– Overraskende feelgood

Sigrid – «Hush Baby, Hurry Slowly»

Når Sigrid no gjev ut sitt tredje album, «There’s Always More That I Could Say», seier artisten sjølv at det ikkje handlar om perfeksjon, men blant anna å la låtane puste.

Ifølgje innsalet til plata er det eit break-up-album – ved uhell.

Gjennom ti låtar blir kjærleik som raknar, skildra – ikkje kronologisk – men frå start til slutt. Samstundes skal plata vera «gøy».

«Hush Baby, Hurry Slowly» er som å høyra Sigrid ta steget inn i Chvrches si verd av synt-pop, med Carly Rae Jepsen hengande rundt anklane. Når bridgen kjem, er det trygt å seia at dersom ho ikkje græt, renn i alle fall sveitten.

Dette er eit utdrag av ei anmeldelse av Sigrid sitt album «There’s Always More That I Could Say». Les heile her!

Ellisiv Sunde Myrva
Anmelder

Lars Vaular + Sondre Lerche – «Ler meg ihjel»

Lars Vaular og Sondre Lerche sin andre singel! I 2012 kom den første, og det er store forventninger til albumet som kommer i år 2060.

«Ler meg ihjel» har en deilig energi fra start. Hooket preges av synther og Sondre Lerche sin klassiske flørtete vokal. Mens versene får Vaular-rapping i et voldsomt tempo.

Jeg syntes dette er overraskende feelgood og poppa fra fetterne. Det siste refrenget er som dratt ut av en filmscene fra en bryllupsfest på 80-tallet, med diskolys, skulderputer og varme toner.

Espen Roness
Programleder, «Best akkurat nå» på P3 Musikk

Fig Tape – «Poison»

Etter å ha fått oppmerksomhet fra NRK P3, Netflix og Zane Lowe, var forventningene høye til dette debutalbumet, som ble sluppet i dag. Fig Tape, også kjent som Elias Melkersen, blander soveroms-lo-fi-indie, elektronisk eksperimentering og punk til et lydbilde som er både rotete og raffinert.

Albumet åpner med «Poison», en intens intro som setter stemningen. Selv om dette er hans debutalbum er Fig tape på ingen måte en nybegynner.

Med show i utlandet og låtskrivingsessions i Stockholm, London og Las Vegas er dessverre Norge blant de siste til å få med seg Oslo-guttens talent. Han har også vært med å produsere låter på EP-en til Golf (tidligere kjent som Golfklubb) som kom denne uka.

Man skal være forsiktig med å sette press på artister etter deres debutalbum, men jeg føler meg veldig sikker på at Fig Tape blir en av de neste store norske eksportene innenfor musikk.

Elias Arhe
Programleder, «mP3klubben»

Cherry Cinema – «Lost In Translation»

I en e-post som svosjet inn i innboksen min onsdag, så stod det «Hei 🙂 Det kommer en ny Cherry Cinema-singel, Lost In Translation denne fredagen. En dramatisk alternativ rock-låt inspirert av The Killers og Foo Fighters!».

Kanskje ikke det mest spennende innsalget, men nok til å få fingrene til å trykke på lenken. Og vips: en ny oppdagelse! Nå har det relativt ferske bandet Cherry Cinema blitt spilt med tidligere utgivelser på både P3 og P13 (nå P3 Musikk) tidligere, men jeg har tydeligvis bodd under steinen for lenge. På høy tid å våkne på dette orkesteret.

Ikke la deg lure av synth-starten, for etter noen sekunder farer vi inn i en liten perle av en poppete og punkete låt som har mer til felles med Paramore og Surferosa enn med tidligere nevnte amerikanske midtempo-rockere. Legg til en stilig vokal og jeg er nybakt fan for lengst! Av og til er en e-post nok.

Totto Mjelde
Programleder, «Stjernepose» på P3 Musikk

Linni – «Energien»

Nok et nytt Linni-album, la oss gjøre opp regnskapet: Teller vi med gruppeprosjektene Yoguttene, Neste Planet og 2Pack, så har bergensrapperen gitt ut ti album siden 2020. To album i året, rett og slett.

Jeg elsket fjorårets «Søvngjenger», der vi møtte en chill og trøtt Linni. På det dagsaktuelle albumet «Flux Stasis» har han sovet ut. Energinivået er skrudd opp, men fremdeles langt ifra sinnssyke «Daywalkah» (2023).

Jeg opplever låta «Energien» som rolig og energisk på en og samme tid. En kompleks låt, der produksjonen til Kvam inneholder både nedpå piano og klubblyder. Et deilig kaos – livet som Linni-fan er i hvert fall ikke kjedelig!