Emelie Hollow – «Monster»
Fra å ha loset meg gjennom kjærlighetssorg på starten av året med «Hear it out loud» til å ha vært danselåten på hjemmekontoret med Seeb-samarbeidet «Safe zone», har Emelie Hollow preget mye av mitt musikkår. Hennes nyeste singel «Monster» bygger videre på tematikken, om forhold som har ebbet ut i ingenting.
Denne gangen derimot, er det et slag for realiseringen, at kanskje var det for det beste at det ikke ble noe mer. Emelie har en stemme av typen som trenger seg gjennom marg og bein, og den litt skremmende tittelen til tross; «Monster» er en fin fortsettelse på Hollows musikkunivers. Nå har du fått høre det du kanskje ikke ville høre, men nå kan du i det minste gå videre.
Kristina Bye, journalist
Jimi Somewhere – «In my car»
Når jeg ser Hønefoss-fødte Benjamin Schandys artistnavn Jimi Somewhere, klarer jeg ikke å la være å tenke på Jimmy Eat World. Og tjue år etter det amerikanske bandets storhetstid, lager denne norske 22-åringen noe i vagt samme ånd: sterke, lengselsfulle popmelodier med en akkurat passe emo vokalleveranse.
«In my car» er nydelig produsert, med Schandys dramatiske og dynamiske stemme omgitt av en mørk, atmosfærisk pakke av synther og trommer — samt et lite hint av en trist, ensom gitar midt i tåken. Dette høres rett og slett ut som lydsporet til en 00-talls high school-film fusjonert med 2020-talls bedroom pop. På akkurat riktig måte.
Eskil Olaf Vestre, journalist
Daniel Kvammen + Gabrielle – «Me to er ein evighet»
Hvordan hadde Miley Cyrus sin «Wreckingball» hørtes ut dersom den var en neddempet duett sunget på Geilo-dialekt og bergensk, istedenfor en veldig amerikansk powerballade? Det er neimen ikke godt å si, men vi skal ikke se bort fra at det kunne endt opp omtrent som denne overraskende singelen fra to av de siste årenes mest populære norske popstruper.
Dette er en kjærlighetslåt for 2020: en slags hyllest til alle parene som har sittet innesperret i trange leiligheter, men klart å bevare troen sammen – på forholdet, om ikke annet.
Eskil Olaf Vestre, journalist
CTB – «Bompenger»
Norsk-kamerunske CTB rapper på rogalandsk om kravstore dater i Heavenboy-produserte «Bompenger», og er kanskje noe så sjeldent som en debutant med årets beste låt? Det vil si: CTB har gitt ut låter tidligere, men dette er hans første på norsk, og siden han sogner til Stavanger – Norges oljedryppende pengemetropol og arnestedet for det kanskje litt følelsesstyrte særinteressepartiet Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) – er det naturlig nok penger og følelser det går i. Kort sagt handler det om at man må bruke penger for å få den man vil ha, men det kan ofte være vrient nå ting er så hekkans dyrt.
«Bompenger» er en forfriskende Pop Smoke møter Snow Boyz-perle med et hint av Madi Banja og Niska, og hvis jeg skulle brukt den eneste krona jeg har på noe, ville jeg satt den på at vi har flere gode CTB-låter å glede oss til.
Daniel Ramberg, nettsjef
Stig Brenner x Unge Ferrari – «Lukten av høst»
Unge Ferrari markerer slutten på en æra og begynnelsen på en ny med å bytte navn til Stig Brenner. Fra første sekund drar Stig lytteren inn et unikt musikalsk univers bygd opp av en atmosfærisk produksjon hvor bruken av samples blandes med dunkle housebeats.
Lyden av høst fyller kroppen og Stig fanger en spesiell stemning gjennom sin følsomme vokal og lek med tekstlige høstreferanser som paraply og Gore tex. Det både lukter, smaker og låter høst av denne house-R&B-låta, produsert av Filip Kollsete og Axxe. «Lukten av høst» er Ukas låt på NRK P3.
Ida Eline Tangen, musikksjef
Pom Poko – «Like a lady»
Se for deg at Kate Bush og Ty Segall får et kjærlighetsbarn. Du skjønner greia. Dét barnet er «Like a lady» av Pom Poko. En hyperaktiv type, med bein i nesa og riff som får deg til å skjære grimaser. For så gøy er det! Låta er produsert av Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, med flere), og befinner seg takket være støyrock-magi i bandets mest rufsete og bråkete del av katalogen. En låt jeg gleder meg til å høre live når annerledesåret 2020 er over. (PS! Låta har også en fantastisk musikkvideo.)
Bendik Hansen, journalist
Benedikt + Tuvaband – «My Killer»
Musikk trenger ikke å bråke for å være kraftfull. Både Benedikt og Tuvaband har for lengst vist det hver for seg, med en grundig bunke sanger for de roligere dagene bak seg. De skaper vidunderlig og haunting musikk sammen også. Benedikts Hans Olav Settem (jepp, han fra Jouska) og Tuva Hellum Marschhäusers stemmer klinger frydefullt i lag, hvor sistnevntes er et virkelig unikum. Stemningen her er så sakral og ladd at jeg blir sittende helt ute på stolkanten av forventning og begeistring.
Ruben Gran, journalist
Jezebel – «You’ll get over it»
Hvis alle regnbuene med «Alt blir bra» tegnet i kritt på diverse fortau rundt om i landet var en låt, ville det vært denne. Jezebels dype, varme vokal over gitardrevet, myk melodi føles litt som en sårt trengt klem. Dessuten gleder det meg at dette er første lytt fra hennes kommende EP, for dette trenger jeg mer av!
Anna Nor Sørensen, programleder
Von August – «Hvis du vil»
Oslo-trioen legger for så vidt lista høyt nok når de titulerer oppfølgeren til debutsingelen «Hvis du vil»; i 2015 lanserte Unge Ferrari og Tomine Harket en av de fineste norskspråklige R&B-singelene under samme navn. Og det er flere likhetstrekk mellom de to låtene: det personlige satt i en atmosfærisk produksjon.
Det elektroniske uttrykket er en Portishead-låt verdig. Triphop-elementene veves inn med linjer om å drømme om noe man ikke tør, og det eteriske sporet vokser seg større utover. Spesielt fint er det på slutten av låten, når den beveger seg inn i et drum ‘n’ bass-landskap (hei, Emilie Nicolas!), og løfter oss ytterligere. Et fristed for noen minutter, hvis du vil.
Ali Soufi-Grimsrud, journalist
