Livebandet Highasakite står stadig i fare for å bli for introverte. I særlig grad i situasjoner som denne: På Hoves største scene, en tidlig ettermiddag på festivalens siste dag.
Da hjelper det ikke nødvendigvis at deres latterlig begavede vokalist, Ingrid Helene Håvik, er av den notorisk lunefulle arten – et persontrekk som gav hennes postrockdrevne soloplate et fryktelig faretruende tilsnitt. Kanskje ikke så rart man burde føle seg på tå hev, tatt den eksplisitte mordfantasien «Marianna» i betraktning.
Konsertåpneren «Lover, Where Do You Live?» er kanskje av den skostirrende arten, men samtidig mer enn storslått nok til å fungere i dette formatet. Likevel er det er først med «Hiroshima» at saker begynner å løsne.
Begge kuttene er hentet fra trondheimsbandets feiende flotte andreplate Silent Treatment – hvor deres drømmende popunivers endelig fant den rette skyen å slå leir på. Påfølgende «Darth Vader» sitter som et skikkelig vannpistolskudd i sola – og jommen danser ikke frontfiguren også – men dette også omtrent så utadvendt som bandet føler for å bevege seg.
Sånt baner imidlertid vei for den urovekkende, dvelende synthpoppen av «I, The Hand Grenade», som marker seg som konsertens store høydepunkt. Da depresjonsmantraet «Science & Bloodtests» avslutningsvis ljomer mektig over området, slår Highasakite i samme slengen et slag for at det fortsatt er rom på Tromøya for artister som ikke fillerister deg for å vekke oppmerksomhet.
Kim Klev
Se flere bilder på vår Flickr-side:
