Happy hitmaker

Hitmakeren Pharrell Williams spiller i Oslo på søndag. Produsenten og artisten har satt sitt preg på popverdenen i drøyt tjue år, og har blitt en ettertraktet samarbeidspartner.

Pharrell Williams står bak flere megahits som har satt fyr på dansegulv og herjet radiolistene. Fjorårets supersingel ”Happy” tok ham til nye høyder som soloartist, og låta har blitt spilt hvor enn man har snudd seg det siste året. På første halvdel av 2000-tallet hadde han en finger med i spillet på store tidsånd-hits som Nellys ”Hot in Herre”, Snoop Doggs ”Drop It Like It’s Hot” og Gwen Stefanis ”Hollaback Girl”.

Pharrell Williams. Foto: NTB Scapix, AP, Richard Shotwell
Pharrell Williams. Foto: NTB Scapix, AP, Richard Shotwell

– Utgangspunkt i personligheten

Selv påstår han at suksessen er tilfeldighetenes fortjeneste, som da produsenten Teddy Riley flyttet inn rett nedi gata fra der han bodde i Virginia Beach. Tenåringen Pharrell, som trommet på skolepulten, gjorde ollie med skateboardet i skolegården og hørte på alt fra Nirvana til Puff Daddy/Diddy, ble oppdaget av Riley. Riley så ham og kompisene i rapgruppa The Neptunes på et skoletalentshow, og tok dem med til studio. ”Rump Shaker” fra 1992 av Wreckx-n-Effect ble den første hiten The Neptunes bidro på. Navnet The Neptunes har blitt videreført av Chad Hugo og Pharrell som produsentduo.

Mye bra som mangler der ute

Pharrell har beveget seg i flere ulike sjangere, og har jobbet med artister som Britney Spears, Madonna, Miley Cyrus, The Hives og Limp Bizkit for å nevne noen. Variasjonen og spriket farger tilnærmingen.

– Jeg tar utgangspunkt i personligheten og det som allerede ligger der. Du får bare en følelse, og noe kommer til deg. Det er som en samtale. Det er det det egentlig er, en utveksling. Det er bare at det er akkorder istedenfor setninger. Noen ganger er det ord istedenfor samtaler, sa Pharrell i et intervju med Complex om hvordan det er å skrive sammen med så mange forskjellige artister.

Behersker mange sjangre

De sjangeroverskridende trekkene kommer frem i Pharrell, Hugo og Shays bandprosjekt N.E.R.D., der blant annet rockeinspirerte gitarer får selskap av hip-hop og soul. Pharrell og The Neptunes-sounden har inspirert mange, blant annet singelaktuelle Kaveh.

– Det er sykt å tenke på hvor mye av musikken til Pharrell som har vært med å inspirere meg, uten at jeg har vært klar over at han har tatt del i det. Tenker glansdagene til Neptunes. Når var det ’a? Mellom 2003-2006. Det er kanskje den epoken av Pharrell jeg har blitt påvirket mest av, sier Kaveh.

N.E.R.D. har besøkt blant annet Midnattsrocken. Se klippet under, der Sami Radio intervjuer Pharrell og Shay, og et konsertklipp fra Quartfestivalen der Pharrell, som soloartist, får selskap av (en twerkende) Mira Craig på scenen.

 

 

Pharrell i solomodus

Da den unge boyband-fløtepusen Justin Timberlake skulle gjøre solokarriere og bevege seg mot et nytt og mer voksent publikum, var Pharrell en av bakmennene. Han produserte store deler av Timberlakes førsteplate Justified, og ikke minst singelen ”Like I Love You”. Her bidro også rapduoen Clipse, som The Neptunes tidlig begynte å jobbe med, og som senere leverte for eksempel det kritikerroste albumet Hell Hath No Fury.

En av vår tids viktigste produsenter og låtskrivere

Jay-Z har også fått erfare Pharrell-touchen. Blant annet er låta ”I Just Wanna Love You (Give It 2 Me)” fra 2000 produsert av The Neptunes.

– «Get you bling like the Neptunes’ sound». Nettopp disse gutta produserte denne milepælen av en låt, som ikke bare låt friskt, men som også sendte Jay-Z til topps på amerikanske Billboard for første gang. Pharrell bidro med ikonisk falsett, forteller P3s musikksjef Mats Borch Bugge.

Pharrell har nemlig ikke bare vært en usynlig bakmann, men har også bidratt med stemmen sin på låter, og fjeset sitt i musikkvideoer. At han etter hvert skulle slippe et soloalbum var derfor ikke særlig overaskende. I 2006 kom In My Mind, men mottagelsen var variert og nokså laber selv om den debuterte på tredjeplass på Billboardlista. Pharrell har fortalt i intervjuer at han i debuten snarere prøvde å etterligne rapperne han jobbet med, enn å lage noe som var hans eget. I år ga han soloplate et nytt forsøk. G I R L fikk terningkast 4 av P3s anmelder Marius Asp, som skrev:

«Feelgood-svøpt nostalgi bygd på referanser som kan tidfestes ned til uken de ble utgitt. Minste-felles-multiplum-pop som beveger seg ut på dansegulvet med et jovialt glis, uten ambisjoner om å sette sjelelige avtrykk av noe slag».

