- Talentfabrikken

Eva Rutgerson Bie har jobbet som prosjektleder i MGPjr i snart et tiår og forteller at MGPjr blir stadig mer populært. På et par år har antallet påmeldte til audition blitt fordoblet, og salg av billetter har eksplodert.

– I 2008 startet vi med å være 3000 i salen, men de siste årene har vi solgt ut hele Spektrum, altså 7500 publikummere. I 2016 ble billettene revet bort på 30 sekunder.

Hun er tydelig på hva som er målet til MGPjr.

– La oss si at vi er barneutgaven av Urørt. MGPjr er en låtskriverkonkurranse, og det er ikke snakk om å finne Norges største popstjerne. Vi er ikke ute etter kjøpesenterscener eller andre kommersielle produkter, og det skal utelukkende være ting som er gøy for ungene og som utvikler de i rett retning. Kanskje skal de vokse opp med musikk og blir kjente låtskrivere og musikere, men kanskje de også skal drive med noe helt annet.

Lengtet tilbake til MGPjr-sirkuset

Nicolay Ramm (28) avsluttet på mange måter en sirkel da han i fjor, 14 år etter at han vant med rap-låta ”Paybacktime”, var programleder for MGPjr med Ingrid Gjessing Linhave. Han havnet i konkurransen litt ved en tilfeldighet, og litt fordi han og kameraten Christoffer Claussen var veldig inspirert av Klovner I Kamp på den tida.

– Vi spilte inn vokal og lagde våre egne beats i et dataprogram som heter eJay Hip Hop, og etterpå sendte vi inn CD’en i en konvolutt til NRK. Shitt, det er lenge siden ass.

Han smiler og ser utover den fulle NRK-kantinen.

– Plutselig havnet vi i en konkurranse der det hele bare ble større enn hva man så for seg, og jeg skjønte vel ikke helt hva som foregikk rundt meg bestandig. Jeg husker jeg konsentrerte meg mest om å se inn i det kameraet som lyste rødt.

Og selv om de unge guttene hadde foreldre som var opptatt av at de skulle fullføre skolen, gav årene med turnering, oppmerksomhet og opptredener stor mersmak.

– Planen var jo hele tiden å bli økonom, men da man skulle søke studier kjente jeg meg veldig splitta. Det var noe i meg som lengtet veldig tilbake til denne showbiz-verdenen som jeg hadde fått et innblikk i.

Valget endte til slutt opp med journalistikkhøgskolen, og i NRKs nettsatsing Helt Ramm fikk han muligheten til å kombinere alt han hadde lært om humor og skolerevy med mange års erfaring som sportsjournalist.

Våren 2016 ble Ramm tilbudt jobben han hadde sikla etter siden han var 18 år – programleder for MGPjr. Som tidligere vinner av konkurransen hadde han ekspertiseerfaring på området.

– MGPjr har blitt mer barnevennlig og mindre konkurranse enn da jeg deltok i 2002. NRK gir deg jo potensielt enorm eksponering, og det ligger muligheter for å tjene mye penger ved å bli stor stjerne, men det er ikke det vi ønsker. MGPjr skal ikke være en stjernefabrikk.

Han spiser ferdig lunsjen og reiser seg. Nå er det tilbake på jobb.

Vinner ingen platekontrakt

Prosjektleder Bie forteller at hun ønsker å holde foreldrene utenfor konkurransen, men at dette ofte er utfordrende.

– Foreldre skal være foreldre, og det er vi som skal jobbe med barna. Foreldre er jo vant til å få tilgang gjennom andre aktiviteter, men her ber vi dem om å gi slipp. Det å takle at noen får en større hit enn andre har vært vanskelig for enkelte foreldre.

MGPjr vil unngå at barn skal bli en merkevare, og derfor velger de å legge litt bånd på vinnerne. Man vinner ingen platekontrakt, kun et trofe og muligheten til å være med på en juleturne og andre morsomme arrangementer.

– Barn bør ikke være under en kontrakt som går over flere år for plutselig finner man ut av at man har lyst til å spille fotball, studere eller gjøre noe helt annet. Man må få lov til å få en forandring som ikke er offentlig, og de er nødt til å få litt tid og svelge hva de har vært med på. Rett og slett få lov til å kjede seg litt. Jeg tror de kommer til å skjønne etter hvert at man fort kan ødelegge noe som var veldig bra ved å rushe det.

