Aurora Aksnes ble for alvor kjent for publikum i 2014, og siden den gang er det ikke bare Norge hun har tatt med storm.
Hele verden har lagt sin elsk på den unike artisten fra Vestlandet. Hun har vært gjest hos både Jimmy Fallon og Stephen Colbert, hun har 3,7 millioner følgere på TikTok, og hun har vært essensiell på soundtracket til en av de mest populære filmene de siste 10 årene, nemlig «Frost 2».
I tillegg har hun fått deler av ansvaret for at en av verdens aller største artister, Billie Eilish, begynte å lage musikk som tolvåring. Med sitt fjerde album «The Gods We Can Touch» viser 25-årige Aurora nok en gang hvorfor «alle» elsker musikken hennes.
Variert katalog
Her er det nemlig noe for enhver smak. Har du latt deg trollbinde av den naturnære mystikken? Da får du en sakral og nærmest religiøst betont åpningslåt i «Everything Matters».
På den er det mosegrønne og innadvendte lydbildet i storform, og Auroras dansende vokal leier deg galant gjennom skogen. Åpningen er like leken som den er storslått.
For en utrent Aurora-lytter er nok denne låta arketypen, med de Kate Bush-aktige sprangene og den skogsmystiske stemningen.
Er du derimot mer dreven vet du at det er mer til katalogen enn som så. På «Giving In To the Love» blir vi presentert for en fancy og fengende elektropop-banger som drives av en skremmende velkomponert melodi det er nesten umulig å få ut av knollen igjen.
Mange singler
Det er også funnet plass til det mer naive og minimalistiske uttrykket fra 90-tallets eurodance på «Cure For Me».
Her akkompagneres Aurora av en fengende, men enkel synthmelodi som viser at hun også har en aldri så liten retrofaktor å by på.
Denne singelen er antagelig kjent for mange allerede, etter omfattende radiorotasjon og massevis av TikTok-videoer med låta som soundtrack.
Forresten er dette tilfellet for nesten halvparten av plata. Det er sluppet et høyt antall singler fra «The Gods We Can Touch» det siste halvannet året, og det er en forståelig strategi i en tid der publikum er utålmodige og artistene skal holdes varme med høyere temperatur enn tidligere.
Likevel kan jeg ikke unngå å irritere meg over at en plate med 15 låter inneholder seks allerede utgitte singler.
Genuin gimmick
«The Gods We Can Touch» er en plate som ifølge Aurora handler om skamfølelse, begjær og moral sett gjennom et prisme av gresk mytologi.
Som jeg alltid poengterer: Plateselskaper, managere, PR-folk og andre har fått for vane å kreve en konseptuell innpakning på fullengdere, men for Aurora føles dette på en eller annen måte mer genuint.
Hun har en offentlig persona som i stor grad tillater en viss eksperimentering med high concept-plater uten at det føles som påklistra gimmick-vås.
På «The Gods We Can Touch» representerer hver låt en ny gud, og det er et interessant premiss når det kommer fra en såpass våken spiritualist som Aurora Aksnes. Her er det med andre ord mulig å lære noe om både seg selv, verden, og menneskeligheten i oss alle. Med litt velvilje, så klart.
Enormt særpreg
Auroras uttrykk på «The Gods We Can Touch» er åpent, søkende, snodig og utradisjonelt samtidig som det ofte samsvarer med de rådende idealene i kommersiell popmusikk.
Det betyr at mye av dette har den utforskende og nysgjerrige energien som følger Aurora hvor enn hun er, men at det fremdeles er mulig å både danse til og synge med på, for å si det pinlig enkelt.
Låt nummer åtte og ni er gode eksempler på dette. Nummer åtte, «The Innocent», er en radiovennlig og lett tilgjengelig poplåt med et hook som umiddelbart setter seg, mens nummer ni, «Exhale Inhale» er en episk hyllest til jorden, naturen og skogen.
Beskjeden er knallhard og umulig å misforstå: Jorda brenner.
Men på tross av de kolossalt ulike uttrykkene i låtene er de like umiskjennelig Aurora, og begge to kommer til å treffe samme publikum.
Ekstraordinær vokal
Det er dette store spennet som gjør «The Gods We Can Touch» til en imponerende affære: Aurora løfter tilsynelatende ordinær pop til noe mer, mens de mer «tradisjonelle» Aurora-låtene fremdeles er like storslåtte og imponerende.
Melodisk er hun blant våre aller beste skapere, og budskapene hun formidler er inspirerende og oppleves gjennomført genuine.
Hun henter inspirasjon fra flere av verdens musikalske kjøkken, og både franske, russiske og samiske musikktradisjoner har funnet veien frem til «The Gods We Can Touch». Den ekstraordinære vokalen hennes gir henne et helt umiddelbart særpreg som også bidrar til at de mindre imponerende låtene også skiller seg ut.
La det ikke være noen tvil om at Aurora Aksnes er et enestående talent, ikke bare i norsk målestokk. Hennes tilsynelatende søkende vesen hjelper henne så hun finner nye veier, selv i et tradisjonelt poplandskap.
Auroras fjerde album «The Gods We Can Touch» slippes fredag 21. januar.
Oppdatering, 20. januar kl 09.34: På grunn av en teknisk feil ble et av avsnittene i denne anmeldelsen slettet. Det aktuelle avsnittet er nå gjenopprettet.
SE OGSÅ:
LES FLERE ALBUMANMELDELSER:
LES MER OM MUSIKK:
