Når ordet «voldtekt» blir for stort

«Nei er nei» lyder slagordet i Amnestys anti-voldtektskampanje. Men hva hvis den du hadde sex med sa ja, men egentlig mente nei? Eller var så full at hun eller han ikke visste hva de ble med på, og du, som kanskje også var full, ikke skjønte hvor fulle de egentlig var. Kanskje ingen av dere husker hva som egentlig skjedde, men den ene, eller begge, føler seg utnyttet eller krenket. Hva snakker vi om da? Voldtekt? Fyllesex? Eller noe midt imellom?

Vi har kalt det gråsonesex. Det kan ha skjedd noe straffbart, men ikke nødvendigvis. Felles for situasjoner i gråsonen, er at en av partene føler seg krenket eller utnyttet i etterkant.

Det var lørdag kveld og Francesca (25) var på et utested sammen med en venninne og andre folk de kjente. De begynte å drikke ganske tidlig, og Francesca ble veldig full. Så full at mesteparten av kvelden og natten er som et sort hull i hukommelsen. Hun husker hvilket utested de var på, og hvilken jakke hun hadde på seg. Så forsvinner det.

Når Francesca våkner neste morgen, hjemme i sin egen seng, oppdager hun en arm som holder rundt henne. Hun aner ikke hvem det er. Hun håper det er en venninne som ligger der og at det er en helt annen grunn til at hun er naken, enn den hun frykter. Men når hun snur seg, vekker hun ham; en av guttene i omgangskretsen. Han smiler til henne. Francesca kjenner på en ekkel følelse. Etter at han har gått, går hun i dusjen og gråter.

Se hele dokumentaren: P3 sjekker ut – Gråsonesex

En av fem unge mellom 17 og 24 har hatt uønsket sex. Det viser en undersøkelse Norstat har utført for NRK. Og i de fleste tilfeller handler det ikke om vold eller tvang. De fleste som opplever uønsket sex blir med på det fordi de ikke vil at den de har sex med skal bli sur eller skuffet. Eller fordi de er veldig beruset, eller fordi de av en eller annen grunn ikke klarer å gi uttrykk for at de ikke vil.

Francesca husker ikke hva hun sa for å få fyren hun våknet opp med til å dra, men én ting har brent seg inn i hukommelsen.

– Jeg fulgte ham ut i gangen, og da sa han til meg «du var så full i går at du nesten ikke kunne stå. Jeg måtte nesten bære deg hjem», forteller hun.

Det plager henne.

– Synes han virkelig det er greit å ha sex med en som ikke kan stå oppreist? Spør hun.

P3 har snakket med han som ble med Francesca hjem den kvelden. Francesca har aldri fortalt ham om sin opplevelse, og han sier det er utrolig trist å høre. Selv har han alltid tenkt på den kvelden som en vanlig one-night-stand. Han ønsker ikke å stå frem i media, men sier til P3 at han ikke kan huske å ha sagt noe om hvor full Francesca var kvelden før. Han sier også at han aldri følte seg avvist, og at dersom han hadde oppfattet Francesca som for full til å vite hva hun var med på, så ville han aldri blitt med henne hjem.

 

 

Francesca utelukker ikke at hun selv kan ha tatt initiativ til sex.

– Jeg kan ikke utelukke det fordi jeg husker ingenting. Men det kan godt hende jeg var med på det, sier hun.

– Allikevel så føler jeg at han tok noe fra meg, legger hun til.

Uansett er det den edru Francesca som fikk lide konsekvensene.

– Den vinteren var skikkelig svart. Jeg var veldig deprimert, forteller hun.

Etter hvert oppsøkte hun psykolog, og sammen snakket de om det som hadde skjedd.

– Helt frem til da, så hadde jeg følt at det var jeg som hadde gjort en stor, fæl feil, forteller Francesca.

– Men da skjønte jeg at selv om jeg har skylda for fylla, så skal man ikke ha sex med en som ikke er tilregnelig nok til å ta den beslutningen.

Og det er ikke greit, det er til og med ulovlig å ha sex med en person som er så full at han eller hun har mistet dømmekraften. Ifølge straffeloven er det da en voldtekt:

Men – og det er et viktig men – overgriperen må ha visst at offeret var ute av stand til å motsette seg handlingen, eller burde ha forstått det. Det forteller forsvarsadvokat Unni Fries, som har spesialisert seg på overgrepssaker. At offeret var for full er bare en av faktorene, sier Fries.

