Ariel Rechtshaid og Devonté Hynes er kanskje ikke navn som umiddelbart får bjellene til å ringe, men likevel er de særs interessante krefter utenfor popmaskineriets episenter. Rechtshaid har, blant mye annet, vært primus motor i skyggene av Haims og Vampire Weekends sterke plater av fjoråret – for ikke å glemme fantastiske «Climax» – mens Hynes funky pophjerte ligger smurt tykt utover Solange og Sky Ferreiras beste låter (les: «Losing You» og «Everything is Embarrassing«).
Bortsett fra at de har samarbeidet ved flere anledninger, så har kompisparet Rechtshaid og Hynes begge utgangspunkt i indiekretser; Hynes først med punkbandet Test Icicles, siden folkrockprosjektet Lightspeed Champion, mens han nå fokuserer på sin forkjærlighet for lyden av Minnaepolis.
Hans andre og beste album som Blood Orange, Cupid Deluxe, er en lun og tidvis glimrende affære. Samtidig illustrerer den at Hynes fortsatt har til gode å skrive en direkte briljant melodilinje. Kanskje er nettopp dét en av årsakene at 28-åringen sliter med å holde i live interessen til det veldig oppmøtet på sin Øya-konsert.
Eventuelt ligger skylden i at det hele låter temmelig tamt – tross Hynes’ sju hoder sterke backingband, inkludert en saksofonist med kledelig matroslue. Blood Orange brenner tidlig to av sine sterkeste kutt – tropenattflørten «Chamakay» og yachtrockeren «You’re Not Good Enough», sistnevnte i duett med kjæreste og Friends-frontkvinne Samantha Urbani. Det er gode låter, men bassen surkler, gitarene hviner, og frontmannen fremstår kun passe engasjert.
Albumbeste «I Can Only Dissapoint U» – en houseflørtende tapning av britpopperne Mansuns original – er det nærmeste livebandet kommer i å leve opp til den amorøse funken Blood Orange-navnet bærer lovnader om. Men selv her skurrer flere fakter, især Urbanis mildt sagt svake vokalprestasjon. I det hele tatt gjør Dev Hynes en særdeles tafatt innsats i å formidle – og dele av – sin bugnende forkjærlighet for funken.
Kim Klev