Men det er ikke alle MGPjr-vinnerne som blir fristet til å fortsette innenfor musikk- og mediesirkuset etter å ha deltatt i MGPjr. Aleksander Moberg, bedre kjent som @lek, vant i 2004 med sangen ”Det er en stjerne jeg skal bli”, men bestemte seg for å gjøre noe helt annet som voksen.

Trengte en pause

– Jeg hadde rundt hundre konserter i løpet av et år, nådde førsteplassen på VG-lista og turnerte Norge rundt med NRK, men når man er 15 år skjer det jo veldig mye ellers i livet ditt også. Året etter gikk jeg i tiende klasse og skulle begynne å stake ut kursen for hvor jeg ville videre, så da var spørsmålet; skal man gå all in på musikken, eller skal man ha noe å falle tilbake på? Og for meg har det alltid vært viktig å ha flere strenger og spille på, sier 28-åringen.

– Jeg skal også være helt ærlig å innrømme at det var et veldig intensivt halvannet år etter at jeg var med i MGPjr, så jeg trengte vel kanskje å lande litt.

Han forteller at han trakk seg tilbake for å få litt oversikt over hva han ville videre, og at det ble studier som veide tyngst til slutt. I dag jobber Aleksander som consulting manager i et rekruttering- og bemanningsbyrå i Nydalen.

– Kanskje hvis jeg hadde vært med to år tidligere, så hadde det vært lettere å bare fortsette på bølgen videre, sier han tankefullt.

– Men jeg følte at jeg fikk maks utbytte av seieren da det sto på, og vil alltid se tilbake på opplevelsen som et av høydepunktene i livet mitt.

Moberg er overbevist om at det å vinne MGPjr i dag er ganske annerledes enn da han vant i 2004.

– Man blir jo diskutert og eksponert på en helt annen måte gjennom sosiale medier og kommentarer. Jeg tror dette åpner opp for veldig mye misunnelse, og jeg tenker automatisk på janteloven. I Norge skal man jo ikke skille seg ut, være annerledes eller tro at man er noe. Jeg tror veldig mange flere hadde reagert på låta ”Det er en stjerne jeg skal bli” i dag. Det fantes sikkert like mange som ikke likte den da heller, men de visste jeg ikke om i like stor grad. Nå får man det trykket opp i ansiktet hele tiden. MGPjr kan jo støtte og holde vinnerne i hånden hele tiden når ting står på, men de sosiale mediene og hva som skjer etterpå, det er det vanskelig å ha kontroll over.

Barn blir popstjerner

Prosjektleder Bie legger ikke skjul på at dette er et tema de snakker veldig mye – både med foreldrene og barna.

– Det er mye enklere å forholde seg til journalister enn sosiale medier.

Hun mener at de ikke kan sloss mot den verden vi går inn i, og at man må jobbe med å tilpasse og begrense barnas tilgjengelighet. I tillegg er det viktig å passe på at foreldrene ikke skal bruke sosiale medier til kampanjer for sine egne barn, da det ikke er alle finalister som har foreldre som er like sterke på data og sosiale medier. Det har vært finalister som har hatt åtte supportere i salen, mens andre har over flere hundre.

– Jeg hadde jo ikke Instagram og sånne ting da jeg vant, og det er jeg veldig glad for. Jeg tror ikke det hadde vært så veldig sunt for meg, sier Celine.

I samarbeid med tidligere vinner av MGPjr og MGP Nordic-vinner fra 2006, Malin Reitan, oppnådde de unge jentene salgsrekord i Olavshallen med fem juleshow utsolgt på få minutter, flere år på rad.

– Vi var vel kanskje datidens Marcus og Martinus, i den grad det går an å sammenlikne.

Hun føler at det har skjedde en utvikling i musikkbransjen, og at skille mellom popstjerne og barnestjerne ikke er like tydelig i dag som tidligere.

– Da jeg var barn var jeg for eksempel ikke gammel nok til å bli nominert til Spellemannprisen for mine album, men i 2016 var Marcus og Martinus nominert i tre kategorier. Barnemusikken har forandret seg og barn er i større grad enn før ”små voksne”. Foreldre kjøper ikke lenger et album i butikken med et søtt lite barneansikt på coveret, men barna går heller selv på Spotify og får hele verden. Og da velger de jo like greit Rihanna fremfor annen barnemusikk. Jeg tror det er en utvikling som henger sammen med alle andre tendenser i samfunnet.

