Miley Cyrus Bangerz-turné har nådd Norge og Telenor Arena. Her kan du lese P3s musikksjef Mats Borch Bugges oppdateringer direkte fra konserten med dama, som for øyeblikket kalles verdens største popstjerne.
Les hele anmeldelsen av konserten her
Les mer: De forsker på Miley Cyrus
Les også: – Umulig å overse
– Til tross for at snittalderen antas å være 17 år, var det mye som minnet om køene inn til en Ryanair-flyvning utenfor Telenor Arena. Tomme brusflasker, et og annet sukkerspinn og tre tomme hvitvinsflasker bader i sol, sa Mats Borch Bugge da han hadde kommet seg gjennom køen og inn på Telenor Arena.
Les P3-sjefens spontane terningkast og kommentarer i SMS-form etter hver låt Miley Cyrus spilte i Telenor Arena onsdag.
SMS (Bangerz)
Til tidenes Telenor-brøl sparket Miley Cyrus i gang med Adamski-klingende SMS. Dyr, dverger og twerking i skjønn forening. Lyden i arenaen er det skrevet mye om, den er fremdeles av den kastende sorten. Miley synger bra – og setter tonen for noe som later til å bli svært fartsfullt. Moro med Britney-maske i mangel på dronninga.
4×4
Noe tam gjennomgang, selv om hele scenen minner om Charlie og sjokoladefabrikken. Publikum får tid til å prate litt om opplevelsen så langt.
Love Money Party
Miley Cyrus ruller ut på en liten amerikansk bil, og regelrett geiter seg på taket av bilen. DSF er et faktum også på norsk scene. En fyr i Big Sean-drakt drar opp energien ytterligere. Trap-taktene i studioversjonen er byttet ut med fullt band på scenen. Bra trommis, stadig bedre lyd.
My Darlin’
Miley snakker personlig om sitt forhold til Norge og forteller at hun alltid har villet reise hit, før hun gyver løs på den Ben E. King-samplede og Future-gestede My Darlin. Miley viser seg som en svært stødig vokalist. Omtrent 3478 mobilkameraer lyser i mørket. Pluss for leveranse av klassisk powerballade gitarsolo. For såpass dyre billetter skulle vi gjerne hatt Future med på laget, men man glemmer nesten ham på grunn av stemmekvaliteten.
Maybe You’re Right Vi holdes i powerballadens univers og Mileys vokalpitch slår ut i full blomst. Scenen bades i rødt lys mens animerte mus vandrer alene i natten bak henne. Det syv mann sterke bandet inkluderer korister, men klarer ikke å gi låten noe voldsom glød.
FU
Med ett er Miley borte, før hun løftes opp av gulvet og kveldens første skift av antrekk er et faktum. I knallgul og glitrende kjole drar Miley oss forsøksvis med på allsang og veiving mens hun synger mot den enorme røde strutsen som danser på scenen. French Montanas vers er en del av animasjonen, slik at også uinnvidde kan rappe med. Streit gjennomgang.
Do My Thang
Miley Cyrus følger så langt slavisk turneens setlist, et så pakket show fordrer nok det. En haug dansere gir henne den countryvibben hun har, og publikum er med når Cyrus klapper oss i gang. Enorm applaus følger. Selv om vi får bruddstykker og avkortede tagninger fremstår denne hel.
#GETITRIGHT
Pharell-produserte Get It Right fungerer fint live, selv om trommene flyter noe ut i helheten. Miley ligger langflat på en enorm seng, tar seg i skrittet og får besøk av den kvinnelige dvergen i sengen. Vokalt er det lite å si, men etterhvert som Cyrus beveger seg ut av sengetøyet preges stemmen noe av dansingen.
Can’t Be Tamed
En Kraftwerk-inspirert lysvegg «føder» en ulv på 15 meter i det Miley Cyrus – for anledningen kledd i sort-hvitt gyver løs på tittellåta fra Cant’t be Tamed. Låten fremstår nærmest som en moderne klassiker og folk reiser seg – riktignok sporadisk. Cyrus synger knirkefritt, men de store følelsene uteblir.
Adore You
Etter et lett panisk Slayer/Iron Maiden-inspirert musikalsk mellomnummer entrer Miley Cyrus i atter et nytt antrekk. Helsvart, men ikke uten hud. Og Gud. Hun blir alvorlig, og sier at det er det største showet på turneen. «Its awesome». En av Bangerz beste, Adore You, introduseres og folk oppfordres til å elske hverandre. Mobiltelefoner i tusentall er oppe og danner et drømmende bilde av svart natt med håp. Stadion-lyden er et faktum, men bandet kunne fint gitt denne en ømmere drakt. Hadde jeg vært 17 år ville jeg trolig grått.
