Økt vilje til navlebeskuelse

Viljen til å betale for musikk fra strømmetjenester øker, men økt tilgang fører til større forbruk av hjemlige artister, viser nye undersøkelser.

Den siste tiden har to nye undersøkelser fortalt oss interessante ting om hvordan vi forholder oss til strømmetjenestene og i hvilken grad de digitale mulighetene påvirker vår musikklytting.

Tallene fra Respons Analyse viser at viljen til å betale for musikk i strømmetjenester øker kraftig. Illustrasjon: Respons Analyse.
Tallene fra Respons Analyse viser at viljen til å betale for musikk i strømmetjenester øker kraftig. Illustrasjon: Respons Analyse.

15 prosent økning

Vi blir stadig mer villige til å betale for digitalt musikkinnhold, men samtidig antyder en britisk studie at tilgangen til all verdens musikk gjennom strømmetjenester ikke nødvendigvis fører til at vi hører mer på artister fra land langt borte.

En ny undersøkelse, gjennomført av Respons Analyse for WiMP, viser at viljen til å betale for abonnement på musikk, bare øker. Hele 15 prosent flere enn for bare et halvt år siden sier at de kunne tenke seg å betale.

Undersøkelsen er gjennomført i årets tre første måneder i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Polen, og betalingsviljen er størst i Norge, med Polen på en overraskende andreplass.

Strømming er i ferd med å ta et godt grep om markedet. Nå er det flere som sier de strømmer musikk enn hører på cd-plater. Undersøkelsen forteller at 46 prosent av nordmenn hører på musikk gjennom strømming ukentlig eller oftere, mens bare 40 prosent sier de hører på CD ukentlig eller oftere.

Stadig mer navlebeskuende

Men selv om vi får stadig større og enklere digital tilgang til verdens musikkarv blir vi ifølge en annen og større undersøkelse stadig mer navlebeskuende i vårt forbruk.

Forskerne Joel Waldfogel og Fernando Ferreira, ved universitetet i Minnesota, har sett på over en million listeplasseringer i 22 land mellom 2001 og 2007, skriver The Guardian.

Denne studien viser blant annet at Storbritannia er i ferd med å miste sitt grep om det internasjonale musikkmarkedet, mens USA fortsatt er den største eksportøren. Det er seks land som eksporterer mer musikk enn det som er normalt i forhold til nasjonenes størrelse. Dette gjelder Sverige, Canada, Finland, Storbritannia, New Zealand og USA.

Fra 50 til 70 prosent

Mer overraskende er funnene som viser at interessen for musikk produsent i eget hjemland har økt sterkt de siste 15 årene. Det pekes på tre årsaker; lokalt skreddersydde MTV-kanaler, radiokanaler med kvoter for hjemlig musikk og framveksten av internett.

Forfatterne bak undersøkelsen fant ut at hele 70 prosent av all musikk konsumert i de 22 landene de undersøkte i 2007 var av hjemlige artister, sammenliknet med mindre enn 50 prosent på 80-tallet.

Undersøkelsen, som riktig nok ikke har sett på utviklinga de seks siste årene, peker på at nettet har vært med på å demokratisere musikken i den forstand at det er enklere for musikere fra mindre land å nå ut til et større publikum.

– Det siste tiåret har det vært en eksplosjon av nye artister på markedet. Dette er kunstnere som aldri ville ha klart dette tidligere. Dette har resultert i en vekst for kunstnere fra uavhengige plateselskaper, sier Joel Waldfogel ifølge The Guardian.