Sigrid – «Mirror»
Det ligger store forventinger hos fans og musikkelskere når en artist på størrelse med Sigrid slipper ny musikk etter noen års fravær fra ny musikk-spillelistene. Og selvfølgelig skuffer ikke den unge sunnmøringen som med åra har blitt en popstjerne på internasjonalt nivå. Sigrid slenger seg på discobølgen som vi også har hørt fra artister som Dua Lipa, The Weekend og norske som Jonathan Floyd, til og med Isah.
«I love who I see looking at me in the mirror» synger Sigrid av full hals med sitt herlige og hese særpreg i stemmen, i et refreng som minner om 70-tallet med myke, spretne trommer og pompøse strykere.
Denne låta kommer mest sannsynlig til sette seg godt og spilles på repeat hos mange i sommer. Låta er forresten akkompagnert av en nydelig, fargerik og tilsynelatende kostbar video som en slags prikk over i-en i dette speilet.
«Mirror» er Ukens låt på P3.
Adiele Helen Krüger Arukwe
Musikksjef i NRK P3
Onsloow – «Overthinking»
Høyr etter, indieheads! Det er eit nytt band i byen. Dei kallar seg for Onsloow, har stålkontroll på referansane sine og er ein fryd for øyret.
Trondheimsbandet hentar nemleg inspirasjon frå det beste frå dei siste 30 åra, anten det er power pop, emo eller indierock, og sausar det saman til eit melodiøst stykke akkorddriven gitarpop. Frå gitarlinjene som svevar under vokalen til Johanne Rimul i refrenget, til den nesten-støyande veggen av lyd som bygger opp til avslutninga, er det mykje å bli glad i undervegs. Tidlaust, repeat-knapp-venleg og relativt unorsk.
Det høyrast kanskje litt ut som eit oppløyst kultband frå 90-talet vi er for unge til å ha fått oppleve på topp, men dette er heldigvis berre starten for Onsloow. Dette blir det gøy å følge med på, og du verden for ein låt å markere seg med!
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Fangst – «Himmelen I Kveld»
Då Hvitmalt Gjerde trakk inn årene og takka for seg for nokre år sidan, var det tunge tider for oss fans. Korleis skulle vi fylle holet etter den godhjerta og sommarvenlege rocken bergensarane hadde supplert oss med?
Det nye bandet utgjort av Gjerde-frontmann Johannes Fjeldstad og medlem frå både Death by Unga Bunga og Honningbarna, går langt i å vere ei fullgod erstatning. Ikkje like skranglete, men like fullt av kvardagslege betraktningar og varme melodiar. Lovorda sat laust då bandet slapp førstesingelen sin tidlegare i vår, men overgår seg sjølv med den dagsferske oppfølgaren.
«Himmelen i Kveld» er både jordnær, veldig catchy og ikkje minst eit perfekt oppspark til dei varme månadene vi har framfor oss.
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Sofia – «Firm Foundation»
Om du digget Sofias «I Don’t Want to Lose a Friend», som ble spilt en god del på P3 i fjor, så blir du ikke skuffet av denne. Nå har artisten fra Sandane sluppet den nye singelen «Firm Foundation» – nok en nydelig indiepop-låt om å stå sterkt, også i harde stunder.
Med seg på laget har hun sin trofaste produsent Coucheron, som har pakket budskapet inn på meget lystig måte. Hvordan? Med en fet beat preget av rytmiske trommer, svevende piano og fengende gitarer – det er den gode oppskriften til gladlåta.
Krister Namphathai Larsen
Musikkansvarlig i NRK P3
Hudkreft – «Jentemonsteret»
Noe av den mest energiske stemningen i publikum jeg kan huske, var på en under-18-konsert med Razika og Honningbarna. (Snart blir det moshpits igjen, dere – hold ut!) De to bandene spilte halvparten av kvelden hver, og i denne eksplosive låta fra Hudkreft får du egentlig lyden av begge bandene på en gang konsentrert til en 3 minutter kort kraftpakke. Ja, takk.
De fem pønkerne i Hudkreft har holdt på i fem år, og i høst kommer endelig debutskiva. Den dagsferske singelen «Jentemonsteret» er en lovende smakebit, som sparker kraftig og ærlig fra seg.
Med et hardt lydbilde og en herlig tekst der vokalist Leah Røkke viser den verbale fingeren til lugubre mannfolk (og kvinner) på byen, er det mye å kose seg med i denne låta. Skru opp volumet i hodetelefonene og skrik med.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Doglover95 – «Organs»
Bak det tøysete navnet Doglover95 finner vi mannen Tobias Grønborg, som spiller inn langt mer alvorstynget musikk enn du kanskje skulle tro. Hans selvproduserte debut «Love» fra 2019 var et rapalbum der det kunne gå flere minutter mellom hver gang det ble rappet, og tiden i mellom ble fylt av eksperimentelle lydbilder og -lek. En slags norsk, upolert undergrunnsversjon av Tyler the Creator.
Nå er andrealbumet på vei, og dagens smakebit «Organs» vitner om at Grønborg ikke er blitt noe mer poppete siden sist. Låttittelen «Organs» spiller på det engelske ordets dobbeltbetydning – her er det organer på omslaget og orgel som dominerende instrument. Hovedmannen selv rapper ikke denne gangen, han synger. Søvnig men følelsesladd.
Det hele høres litt som om «Blonde»-æraens Frank Ocean sitter og jammer med Sigur Rós-orgelspiller Kjartan Sveinsson på et veldig sent nasj i 1999, og jeg liker det.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Maud – «Future»
Forrige uke slapp den spennende elektropop-artisten Maud sitt selvtitulerte debutalbum. Passende nok siden hun har skrevet, produsert og spilt inn omtrent hele skiva selv. Dessuten er kanskje det enkle det beste hva gjelder albumtittel, spesielt når musikken er alt annet enn det. For Maud krever noe av deg som lytter når hun tar deg med inn i sitt mørke, eksperimentelle lydlandskap, der den tradisjonelle måten å bygge opp en låt på skrotes til fordel for en miks av sakte oppbygging og overraskelsesmomenter.
Dette illustrerer hun særlig på «Future», som starter iskaldt og metallisk, men som nærmest skifter hud i det hun begynner å synge «I think I’m growing into you». Lydbildet tar plutselig en varmere retning, og synthene har noe salig over seg, som skaper en fin balanse til den autotunede vokalen. Mot slutten får «Future» nesten et hyperpop-preg over seg, så hvis du er fan av artister som Charli XCX, Sophie og Grimes, er Maud mest sannsynlig noe for deg.
Anna Nor Sørensen
Programleder, «P3ligaen» og «Absolutt fredag»
Ash Olsen – «Tuttifrutti»
«Tuttifrutti» er et sted mellom en signaturlåt fra DJ Mustard og hyphy-lyden, knadd a la Ash Olsen anno 2021, og vips! Plutselig sitter du med en luftig og vestkyst-inspirert hiphoplåt med klaskende trommer og bass i rikelig monn.
Det er ikke mange elementer her, men sånne låter skal heller ikke overlesses. Ash Olsen byr på breiale raps over melodisk klubbmusikk (klubb! snart!) som trigger dansesavnet. Vorspielet er i gang.
Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3
