En av verdens råeste rappere og en halvdel av nesten-kasserte kokainrapduoen Clipse (broren Malice har funnet Gud og går nå under navnet No Malice), får elendinge forutsetninger for kunne å lage show på Amifet. Det blir ikke et finfint gjenhør sju år etter at Clipse spilte opp et anstendig show på nøyaktig samme sted. Dessverre.
Pusha T turnerer med fjorårets My Name Is My Name, for øvrig en referanse til den brilijante serien The Wire, og konserten starter opp med stilige «King Push». Men det tar ikke mange minuttene før vi forstår at konserten blir ødelagt av forferdelig dårlig lyd. Det skurrer, bassen durer på en ubehagelig måte, og det er så vidt vi hører den verdifulle vokalen til Virginia-rapperen. Det låter hult. Ikke bra.
Detaljer og distinkte lag som finnes i den fete produksjonen skiva har å tilby forsvinner i en saus av ulyder. Det er synd fordi Pusha T er gira på levere et anstendig show. Og jada, den fete artistpersonligheten er jo tilstede. Han smiler mye, og prøver iherdig å lappeteppe konserten når han fyrer av «Pain», «Numbers On the Board», og mimrestunden med Clipse-bangeren «Grindin'».
Men det føles veldig uforløst. Og det hjelper ikke at DJen prøver å overdøve lyden, som kan minne om sprengte høytalere, med overivrig scratching. Vi får grei energi fra Pusha T, men synd vi ikke hørte han rappe, da. Bookingen var et utropstegn, men konserten forblir en parantes.
Ali Soufi