Celine tar en liten pause.

– Selv om det det skjedde mye rundt meg da jeg var på mitt største, kan jeg nesten ikke forestille meg hvordan det er for de som lever i en helt annen æra enn hva jeg gjorde. Presset er nok ganske mye større.

Hele Skandinavias «To Dråper Vann»

Og med sine 642 000 Instagram-følgere og 150 millioner visninger på YouTube, for å nevne noe, stiller Marcus og Martinus på mange måter i en annen liga som tidligere MGPjr-vinnere. Det er faktisk lett å glemme at superduoen begynte sin suksess da de vant med sangen ”To Dråper Vann” i 2012.

– Ja, det var nok etter MGPjr at vi skjønte at det var dette vi hadde lyst til å holde på med resten av livet. Det var utrolig gøy, og vi ble kjent med så mange utrolige fine og flinke folk, forteller brødrene.

Den siste tiden har det tatt fullstendig av. På rekordtid har guttene solgt ut både Oslo Spektrum, svenske Globen og danske Tivoli, samtidig som de har gitt ut bok, et nytt album og en dokumentarfilm som beskriver reisen fra MGPjr i 2012 og mot konserten i Oslo Spektrum i november 2016. Det virker som om alle vil ha en bit av 15-åringene.

– Vi lærte vanvittig mye av å stå på en scene i et fullsatt Oslo Spektrum som 10-åringer, og det var gøy å se at folk fortsatt brydde seg også tiden etter MGPjr. Det ble jo faktisk bare flere og flere.

I januar ble tvillingparet hyllet på hjemmebane da de var tidenes yngste til å vinne ”Årets Spellemann”.

Bie kunne ønske at MGPjr fikk mer anerkjennelse av Spellemannprisen.

– Vi synes det er leit at Spellemann legger fra seg vår CD fordi den dannes gjennom et TV-konsept. Dette gjør at barn som faktisk har skrevet musikken sin selv ikke blir vurdert i barneklassen, mens andre voksne artister som covrer andres låter kan fortsatt vinne pris.

Hun ser på samlingen av MGPjr-album som ligger strødd over kontorpulten.

– I lang tid har ikke barn og unge blitt tatt helt på alvor i musikkbransjen. Det først nå jeg føler at de begynner å få litt cred, og at de faktisk får lov til å være litt proffe, og ja, de skal få lov til å stå foran 7500 mennesker i ett fullsatt Oslo Spektrum. De tør det! De er til og med mindre nervøse enn voksne artister. Det har jeg sett gang på gang.

Hun forteller videre at det er flere av MGPjr-vinnerne som ikke kom med første året de søkte. En av disse var Sval som vant i 2011 med sangen «Trenger deg».

Snart voksenartist

– Jeg husker jenta var mindre enn gitaren, og pianisten klarte ikke helt å spille til, men vi skjønte fort at det var noen særegenheter her. Sval er et godt eksempel på en som har bevart musikkstilen sin til tross for alder. Jeg vil si at hun fant musikkidentiteten sin tidlig.

Det skjer mye i et barneliv fra du er 12 til du fyller 18, og for mange er overgangen fra barnestjerne til voksenartist vanskelig. Sval ser derimot ut til å ha det i seg. I fjor tok hun det første steget ut av komfortsonen da hun på 18-årsdagen sin gav ut sin første singel «Trustless” på engelsk, og spilte i den anledning to konserter på Parkteateret.

Les også: -Ein av hennar beste låter

– Jeg valgte først å melde meg på i 2010, og det var egentlig en drøm jeg hadde hatt siden jeg så Malin Reitan vinne fem år tidligere. Jeg ble ganske lei meg da jeg ikke kom videre, men jeg var hele tiden veldig på at jeg skulle melde meg på igjen og ikke gi opp ved første forsøk. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fikk det ekstra året å modnes på – dessuten var jo den andre sangen mye bedre enn den første, ler Sval.

Hun forteller at hun opplevde MGPjr som en klassetur der alle hadde samme hobby og interesser.

– Jeg husker godt dagene etterpå, for frem til da hadde det jo handlet om oss som en gruppe, men nå var det plutselig bare jeg alene som var vinneren. Det at folk løp etter meg når jeg skulle på nærbutikken på Sagene var veldig uvant og nytt.