– Men så er det det som foregår inne i hodet til gjerningsmannen, som også er en faktor for at det skal være straffbart, forklarer hun.

Fyll og rus kompliserer ofte situasjonen. Hvis du er så full at du sovner eller besvimer, så er det tydelig at du ikke er i stand til å ta beslutninger om din egen kropp. Da er det ganske opplagt en voldtekt. Men hvis du er av typen som kan bli veldig full, men fortsatt virke rimelig oppegående for de rundt deg, er det altså vanskeligere å bevise at du har blitt utnyttet.

Det kan fortsatt være snakk om en voldtekt, men det kan også være snakk om en misforståelse hvor den du hadde sex med, oppriktig trodde at du hadde lyst og visste hva du gjorde.

– Hvis måten man beveget seg på, eller lydene eller måten man var på gjorde at den andre parten trodde at dette var gjensidig og frivillig, da er det ikke en voldtekt i lovens forstand, sier Fries.

Bruker lang tid

Mange bruker lang tid på å forstå hva de har opplevd. Det forteller Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder ved Dixi ressurssenter for voldtektsutsatte.

– Mange har vært fulle selv, og dagen etter er de er usikre på hva som egentlig har skjedd. De bruker tid på å erkjenne overfor seg selv at de kan ha blitt voldtatt, og ofte har de ikke lyst til å huske, forklarer hun.

Tall fra Kripos viser at det i voldtektssaker går i snitt ett år fra et overgrep finner sted til politiet mottar en anmeldelse. Dixi tilbyr rådgivning også til de som ikke anmelder. Andresen forteller at deres klienter i snitt lar det gå mer enn fire år før de ber om hjelp.

Psykolog Ingrid Blessom ved Institutt for klinisk sexologi og terapi sier at de som venter lenge med å snakke om det de har opplevd, ofte får mer traumer og senskader.

– Det viktigste er å prate om det. Snakk med noen du stoler på, enten det er en god venn, foreldre, helsesøster eller en psykolog, sier Blessom.

Forsvarsadvokat Unni Fries er enig. Hun mener det er viktig å ta den vonde opplevelsen på alvor, uansett om det som skjedde kan kalles en voldtekt eller ikke.

– Vi skal anerkjenne at det finnes ubehagelige seksuelle situasjoner som ikke er straffbare, og at den som har opplevd en slik situasjon kan ha behov for hjelp og støtte, sier Fries.

– Selv om det ikke er straffbart, betyr ikke det at vi skal nulle ut fortvilelsen til en slik person og si «Du har ikke vært utsatt for noe, bare glem det», presiserer Fries.

Francesca gikk noen måneder før hun oppsøkte psykolog, og sier hun er glad for den hjelpen hun fikk. I dag har hun det bra, hun har kjæreste, jobb og gode venner. Men hun har slitt med å bygge relasjoner til gutter.

– Jeg syns det er vanskelig å skille mellom venn og noe mer, og jeg vet ikke helt når en gutt er til å stole på eller ei, sier Francesca.

Selv om opplevelsen var vond i etterkant, sier Francesca at hun ikke har noen grunn til å tro at han hun hadde sex med brukte makt. Faktisk tror hun ikke at han har ment å gjøre henne noe vondt i det hele tatt.

– Jeg mener oppriktig talt at han ikke er en fæl fyr. Han virker veldig snill mot andre, det er bare at jeg vil ikke ha noe med han å gjøre, sier hun.

Mørketall blant unge menn

Det er ikke bare unge kvinner som Francesca som utsettes for gråsonesex, men svært få menn oppsøker hjelp etter et mulig overgrep. Bare 1,1 prosent av alle voldtektsanmeldelser har et mannlig offer. Psykolog Ingrid Blessom sier kvinner er mer utsatt for overgrep enn menn, men at det nok er store mørketall når det gjelder mannlige ofre. Hun sier terskelen for å søke hjelp er høyere for menn.

