Etter at strømming av musikk for alvor gjorde sitt inntog i hverdagen vår for et par år siden, har musikktjenester som Spotify og WiMP vokst enormt både i popularitet og omsetning.
-
Les også: – Slik blir musikkens fremtid
Siden det er lite utgifter involvert ved å publisere musikk digitalt, er det også gode inntjeningsmuligheter. Men selv om flere i musikkbransen ser på strømmetjenestene som en pengemaskin, er det også enkelte som mener de får for dårlig betalt.
Svensk oppgjør
Tidligere i oktober skrev svenske Dagens Nyheter at en håndfull svenske artister truer med å saksøke Universal og Warner, fordi de mener at de får en for liten andel av plateselskapenes strømmeinntekter.
Jurist i det svenske musikerforbundet, Per Herrey, som også driver prosessen, mener at det er flere som hevder fordelingen er urettferdig.
– Det er bare toppen av isfjellet. Egentlig gjelder dette mange flere, men ikke alle er forberedt på å forhandle i offentligheten, sa Herrey.
Slik som det er nå får strømmetjenester som Spotify og WiMP store deler av sine inntekter fra salg av abonnementer, hvor premium-utgavene koster 99 kroner per måned. Deretter fordeler de videre store deler av inntektene fra dette til musikkens rettighetshaverne, som ofte er plateselskapene.
-
Les også: – Gi mer tilbake til artistene
Plateselskapene gir deretter en kontraktfestet andel av sine inntekter fra salg av musikk til artistene sine. Hvor stor andel av pengene som havner i lommene til artistene, enten det er gjennom fysisk salg eller strømming, kalles for royalty. Og det er denne de svenske artistene mener er for lav.
– Vi skal begynne å legge press på plateselskapene. Hvis de ikke ønsker å forhandle er vi forberedt på å gå til retten. Hvis artistene ikke får bedre vilkår, kan de fjerne musikken fra Spotify, sa Herrey.
Artister har fått et lønnskutt
Christian Wadahl Uhlen, fungerende daglig leder i artistorganisasjonen GramArt, er enig i at avtalene mellom artist og plateselskap kan oppfattes urettferdig etter at strømming har økt i omfang.
– Jeg er redd mange artister rett og slett ikke forstår at de har fått et veritabelt lønnskutt uten å ha blitt informert, sier Wadahl Uhlen og begrunner det med at kontraktene kan oppleves som utdaterte etter strømmetjenestenes inntog.
– Vi hevder at artistenes royalty-andel av plateselskapets inntekter i praksis er blitt halvert ved overgangen fra fysisk salg til strømming. Dette er en konsekvens av at man benytter den samme royalty-prosenten på et helt annet beregningsgrunnlag.
I følge GramArt sine beregninger får plateselskapene rundt 60 prosent av abonnementsinntektene til strømmetjenestene, etter fradrag fra merverdiavgift, som fordeles mellom plateselskapene etter markedsandel av strømmede låter den aktuelle måneden.
-
Les også: YouTube med strømmetjeneste?
Dette er en ren nettoinntekt, og artistens royalty beregnes på grunnlag av denne. Dette står i motsetning til tidligere, da royalty ble beregnet på et «høyere» nivå, før fradrag for en del faste kostnader som lisensiering, distribusjon og trykking.
Tallene til GramArt er i følge Wadahl Uhlen et puslespill satt sammen av materiale fra flere ulike kilder, og de er verken blitt bekreftet eller avkreftet av plateselskapene.
Ikke alle forstår
Wadahl Uhlen mener at nettopp denne mangelen på transparens i strømmeøkonomien fører til at mange artister ikke forstår at de får mindre betalt av strømming, enn ved fysisk salg.
– De artistene som forstår dette er opprørt. Men det er et komplekst regnestykke å sette seg inn i. Mitt inntrykk er at mange artister tror at de får lavere royalty-inntekter fordi strømmetjenestene ikke genererer så mye inntekter til selskapene. Men de internasjonale selskapenes inntekter er jo blitt langt sterkere de to siste årene på grunn av strømming.
Blir for hit-basert
Nils Petter Molvær er en norsk jazzmusiker med et tosifret antall album på samvittigheten. Selv om flere av albumene hans per dags dato ligger ute for strømming, har han mistet troen på konseptet slik det er i dag.
– Artister bruker mye tid og penger på studiotid, musikere, produksjon og det som må til for å lage et album. Man må strømmes flere millioner ganger for å tjene noe på det, eller for å i det hele tatt gå i null, slik ordningene er i dag. Det er ikke så mange artister som opplever det fordi alt blir hit-basert.
-
Les også: Strømmer ut av landet
Molvær frykter også at flere artister med et smalere publikum vil se seg nødt til å trekke musikken fra strømmetjenestene, fordi inntjeningen er for dårlig.
– Det som kan komme til å skje er at den eneste musikken folk har tilgjengelig på Spotify er A4 hitmusikk, fordi artister som Rihanna, Lady Gaga, Miley Cyrus og Justin Bieber vil tjene penger på det uansett – og det ville jo være trist.
Han tror at flere artister vil forhandle frem nye kontrakter med plateselskapene, som inneholder klausuler som omfatter strømming og digitalsalg, og mener det hadde vært rimelig at royalty-andelen ved strømming hadde vært høyere enn ved salg av CD-er.
- Les også: Økt vilje til navlebeskuelse
– Det er lettvint for plateselskapene å legge musikken rett ut for strømming. Det er fire tastetrykk, så ligger musikken fritt tilgjengelig i strømmetjenester som Spotify og WiMP. Da slipper de også alt arbeidet og utgiftene til PR, cover – hele pakka. Da bør det være andre fordelingsnøkler hvis det skal være en rettferdig verden for artistene.
At svenske artister truer med å gå til sak mot plateselskapene sine kan Molvær forstå.
– Jeg tror det samme kan skje i Norge, men det viktigste er at det blir en debatt rundt det og at de reelle tallene komme frem.
Ønsker ikke å kommentere
Verken Warner Music Norway eller Universal Music Norge er interessert i kommentere saken, og viser til at avtalene mellom artister og plateselskap er konfidensielt.
Men Petter Singsaas, administrerende direktør i Universal Music Norge, sier på generelt grunnlag:
– Vi lever i dialog med våre artister om tilsvarende problemer. Forhandlingene pågår hele tiden.
