Julie Enger Børresen er bare 23 år, men har en over ti år lang karriere som trommeslager i Frk. Fryd, bak seg. For ett års tid siden bestemte bandet seg for å ta en pause, men Julie kjente at hun på ingen måte var ferdig med musikken. I mange år hadde hun levd med migrene, og nå ble hun sykmeldt. Det gode var at hun lærte seg både å leve og spille trommer på en annen måte.
– Jeg fikk mer kontakt med kroppen, noe som gjorde at jeg også fikk mer kontakt med musikken.
Nå er hun aktuell med soloprosjektet Luli, og er Ukas Urørt med låta «Lukka Øynene»
Urørt mener:
Ti år bak trommesettet i Frk. Fryd kan ha skapt en trang til å uttrykke det melodiske. Luli utforsker hele følelsesspekteret i musikken på en frisk og leken måte, og med et slags indre overskudd. Intens gitar og myke koringer skaper akkurat de kontrastene den inderlige teksten fortjener.
Skam å være syk
– Låta handler om det å være sliten, om hvordan det kjennes når man bare vil legge seg ned og ta pause fra alt. Den beskriver også hvordan jeg sammenlignet meg med andre. Det virket som alle andre hadde det fint, og jeg følte at jeg ikke klarte å flyte med.
”Kan se alle andre som flyr, men eg klare´kje letta, det e som om tankene kryr, eg lure på ka e det retta”
– Jeg skrev den en dag jeg hadde migrene. Jeg ville egentlig bare lukke øynene, og se på fargene bak øyelokkene. Men jeg presset meg til å skrive musikk.
Julie har hatt migrene i mange år, og en dag sa kroppen plutselig stopp.
– Jeg hadde migrene hver dag, og klarte så vidt å gjøre noe som helst. Jeg slutta i jobben, utbrent og redd.
Hun gikk til legen som kun ville gi henne blodtrykksmedisiner, noe hun følte ikke gjorde henne bedre. Sykmeldt kontaktet hun Nav.
– Alt i kroppen strittet imot. Jeg kjente stor skam rundt det å ikke kunne jobbe og å måtte be om hjelp som 21åring.
Men Nav kunne ikke hjelpe. Det var to grunner til det: Hun ønsket ikke å utsette kroppen sin for blodtrykksmedisiner daglig. Og hun var selvstendig næringsdrivende.
– I et halvt år gjorde jeg nesten ingenting. Jeg begynte å meditere og etter hvert orket jeg litt mer. Igjen begynte jeg å spille trommer med ulike band, jeg fokuserte på musikken og skrev låter.
– I dag er jeg supertakknemlig for at jeg unnet meg denne pausen. Jeg er glad for at jeg ikke er avhengig av blodtrykksmedisiner og for at jeg har lært å være mer tilstede og å leve på en bedre måte. Jeg forsøker å fokusere på det jeg elsker og som gir meg energi. Kroppens helse er det viktigste, og det er lov å si nei. Langsomt går jeg i riktig retning og finner ut litt mer hvem jeg er.
– Bein i nesa
Luli får ut følelser gjennom musikken og dras mot gitaren og melodiene.
– En kompis kalte musikken min selvgranskende. Det likte jeg! Jeg vil at musikken skal være annerledes og at mine følelser og tanker kanskje kan gi håp til andre.
Ideene til låtene får Luli på de merkeligste tidspunkter
– Du kan se meg gående på gata, der jeg later som jeg prater i telefon, men egentlig synger jeg inn en idé jeg ikke vil glemme. Jeg får også ideer når jeg skal sove og i selskaper har jeg måttet lure meg vekk på toalettet, for å spille inn en melodilinje.
Röyksopp har latt seg imponere av Ponette, Lido er fan av Melf og forrige uke fortalte Stella Mwangi at hun digget Elvic så mye at hun tok et vers på låta hans. Mikhael Paskalev synes denne Ukas Urørt Luli er skikkelig bra!
– Føler «The xx» fikk en baby med «Haim» Og babyen fikk større bein i nesa enn begge to.
Mikhael Paskalev sier også at han liker hvordan låta både er trist og oppløftende, på samme tid.
– Vokalen er søt, selvsikker, yndig og tung, med kule fraseringer og bra tekst. Luli er skikkelig bra!
Frontfigur og trommis
Luli liker å gjøre nye ting. Da hun var barn kastet hun seg over trommesettet som stod i kjelleren. Nå har hun omfavnet nye utfordringer som soloartist, hvor hun både er frontfigur og trommis.
– Da vi spilte inn ”Lukka Øynene og ”Ingen Smerte” var det spennende og nytt å synge inn hovedvokal. Jeg var nervøs, men det gikk bra. Nå gleder jeg meg til å gå i studio igjen med Bjarte Lund Rolland. Han må bare komme hjem fra sin gigaturné med Kvelertak.
Selv om Luli har med seg mange dyktige musikere og støttespillere når hun spiller live, er det stor forskjell på det å være soloartist og det å spille i band.
– I band er det mye diskusjoner, men også mye samhold. Det er uvant å måtte ta store avgjørelser alene, men det er fint å kunne bestemme akkurat hva jeg vil formidle.
Luli planlegger konserter i Norge og Sverige til våren, men allerede 25. november kan hun oppleves live på Verkstedet i Oslo, og det loves rykende ferske låter!
La deg inspirere av Lulis spilleliste. Med følsom rock og rå kvinner som Patti Smith, Ida Maria, Foo Fighters og Radiohead.