– Jeg tror grunnen er at voldtekt er forbundet med ekstremt mye skam. Vi tenker tradisjonelt sett at offeret er jente og predatoren eller overgriperen er en mann eller en gutt. Dermed blir skammen så stor at det er ekstremt vanskelig å fortelle om det, sier Blessom.

Casper (18) går i tredje klasse på videregående. Han vet om kompiser som har følt seg presset til sex av jenter.

– Jenta har presset seg på, og da har de følt at de ikke kan si nei. De er redde de vil bli sett på som homofile, så da føler de at de må ha sex med jenta.

Grensesetting er et felles ansvar

Det er aldri offerets skyld at han eller hun ble voldtatt. Men alle mennesker har et ansvar for å kommunisere tydelig til andre om hva de vil og ikke vil, forklarer Rannveig Kvifte Andresen ved Dixi.

– Alle har ansvar for å sette egne grenser, men også for å respektere andres, sier hun.

For å kunne sette grenser, må man kunne sette ord på det man vil og føler, og det er ikke alltid lett. Særlig ikke i fylla. Selma og Synnøve går begge i tredje klasse på videregående. De sier at noen jenter sier ja når de mener nei – og omvendt (se video).

 

 

Påkjenning å bli anmeldt

Å bli anmeldt for voldtekt kan være dramatisk. Forsvarsadvokat Unni Fries forteller om unge klienter som har blitt pågrepet av politiet på fotballtrening, foran resten av laget.

– Hvis den påståtte hendelsen er veldig fersk, så vil det ofte føre til at politiet kommer hjem på døra eller der du er for å pågripe deg, sier Fries.

Hvis det er hjemme hos deg det har skjedd, ransaker de stedet og plukker med seg klær, sengetøy, mobiltelefonen din og alt det kan være spor på. Så tar de blodprøve for å finne ut hvor beruset du har vært, de går gjennom mobiltelefonen din og ser hvem du har tekstet med og hvem du sist var i kontakt med. Så leter de etter tekniske spor på kroppen din, forteller Fries.

– De fotograferer deg, gjør en undersøkelse – hvis det er en mann gjør de penis-avstryk for å sjekke om det er DNA fra henne på han. Det er en temmelig inngripende affære, sier Fries.

Test deg selv: Hvor mye kan du om voldtekt og rettssystemet?

Casper (18) synes det er skremmende å tenke på at to personer kan ha helt forskjellig oppfatning av en natt sammen.

– Jeg synes sånne situasjoner kan være veldig skumle. Det fins veldig mange gråsoner, og det kan være veldig vanskelig å tolke hva jenta vil eller ikke. Jeg synes det er veldig skremmende at du kan bli anmeldt for voldtekt når du egentlig trodde at hun ville. Det kan være litt skummelt for gutten i hvert fall.

Psykolog Ingrid Blessom jobber med både ofre og påståtte eller dømte overgripere. Hun forteller at personer som blir anklaget for voldtekt, kan få problemer med sex og relasjoner i etterkant.

– De blir redde for å ha sex i etterkant fordi de er redde for å på nytt såre eller skade jenta, sier Blessom.

Likevel er hun ikke i tvil om at man bør anmelde dersom man mener det har skjedd en voldtekt. Men en rettsprosess kan også være svært belastende for offeret. Mange saker blir henlagt fordi det ikke er gode nok bevis, og for mange blir det en ekstra belastning å føle at man ikke blir trodd.

Advokat Unni Fries sier det kan være greit å kontakte en advokat før man eventuelt leverer en anmeldelse.

– Jeg har hatt situasjoner der jeg har rådet folk til ikke å anmelde fordi jeg skjønner, ut i fra det de sier, at sjansen for at det blir noen tiltale er helt minimal, og belastningen vil være stor, og jeg har også i noen tilfeller vurdert det slik at det ikke har vært en voldtekt i lovens forstand, sier Fries.

Francesca har ikke anmeldt han som ble med henne hjem, og sier hun ikke kommer til å gjøre det heller, men hun skulle ønske hun hadde sagt fra.

Hun er også tydelig på at hun misliker ordet voldtekt.

– «Voldtekt» har vold i seg. Det er bare så stort! Det skulle vært noen flere ord i det norske vokabularet for det som skjer. For det finnes en gråsone, avslutter hun.