Kasket Club + Soul Gem – «Tonight I’m gone»
Fjoråret gav mykje positivt for Kasket Club og samarbeidet med Soul Gem. Den forsiktige og discoinspirerte indiepopen fekk hype i dei riktige kanalane, som kombinert med radiolisting enda i ei høgst respektabel mengde streams. Suksessen ser ut til å halde fram i 2021 med rykande ferske «Tonight I’m gone».
Under det som på overflata kan virke som enkel indiepop, ligg eit solid arrangement. Det er mange gitarspor og enkeltelement i spel, men det vippar aldri over i det kaotiske.
Tvert om, ved å legge til og ta bort dei ulike elementa på akkurat riktig tidspunkt får det heile eit beherska, nesten minimalistisk preg. Veldig virkningsfullt.
Eg tar meg sjølv i å tenke at denne ville vore perfekt for sommarhalvåret, men hei, eg klagar ikkje! Lukkar ein auga, skrur varmeovnen på maks og har «Tonight I’m gone» på øyret, kan ein jo lage sin eigen sommar. I alle fall nesten.
Sjur Systad Tyssen, anmelder
Pom Poko – «Cheater»
Pom Pokos musikk er en nøkkel til et parallelt univers der alt er litt skrudd og veldig gøy.
Tittelsporet på bandets album «Cheater» viser igjen Pom Pokos evne til musikalsk dualitet og drømmende tekst. Helt fritt for konvensjonelle hemninger er «Cheater» både leken og røff.
Med Ragnhild Fangel Jamtveits glassklare vokal i kontrast til det teksturfylte gitar-arbeidet balanserer Pom Poko hele tiden på den musikalske kanten mellom detalj-orientert finesse og komplett kaos. Det er søtt og surt på samme tid. En smågodt miks du gjerne vil ha mer av.
«Cheater» er óg et spennende stykke balansekunst som krever at man har tunga rett i munnen og selvtilliten til å utfordre lytteren. Heldigvis har Pom Poko mer enn nok av begge deler.
Aurora Henni Krogh, anmelder
Kapteinen – «Kan eg komme over»
Følelser og sånt kan være litt knotete å håndtere, men Kapteinen får det til å høres lekende lett ut.
På låten «Kan eg komme over» går pop-prakt og tanker hånd i hånd. Kjell Øverland, eller Kapteinen som han kaller seg, setter ord på emosjoner mange sikkert kjenner på, både i forhold til seg selv og andre.
Her er det lov å føle dypt og inderlig, men det er også lov å bare lene hodet tilbake og bare danse. Følelsesflyten akkompagneres av en glasert og deilig pop-produksjon som gir selv de mest tanketunge tekstlinjer en leken klang. Den svevende, men taktfaste melodien selger inn hver linje.
Mye viktig kan sies med et smil, og selv om dette kanskje ikke er en gladlåt viser Kapteinen en fengende formidling som treffer der den skal. Kapteinen har hjertet på ermet, uten at det blir verken klisjéfylt eller klissete. En behagelig og åpenhjertig lytteropplevelse.
Aurora Henni Krogh, anmelder
Oscar Blesson — «Lett depresjon»
«Lett depresjon» har fengende melodilinjer og passer godt med den svevende stemningen som omkranser hele sporet.
I det tekstlige universet er det refleksjoner og tanker rundt Blessons reise den siste perioden. Der får vi innblikk i mørke tanker i sameksistens med tanker om takknemlighet. Bak lydbildet står også produsent Bennochio, som tidligere har produsert for artister som Arif og Snowboyz.
Det lener seg mer mot det personlige planet. Ikke bare serverer Blesson gode linjer når det er på engelsk, men på norsk føles det som om man kommer et lag nærmere hans indre kjerne. Det er noe mer personlig ved det, og jeg håper det også kan inspirere til at han kan utforske og eksperimentere mer i det landskapet også.
Verden er kaos, men Oscar Blesson på norsk fikk meg til å lande litt!