Hitmaskinen Pharrell Williams opptrer i Oslo Spektrum på søndag. Foto: NTB Scanpix, AP, Charles Sykes
Hitmaskinen Pharrell Williams opptrer i Oslo Spektrum på søndag. Foto: NTB Scanpix, AP, Charles Sykes

Møtte motstand med «Happy»

Glade poplåter signert Pharrell har det siste året vært å høre overalt. Den smittsomme Daft Punk ”Get Lucky” var tilsynelatende likt av alle, mens den kontroversielle ”Blurred Lines” med Robin Thicke fikk oppmerksomhet for tekstens tvilsomme oppfordringer, en viss twerkende popstjerne, og toppløse damer i musikkvideoen. 2013 har av mange blitt døpt Pharrellåret, og de to nevnte låtene konkurrerte i en periode om førsteplassen på Billboardlista.

– I juli 2013 hadde Pharrell to parallelle singler liggende høyt på de fleste lister verden over. Når så ”Happy” kom senere i fjor, hadde Pharrell nærmest kuppet musikkåret – og redefinert seg som en av vår tids viktigste produsenter og låtskrivere, sier P3s musikksjef Mats Borch Bugge.

Med ”Happy” toppet Pharrell Billboard for første gang som soloartist. Låta ble skrevet til filmen Grusomme meg 2, og ble oscarnominert. Ni låter ble forkastet av filmselskapet før Pharrell endelig skrev ”Happy”, og låta fikk faktisk ingen umiddelbar suksess. Først ville ingen radiostasjoner spille den, men så dukket musikkvideoen opp, med en dansende Pharrell iført den store hatten, som har blitt hans signatur. Drøssevis av glade mennesker verden over lastet opp videoer av seg selv dansende til ”Happy”, og i den sammenheng er det umulig å ikke nevne Oprah-intervjuet der Pharrell ble rørt til tårer da hun viste ham klippene.

– Man prøver å gi ut det som ikke finnes fra før, og som man liker. Det er mye som ikke finnes fra før, men som man ikke vil gi ut. Men også mye bra som mangler der ute. Man prøver å finne akkurat det og gi det ut, sa Pharrell til Lydverket i 2003. Se klipp under:

 

– Så sykt avhengighetsskapende

Vi har spurt P3s musikksjef Mats Borch Bugge og artistene Arif og Kaveh om deres tre Pharrell-favoritter.

Mats Borch Bugge. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Mats Borch Bugge. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Mats Borch Bugge

1. Justin Timberlake – «Like I Love You» (2002)

Låten var med på å skape og bygge en av verdens største popstjerner, og figurerte høyt på salgslister i flere land – både i USA og Europa – i 2002 og 2003.

Etter å ha produsert for Kelis, Britney og ikke minst ‘N Sync, var dette til da den bredeste poplåten Pharrell produserte sammen med Chad Hugo.

”Like I Love You” vitner den dag i dag om en svært god teft og en sound som i aller høyeste grad har tålt tidens tann.

2. Snoop Dogg – «Drop It Like It’s Hot» (2004)

Denne låten var det Snoop trengte for å gjenvinne et snev av aktualitet og nytenkning. Med sin svært minimalistiske lyd, fremsto låten som progressiv og smart – både på klubb og i heimen. Pharrells teft i retning av å jobbe med rappere til riktig tid skinner sterkt her – noe han senere har bevist med Kendrick Lamar òg.

3. Daft Punk – «Get Lucky» (2013)
Lite slår dette comebacket. Bare få uker etter at ”Blurred Lines” var sluppet, kom Pharrell tilbake som låtskriver og vokalist på låten som fargela så å si hele 2013. Mange hadde inntrykk av at Pharrell svermet mer i andre kretser enn de musikalske etter en periode med færre blendende musikalske bidrag. Alt var glemt da første single fra det etterlengtede albumet fra franskmennene låt som den gjorde og attpåtil var et samarbeid med Nile Rodgers; smaksdommeres våte drøm de siste årene.

Arif. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Arif. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Arif

1. Clipse – «Grindin'» (Neptunes) (2002)

Gjennombruddet til Virginia-duoen Clipse. Kanskje til og med Pharrell, og Chad sin? I hvert fall i mainstream-rap-sammenheng. Husker da jeg først hørte og så videoen på Crossfade på ZTV. It blew my mind! Beaten er bare trommer og bass! Men den er så sykt avhengighetsskapende. Beaten var visstnok ment for Jay-Z. Glad det aldri skjedde. Låta er over 12 år gammel, men jeg spiller den enda.

2. Pharrell feat. Kanye West- «Number One» (2006)

Fra Pharrells undervurderte debutalbum In My Mind. Kul dynamikk mellom Kanye og Pharrell, goodvoves fra start til slutt. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke har lagd mer musikk sammen.


3. N.E.R.D. – «Maybe» (2004)

Fra N.E.R.D.s kuleste plate, Fly Or Die. Fantastisk arrangert. Mashupen mellom gitaren, og trommene er noe av det fineste jeg har hørt.

Vekker alltid en følelse, eller et minne fra den tiden. Tror det faktisk er Lenny Kravitz på gitaren, og Questlove fra The Roots på trommene.

Kaveh. (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)
Kaveh. (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

 

Kaveh

1. Snoop Dogg – «Beautiful» (2003)

En kreativ ildsjel som virkelig legger alt i musikken. Katalogen til Pharrell er egentlig helt latterlig!

Han har inspirert meg på mange områder, både produksjonsmessig og vokalt. Denne låta er intet unntak.

Tror ikke folk flest er helt klar over bredden til denne fyren her. The Neptunes er legendariske.

 

2. Snoop Dogg – «Drop It Like It’s Hot» (2004)
Classic. Så simpelt, men så genialt? Herregud.

3. Nelly – «Hot in Herre» (2002
Tuller du, eller!