Noe av det av det viktigste Sval lærte i tiden etter MGPjr var å åpne seg opp og formidle ut.

– Jeg var veldig sjenert da jeg var liten, men ikke nå lenger. Nå er jeg aldri redd for å gi av meg selv. Jeg husker også at jeg fikk et råd av MGPjr-programleder, Alex Rosén, som har vist seg å være gull verdt.

Selv om Sval har blitt en artist veldig mange kjenner til, har hun måttet forholde seg til fraværsregelen på 10% som alle andre elever på videregående skole. Det synes hun er helt greit.

– Jeg føler meg veldig heldig fordi jeg har fått oppmerksomhet rundt musikken min, men uten at det har vært noe hysteri rundt meg som person. Jeg har vært på skoleball og skal være russ i år, og jeg har fått gjort alle de tingene uten at musikken har ”ødelagt” noe for oppveksten min. Når andre har dratt på fotballtrening, har jeg dratt til NRK for å spille inn ting til radio eller TV. Ja, jeg er rett og slett heldig, smiler hun.

Hun forteller at hun følte at det på tide å vise en ny side av seg selv, og ønsket derfor å gi ut musikk på engelsk.

– Men jeg ser ikke noe poeng i å riste av meg MGPjr-stempelet, for jeg er jo den samme nå som jeg var da. De som likte meg og musikken min da liker meg forhåpentligvis nå og.

Om ikke mange måneder er hun ferdig med 13 års skolegang og hun er ikke tvil om at et friår er på sin plass.

– I fremtiden håper jeg at jeg får fortsette å vise frem musikken min til andre. I tillegg har jeg lyst til å lære meg å produsere! Jeg vil bruke dette året på å være skikkelig kreativ, smiler Sval lurt.

Celine kjenner at det kribler i magen når hun tenker på comebacket som skal skje i 2017. Det er fem år siden hun sist gav ut musikk og siden det har hun vært nødt til å lære seg å synge på nytt som voksen, samt senke sine egne forventninger til det som skal skje.

– Jeg prøver jo å finne en måte å bli voksen på uten å måtte sjokkere noen. Det jeg synes er mest slitsomt med den barnestjerne-greia, er når andre folk skal ha så mange meninger om hva man burde gjøre for å slå gjennom som voksen.

Celine forteller at hun har null forventninger til reaksjonene på musikken hun skal gi ut det neste året. MGPjr-eventyret er noe hun har lagt bak seg for en stund siden.

– Det er rart å sitte å tenke tilbake på MGPjr-tida, for det kjennes litt ut som om jeg snakker om et annet liv. Det har vært en veldig positiv opplevelse alt sammen. Jeg pleier å si at jeg allerede har opplevd å få oppfylt en drøm, og det er nok ikke så mange mennesker på 21 år som kan si. Den følelsen er egentlig helt ubeskrivelig, og jeg håper så inderlig at jeg får oppleve den igjen som voksen.

Hva gjør andre MGPjr-deltakere i dag?

Stefan ”Stiffi” Ramstad (26) står bak et av de mest minneverdige øyeblikkene i MGPjrs historie da han deltok med låten «Respekt» i 2002. Videoen av 11-åringen som vil ha sigaretter og respekt er sett over en halv million ganger og det dukker stadig opp nye fansider og arrangementer på Facebook som hyller Stiffis frigjorthet. (Gruppa ”Stiffi for president” har per dags dato 3600 likerklikk.) I dag jobber han som frisør i Trondheim.

Linnéa Myhre (26) er ikke en person man forbinder med MGPjr, men i 2002 deltok hun med sangen ”Det var en gang” sammen med gruppa Mabelin. I dag jobber hun som blogger og forfatter, og er kjent for sin åpenhet rundt psykisk helse.

Multitalentet Atle Pettersen (27) deltok som 14-åring i MGPjr sammen med Stine Hillestad med låten ”Hekta på brett”. I ettertid har han vært med i diverse andre TV-konkurranser, blant annet X Factor, Skal vi danse og Stjernekamp. I 2016 ga Pettersen ut sin første singel som soloartist, ”Ready to love”, under artistnavnet ATLE.

Landslagspiller Markus Henriksen (24) sang om at ”Damer er no’ dritt” sammen med gruppa Sheep Boys i 2004. Fotballproffen har siden vært innom diverse fotballklubber, og i sommer ble signerte han kontrakt med den engelske klubben Hull City.