Lyden av 2012: Totto Mjelde

Våre redaksjonsmedlemmer har dypdykket i musikkåret for å fortelle hva 2012 betydde for dem. Idag: Rockeforkjemper på p3.no/musikk og i Pyro Totto Mjelde.

Ingen kan være enige om alt. For selv om de av P3s redaksjonmedlemmer som tilbringer dagene nedsunkne i samlebokser, miksteiper og musikkblogger har kåret både årets beste låter og album – norske som internasjonale – så betyr ikke nødvendigvis dét at de er helt samstemte om hvilke skiver og musikkopplevelser som har vært høydepunktene og lavmålene i året som har gått. Heller tvert imot.

Derfor vil vi gjennom juletiden la enkeltmedlemmer i den utvidede P3 Musikk-familien dele hva musikkåret 2012 har betydd for dem, og dem alene. I dag: Vårt bergenske rockalibi Totto Mjelde. Han arbeider som journalist i P3 Musikk og programleder i Pyro.

Årets album

Jeg får lete frem rocken og metalen siden ingen andre kommer til å gjøre det, og velger meg straks de helt ferske albumene fra Deftones og The Sword. Deftones overbeviste nok en gang med sin stemningsfulle og svevende hardrock på Koi No Yokan, mens The Sword og deres Apocryphon fant opp gigantiske riff på kommando. Hvis det er sant som mange musikkjournalister hevder, at rocken døde i 2012, da må jeg simpelthen ha kommet til himmelen.

Jeg kaster også rundt en hel del plusspoeng til franske Gojira (L’ Enfant Sauvage), amerikanske Every Time I Die (Ex Lives) og kanadiske Cancer Bats (Dead Set On Living), mens den norske banden Blood Command (Funeral Beach), Purified In Blood (Flight Of A Dying Sun) og Enslaved (Riitiir) leverte på sedvanlig høyt nivå. Mer overraskende var kanskje kvalitetleveransen til minst like norske Okkultokrati (Snakereigns), Lakei (Konspirasjoner), Borknagar (Urd) og Turbonegro (Sexual Harassment).

Utenfor hardrocken og metalen gledet de indiefiserte pophuene i Sweden (Under The Sycamore Tree), I Was A King (You Love It Here) og Popfaces vidunderlige Frode Johannessen (Ein Liden Tegning), mens Love Antell (Gatorna Tilhör Oss) fortsatte med historier fra svensk asfaltjungel, og amerikanske The Menzingers (On The Impossible Past) og Japandroids (Celebration Rock) briljerte i skjæringspunktet mellom rock og punk.

Årets låter

For mye å ta av, er det. Hukommelsen strekker ikke langt nok tilbake. Men eksempelvis gikk Gaslight Anthems “45” på repeat i bilen den gang det var varmt i luften. Veldig streit rock, men når ble det noe galt med det?

Det er også enkelt å plukke noen av høydepunktene fra årets to beste album. Deftones “Leathers” er en av de bedre låtene på Koi No Yokan, og beviser nok en gang at bandet bare blir sterkere for hver bidige utgivelse…

…mens “The Veil Of Isis” er åpningen på The Swords Apocryphon-album. Snakk om å bli blåst rett i kontorveggen! Bør behandles med forsiktighet om du kjører bil.

Blood Commands store P3-hit var “High Five For Life” – og det var storartet å se suksessen bandet fikk her hjemme i løpet av året – men jeg velger meg heller Refused-inspirerte “Cult Of The New Beat” fra samme album.

De beste musikalske funnene er ofte de man dumper over helt tilfeldig. En fredag jeg jobbet med videospalten vår Videorama! dukket plutselig bandet Kitten fra USA opp med sin mystisk titulerte “G#”. Årets store kjærlighetsaffære for meg. Fremdeles en gedigen favoritt.

Like stor favoritt er den norske indieperlen “Tomorrow Calling” av Sweden. Lyden av godhet og lykke.

Årets konsert

In Flames i Peer Gynt-salen, Bergen. Ikke noen stor fan av bandet, men reaksjonen fra publikum og samspillet mellom band og fans er noe av det villeste jeg har sett. Pluss for kanongod lyd og et svært lysshow, og det ble en klar sekser på terningen.

Les anmeldelsen: Fenomenal melodifestival (6/6)

In Flames i Grieghallen 2012, foto: Christian Misje.

Årets mest oversette

Turbonegros comeback, kanskje? Ble det litt lite blest om det hele? Strålende album hvertfall.

Årets skuffelse

Mine favoritter i Band Of Horses ga ut en svak og nedpå plate i år. Det var ikke så stas. Men det blir stas når de spiller på Norwegian Wood og Bergenfest neste år. Meget skuffende var også Black Sabbaths avlysning av hele turneen sin, men desto mer gledelig er det å lese at Tony Iommi bekjemper kreftsykdommen.

Les anmeldelsen: Køntrifisert fartsdump (3/6)

Årets oppskrytte

Nils Bech og ny-soul med svære vokaleffekter. Skjønner ikke. Skjønner ingenting. Godt andre skjønner, og at det er lovlig med forskjellig musikksmak.

Årets WTF-øyeblikk

Da Lamb Of God-vokalist Randy Blythe ble arrestert i Tsjekkia i sommer for å ha forvoldt en fans død noen år tidligere. Vanskelig å mene noe om saken siden det er lite fakta som har kommet ut, men Blythe skal tilbake til Europa for rettssak neste år. En sak som kan få mye å si for konsertarrangering fremover, og en sak som virker lettere mystisk. På en god andreplass kommer Tom Gabel fra Against Me! som har bestemt seg for å bli kvinne.

Stone Roses i Heaton Park 2012.

Årets OMG-øyeblikk

Da Stone Roses spankulerte i kjent slapp stil ut foran 75.000 hjemmefans i Manchester. En stemning uten sidestykke. Bandet leverte ikke like bra, men opplevelsen er spikret fast i hukommelsen.

Årets LOL-øyeblikk

Galskapen rundt “mokkamann”-kommentaren på Spelemann. Litt sjokkerende der og da, både fra talerstolen og under påfølgende ølhelling og storm på sosiale medier. Så ble alle fort venner igjen og endte opp på samme scene.