel beina godt planta på jorda; den ene dagen er hun fly forbanna på billettprisene på toget. Ikke er hun student, og ikke er hun barn. Da får hun ingen rabatter. Sånt blir det Instagram-story ut av. Det går ikke an å ha så stive priser, mener hun.
– Når jeg mener noe må jeg bare si det med en gang, forteller hun.
En helt annen dag, den dagen vi treffer Amanda, står hun i en stall i Drøbak. Hun har tatt på seg joggebuksa og mimrer tilbake til da hun var liten, bodde på Lillehammer og gikk på ridning fordi alle de andre gjorde det. Lille Amanda grein da hun skulle sette seg på hesten den gangen.
– Når jeg mener noe må jeg bare si det med en gang.
Nå skal hun gjøre det igjen – denne gangen godt veiledet av fan Martine Heggernes (18) som har invitert henne med.
Klarer hun å få den stadig mer populære artisten trygt gjennom ridetimen?
Se hvordan det hele gikk her:
LES OGSÅ: Jon Olav er Årets Urørt
«Gjør det som gjør deg glad»
– Vi har jo åpenbart noe til felles, Martine og jeg, siden hun liker musikken min så godt. Det er derfor jeg ville reise litt rundt og møte fansen nå. Uten dem hadde jeg ikke vært noen ting, sier Amanda.
Stallen for Martine, kan sammenliknes med det studio er for Amanda. Amanda er også veldig glad i Nes, stedet hun er fra, forteller hun når vi spør henne om hva som er hennes yndlingssted.
– Da jeg skulle flytte dit som 16-åring, var jeg redd. Jeg trodde det skulle være et skikkelig kjipt sted, men jeg fikk mange av de aller beste vennene mine der, sier hun. Der bor hun fortsatt.
På mange måter handler hennes nyeste singel «We Don’t Run From Anyone» om akkurat det:
«Welcome to a city who will catch you if you fall
No statue for the pretty, we got crowns for all»
– Det viktigste er å gjøre ting som gjør deg glad og ta vare på dem rundt deg. Det er egentlig det jeg vil si til dem som følger meg. Og at man ikke skal være redd for å si det man mener. Jeg vil være det forbildet jeg ikke hadde sjøl, sier hun.
– Det var stort for meg da jeg fant ut at jeg kan drive med musikk.
Amandas foreldre er fra Iran. Som andregenerasjonsinnvandrer hadde hun ingen å se opp til og som hun kunne identifisere seg med da hun var liten. Hun var lei av å bli putta i båsene «hvit» eller «svart». Ingen skal trenge å fortelle noen hvem eller hva de er, mener hun. Hun vil være Amanda Delara, og hun vil vise at det går an å være som henne, norsk-iransk, og drive med musikk.
Før hun slapp debutsingelen «Paper Paper» i 2016, som var den tredje låta hun hadde skrivi noensinne da, hadde Amanda deltatt i UKM og klimpra på pianoet hjemme – med Youtube som undervisning. Men musikken var bare en hobby, og ikke noe mer.
– Det var stort for meg da jeg fant ut at jeg kan drive med musikk. Og det gjør meg så glad, sier hun.
Se Amanda spille en nydelig versjon av sin «We don’t run from anyone» i studio hos Christine:
LES OGSÅ: Halie – den nye stjerna
Til inspirasjon for minoriteter
Å ha et bein i både iransk og norsk kultur har prega musikken hennes til nå. Låttekstene til Amanda er politiske og sterke. Hun virker over middels engasjert, og tror det er en del av personligheten hennes, det at hun må få ut frustrasjonen over billettprisene på Instagram, eller over innvandringspolitikken i låttekstene.
«New Generation» fra debut-EPen Rebel som kom i fjor, skrev hun etter å ha vært på ferie med moren. For første gang spurte hun moren om hvordan det var å leve i krig, de hadde ikke snakka ordentlig om det tidligere.
– Det var bomber i nabolaget til mamma. Det er nok ikke så mange som får vite sånne historier fra foreldrene sine, og det var den samtalen som trigga låta.
«My momma would hear bombs drop
Two blocks away from her rooftop
Waiting for the day to change
She didn’t get a lot to say
Oh, they took her voice away
Mo’fuckers»
Amanda har blant annet blitt booka til urfolksfestivalen Riddu Riddu i Nord-Troms til sommeren, nettopp på grunn av budskapet sitt og den hun er. Festivalsjef Karoline Trollvik tror hun kan være en stor inspirasjon for samisk ungdom:
– Når vi booker artister hit til Riddu Riddu er det viktig for oss å vise urfolks-kunstnere, men også artister som formidler et budskap og fronter saker som urfolk kan relatere seg til og bli inspirert av. Det kan være minoritetsperspektiver og tilhørighet, slik Amanda gjør, for eksempel. Under sommerens festival lanserer vi et hip hop-prosjekt som har som mål å inspirere flere kvinner til å drive med hip hop, og også det tror jeg Delara kan inspirere til, sier Trollvik.
Tidligere i år spilte hun også på premierefesten til Aftenposten og Plan-serien Stuck.
– Vi spurte Amanda fordi hun er samfunnsbevisst og engasjert i saken. Dessuten er hun god live, og treffer den samme målgruppa som Stuck, sier Kristine Polmar fra Plan Norge.
Og like etter Gunerius-coveren, twitret Chirag dette:
Hvem er Amanda Delara? Herregud. ❤️
— Chirag Patel (@ChiragKarpe) November 2, 2016
Ny musikk på vei
Hva gjelder planer framover, holder Amanda korta tett til brystet. Så langt er det offentlig at hun er booket til nevnte Riddu Riddu til sommeren, i tillegg til den nyoppstarta festivalen Kadetten og Vervenfestivalen.
– Men jeg skal gi ut masse ny musikk, sier hun.
Amanda ser bort på kontakten sin i plateselskapet Sony, og spør om hun kan fortelle noe mer om når, men nei: Det skal foreløpig være hemmelig. Før denne artikkelen skal publiseres, får vi vite det likevel: Hun slipper ny singel denne uka.
– Å gi ut ny musikk er det jeg gleder meg aller, aller mest til i år, sier hun.
Sånn helt til vanlig, når Amanda verken skal spille konsert, gå på ridetimer sammen med fans eller gå i møter med plateselskap og sånn, er hun i studio for å lage enda flere nye låter. Hun må jo lage musikk for at dette skal gå rundt, som hun sier, og har med seg notatbøker hvor enn hun går for å notere låttekster, skisse sceneoppstilling eller planlegge musikkvideoer. Hun tar del i alle de kreative prosessene, det er tross alt det hun har kontroll på.
Prisen på månedskortet på toget har gått opp, så nå låner Amanda som oftest morens bil og kjører sjøl for å komme seg hjemmefra på Nes og til studioet som ligger på Etterstad.
– Nå er det parkeringsprisene jeg er irritert på, sier hun spøkefullt, før hun legger til:
– Det er så dyrt!