Faduma Mohamud, anmelder
Emilie Nicolas + Isah – «Who’s gonna love you»
Da Emilie Nicolas slapp «Who’s gonna love you» i mars i fjor skrev jeg at det var umulig å ikke bli blank i øyne av denne pop-R&B-perlen. Da Isah gjestet låta på P3 Gull ble det rett og slett umulig å holde tårene tilbake.
Isah kler de lekne melodiøse beatsene og det nyanserte lydbilde, og han flyter både på beaten og i mellomrommene og tilfører låta noen følsomme nye linjer.
Denne bittersøte duetten mellom to av Norges mest spennende artister viser musikalsk klasse. Deres særegne uttrykk komplimenterer hverandre, og stemmene deres bølger seg så dynamisk sammen at de til tider fremstår som ett. «Who’s gonna love you» er Ukas låt på P3.
Ida Eline Tangen, musikksjef
Eirik Aas – «DNA»
Mer drømmende soft-rap fra Bergen! På tampen av 2020 slapp Eirik Aas sin tredje single på kort tid og det etter at han samme år slapp sitt debutalbum «Med lyset slukket». Imponerende produktivt.
Der forrige singel «Nokia 3210» tok opp frykten for et basic A4-liv, er «DNA» mer ydmyk i tonen.
Låten innleder med lune pianolinjer i Nils Frahm-stil. Eirik synger sårt om å skuffe, ta dumme valg og aldri gi seg: «Hon sier eg må slappe av, men eg har det i mitt DNA». En catchy line som går igjen med nøysommelig bruk av vokal-distortion her og der. Det oser troverdighet i linjene som backes av godt håndverk i produksjonen. Det føles ekte og nedpå, uten at det blir for klisjéfylt.
Eirik beviser at han har blitt en sterk historieforteller med et rikt lydbilde, og jeg frykter denne kommer høyt opp på min Spotify Wrapped 2021-liste.
Håvard Sandvik, videojournalist
Ka2 – «Med lighteren»
Artistnavnet Ka2 er en forkortelse for pseudonymet Kato Turman. Men etter å ha startet karrieren som Bergens mest mystiske, anonyme og maskekledde prosjekt, ble det for et års tid siden avslørt hvem som egentlig står bak.
Ka2 er i virkeligheten en duo: Sondre Alvestad (27), også kjent som EDM-artisten Sonny Alven, sammen med DJ-en og låtskriveren Didrik Thulin (31). Prosjektet fikk fotfeste som energisk, humørspredende oppvarmingsband for Lemaitre, og med singler som «Danser med tjommi» og «Være med deg» har signaturlyden deres vært discorytmer, funkgitar og allsangvennlige gladtekster.
Hvis det er slik du kjenner duoen best, må du på den dagsferske singelen «Med ligheteren» gjøre deg klar for noe ganske annet. Her befinner vi oss i et helt annet hjørne av elektronikaen: Dette er dyster, dyp house for klubben, perfekt for timesvis etter både oppvarmingsbandet og hoved-acten har takket for seg.
Og låtens tekst tar opp det mest aktuelle problemet av alle uti de sene nattetimer: Hvem faen er det som har tatt lighteren? En deilig, minimalistisk klubbperle.
Eskil Vestre, journalist
JNS + Andreyun – «Steen & Strøm»
Sjeldent serveres det svakt materiale fra den strålende produsenten JNS, og «Steen & Strøm» er nok et fett spor. I en årrekke har han vist seg å være en meget allsidig og begavet kis bak spakene, og han er ikke fremmed for å levere noen friske linjer også.
«Rocker hester og vinger som Pegasus, de har munnbind på, men chatter evig luft.» På låten har han med seg kompis Andreyun, og for high end-kjøpesenter-entusiaster treffer denne rett i (Polo-hest)hjertet.
Produksjonen minner om lydbildet til hiphop-produsent Just Blaze på 00-tallet som forlenges av Griselda-rapkollektivet i dag. Vi får store trommer og hvinende gitar, men det blir aldri for tettpakket. «Steen & Strøm» er en crisp, luftig og hodenikk-vennlig raplåt. Hva mer trenger du?
Ali Soufi-Grimsrud, journalist
