– Vi gjentar ingen

Vi har pratet med brødreduoen Disclosure om purunge produsenter, drømmen om amerikansk rap-samarbeid og det å uventet selge én million singler.

“Disclosure revitaliserer den britiske klubbmusikken med en sterk popsensibilitet på et album som er like mye for radio som for dansegulvet,” skrev Marie Komissar i sin anmeldelse av den britiske brødreduoens debutalbumDét er det vanskelig å være uenig i, for Settle er utvilsomt et av årets aller sterkeste album innenfor det brokete popsjiktet.

Les anmeldelsen: Gammel oppskrift, nytt blod (5/6) | Disclosure imponerte vår anmelder på Øya 2012 (6/6)

Vi er åpenbart ikke alene som å ha en erogen sone for brødrene Guy og Howard Lawrence: Tidligere denne uka var det klart at guttas singelutgivelser til sammen hadde solgt over én million kopier, mens debutalbumet like nylig nådde det gylne 100.000-merket i hjemlandet.

– Mamma sendte oss nettopp et bilde av gullplata vår, så jeg gleder meg veldig til å komme hjem og se den, sier Guy.

– At vi har solgt én millioner singler er også ganske utrolig. Det var ikke det vi hadde sett for oss skulle skje da vi begynte å lage musikk, sier Howard.

– Vår suksess har likevel vært mer stabil enn den franske houseprodusenten Madeon, som nærmest gikk fra ingenting til stadionjobber etter at mashup-videoen hans ble kjempestor. Vi har heller fått fans litt etter litt, legger Guy til.

Disclosure – “You & Me (feat. Eliza Doolittle)”

Vil lage hiphop

Det er tett mellom samarbeidene på Settle. Duoen har nemlig huket tak i nær sagt alle de mest spennende vokalnavnene på det britiske øysamfunnet akkurat nå – med Jessie Ware, AlunaGeorge, Jamie Woon og London Grammar, for å nevne noen, på partnerlisten. Men brødreparet har tidligere nevnt at det rapleflende sporet “When A Fire Starts To Burn” ble til i mangel på noen bedre.

Les: Alt fra Øya

– Hvis vi kunne velge har vi egentlig mest lyst til å samarbeide med en amerikansk rapper, som Kendrick Lamar eller Joey Bada$$. Ikke en hissig banger-type, altså. Det må funke med musikken vår, forteller Guy.

– J Dilla er vår felles produsentyndling, så å produsere hiphop-spor føles som den ene tingen vi ikke fikk gjort på debutalbumet, sier Howard.

Hormonell favoritt

De unge blir stadig yngre, kan det nesten virke som. Som mange andre for tida har Disclosure vært i stand til å markere seg internasjonalt og bli møtt med bred anerkjennelse – på tross av sin unge alder. Guy (22) og Howard (19) har i den anledning fått trekke frem et navn som får selv dem til å fremstå som oldinger.

– Vi er utrolig svake for industrial-produsenten Happa, sier eldstemann.

– Han er seksten og fra Leeds, men det høres ut som han har bodd i Berlin de siste 40 årene, utdyper lillebroren.

– Enkelte hevder at han er lagd av roboter, spøker Guy.

Happa – “Beat of the Drum”

Uenig i kritikken

Enkelte av de mest innbitte musikkjournalistene og -bloggerne har imidlertid ikke like sans for Disclosure. De hevder hardnakket at brødreduoen ikke har noe nytt å by på, men kun kopierer sine referanser fra 90-tallets house og UK garage. Det er guttene svært uenige i.

– Jeg leser ikke blogger, så jeg får ikke med meg sånt. Men jeg synes ikke vi gjentar noen. Vi er kun inspirert av 90-talls garage og house. Når selv våre helter – pionerene innen sjangeren, som Todd Edwards – har sagt til oss at de elsker det vi gjør, så er det klart at vi gjør vår egen greie, konstaterer Guy.