Lucy in the Sky with Diamonds (cover)
Miley Cyrus forklarer oss at låten er en hyllest til døde og hjemløse hundevalper – og jeg vet nesten ikke om hun kødder eller er underlagt et regime som sier: miks ung og gammelt! Trolig sistnevnte. Kveldens definitive nedtur. Dette låter helt krise. På alle måter. Vokalen minner om Lykke Li etter et litt for langt nachspiel – et nasalt preg ingen er tjent med. Nei og nei!
Drive
I kveld kunne låten hete overdrive, fordi gitaristen og lydmannen likeså godt valgte å styre en usofistikert fuzz til max. En fin låt drukner i et småsvett band, og jeg savner Justin Timberlakes gjeng som stod på samme scene for kort tid siden.
Rooting For My baby
Nærmest naken nedentil ruller Miley Cyrus ut i midten av lokalet. Slik får også de som ikke har betalt mest endelig valuta, glitter og gull. Bandet spiller akustisk og nå dukker kvaliteten i låten opp. Det oppleves ekte, nært og nesten følsomt. At ingen låter tidligere i settet blir gitt denne innpakningen er et mysterium.
The Scientist (Coldplay cover)
Fortsatt midt i arenaen gir Cyrus av sin egen platesamling og drar opp inntil nylig verdens beste XL-band, Coldplay. Hun minner igjen merkverdig mye om Lykke Li og denne gangen kler det henne. Ikke alle kjenner låten, men noen blir kanskje fans av Chris og Co etter dette.
Jolene (Dolly Parton cover)
Stødig leveranse av en evergreen. Mileys gudmor Dolly ville ikke blitt støtt eller trøtt av denne versjonen. Hun minner oss om hvem hun er datter av og hvor røttene lå før de tilsynelatende havnet i hennes eget skritt. Fin låt, fin fremføring.
23 (Mike Will Made It)
Låten henspiller trolig egentlig på produsent MWMI sin bursdag 23. mars. Cyrus rapper i akkurat passe sørstatstempo, og hun gjør det OK. Wiz Khalifa og Juicy J. er savnet på scenen, men det funker overraskende bra hos et publikum som er vant til sløye hiphopbangers. Denne fremstår dog som veldig langt fra en banger, og blir et musikalsk hvileskjær heller enn en topp.
On My Own
Nok en av de sterkere låtene fra Bangerz. Madonna er nærmere enn noen gang i kveld, i alle fall musikalsk. En interessant betraktning er at Miley er en suverent bedre artist enn sin grunnlegger. I påskegul fuskepels gjør Miley stas på pop’en med stor P.
Someone Else
På hele Norges egentlige nasjonalrett, pølse i brød, svever Miley over publikum mens hun gjør en plettfri versjon av atter en sterk låt. Bandet fungerer fint fra «pølsebua» og hovedpersonen selv leverer plettfritt. Publikum synger med, men tenker trolig at det vi har i vente krever mer energi.
We Can’t Stop
Fjorårets beste låt radbrekkes på klassisk vis og fremstår hektisk, uforløst og regelrett ekstremt harry. At det er mulig å gjøre gråstein av gull på denne måten er beint ut flaut. Miley hiver etter pusten, virker uengasjert og later til å ville komme seg til hotellet heller enn å utnytte låtas vanvittige kvaliteter.
Wrecking Ball
Vi er nær veis ende, det kjennes på temperaturen i arenaen. I en glitrende arabiskinspirert badedrakt gjør Miley sin «nummer 1-på-Billboard-låt». Med enorm kraft i stemmen og alle med seg, gjør hun en svært bra versjon av glansnummeret. Trekk for ikke å male den utover kvelden, la publikum få synge alene og føle seg hørt og sett for alvor. Så dårlig tid har hun ikke.
Party In The USA
Bare to tredeler av publikum velger å høre låta som handler om det alle egentlig vil her i kveld: Å feste i USA. Med en svær gjeng utkledde dansere bak seg blir det glød og sirkus når Miley avslutter på toppen av et stillas. Fyrverkerier, amerikansk nasjonalsang og konfetti i rødt, hvitt og blått kaster oss tilbake til 17. mai-feiring i Norge. Det hviler altså en tomhet i publikum, noe smått uforløst. En grei avslutning på en middels show fra en artist vi vil høre masse fra i tiåret som kommer. Oppsummert er det et forsøk på litt for mye party og litt for lite «smartness».
Les også: Kaster parykken for Miley Cyrus
Les også: Miley-fansen på plass
Les dette: Miley krever kastrerte sølvgutter backstage
