Med såre, ektefølte låter om kjeks og kjærlighet er Vilde Iris Hartveit Kolltveit fra Arna den nyeste stjerna på den norske elektro-pop-himmelen. 22-åringen har nylig spilt festivaler i Danmark og England, og var en av de store hypene på årets Bylarm.
Så langt hadde hun aldri kommet, hadde det ikke vært for en aldri så liten hvit løgn.
– Jeg sa til kommunen at jeg hadde et band med fire jenter, og vi trengte penger til en ny gitar, sier Iris.
Det kommunen ikke visste, var at bandet ikke eksisterte.
Riktignok hadde det vært snakk om et band, men med tre vokalister, en pianist og en klarinett, var det et stykke fra idé til praksis.
En måned senere ringte kommunen. Kunne ikke det unge bandet tenke seg å varme opp for Store P?
Urørt mener:
Et nytt pop-talent fra bergenstraktene! Iris serverer oss gode og personlige tekster i et drømmende pop-univers som en fort får sansen for. Med en imponerende debut-ep i baklomma, gleder vi oss til å høre hva som kommer rundt neste sving!
Les også: Forrige Månedens Urørt ville oppkalle låt etter Torbjørn Røe Isaksen
Iris tok tak i en venninne, og på en uke hadde de skrevet nok låter til å avholde konserten. Taktikken skulle vise seg å fungere overraskende bra: Lydteknikeren på konserten likte låtene, og spurte om han ikke kunne produsere dem.
– Uff, jeg håper ikke de blir sinte. Det var jo ikke helt løgn, sier Iris.
Hverken selvkontroll eller selvhøytidelighet
Nå er hun Månedens Urørt med låta «Hanging Around You/Crackers» fra debut-epen «a sensitive being».
Den såre pop-låta er et resultat av at hun klarte å ta seg selv mindre seriøst, forteller hun.
Med den snedige tekstlinja «I’m eating crackers in my bed / It’s not a good idea / Neither is hanging around you», forsøkte hun å fortelle om problemene hun har med å la være å gjøre det hun vil.
– Jeg tenkte at det kanskje var enkelt, men at det var morsomt. Men så klarte jeg å putte noe ekte inni det og – noe om at jeg ikke har noe selvkontroll når det kommer til… Alt, egentlig.
For Iris har teksten alltid vært det viktigste: Som liten kunne hun forsvinne inn i bøker og ikke ense verden rundt henne. Nå sitter hun på jenterommet hjemme i Arna og skriver tekster utifra dagboknotatene sine.
«Selv om noe er sagt hundre ganger før, er det alltid en annen måte å si det på.»
Hun innrømmer at hun egentlig kunne blitt en singer-songwriter med kassegitar. Tekstenes innpakning hadde hun ikke tenkt så mye på.
– Men så fikk jeg et lydprogram, og synes det var veldig gøy å leke med forskjellig lyder.
– Hva prøver du å formidle med tekstene dine?
– Jeg tar alltid utgangspunkt i meg selv og mine følelser. Det jeg liker, er at du har mulighet til å fortelle noe. Selv om noe er sagt hundre ganger før, er det alltid en annen måte å si det på.
Banker seg ut av sceneskrekken
Da P3 intervjuet henne i forbindelse med Bylarm tidligere i år, var hun kjempenervøs.
Så nervøs, at hun kun hadde spist brødskiver med rødbeter i en uke.
Følelsen av lammende sceneskrekk hadde vært med henne siden videregående: Til tross for at hun gikk musikklinja, var hun livredd for å synge foran folk.
Men når hun ikke står på scenen, er hun egentlig ganske utadvent. Det gjør at hun føler seg splittet i to: Angstete på den ene siden, selvsikker og sterk på den andre.
Likevel er hun sikker på en ting: Hun skal drive med musikk.
«Folk som kjenner meg, sier at det blir sykt gøy å se meg spille. Og jeg bare: Nei, det blir egentlig litt trist.»
– Jeg må liksom bygge meg opp for å klare å være utadvent på en scene.
For å hjelpe med sceneskrekken, anbefalte psykologen hennes å begynne med tankefelt-terapi. Terapien går ut på å banke på spesielle punkter på kroppen med fingrene, mens man fokuserer på de vonde tankene.
Teknikken er ikke vitenskapelig dokumentert, men kan likevel se ut til å ha hatt effekt på Iris. Da hun nylig spilte en konsert i Danmark, skjedde det som før ville vært hennes verste mareritt: Hun hørte ikke seg selv og glemte tekstene.
– Det var en dårlig konsert. Men så tenkte jeg at det gikk det bra uansett. Det var et slags gjennombrudd, en mestringsfølelse, sier Iris.
– Er det noe du har veldig lyst til å gjøre, som du fortsatt ikke tør?
– Jeg synes alt er skummelt, men jeg har lyst til å gjøre alt. Spille masse konserter, lage masse musikk – ja, jeg har bare lyst til å gjøre alt.
Mens du venter på enda mer musikk fra Iris, kan du trøste deg med denne spillelista, der artisten har plukket ut sine egne favorittlåter:
