Milliardsirkuset

Hvis e-sport var en nasjon, ville den vært verdens femte største.

Det finnes en typisk start på historier som denne. Vi er i Sverige, i en fullpakket arena med skrikende fans som heier fram favorittlaget sitt. Det er pyroteknikk, og flammene eksploderer mot det høye taket i Malmø Arena. Det er svette som glinser fra pannene til atletene, som kjemper for ære og store premiepotter.

Så kommer tvisten: Det er ikke fotball, håndball eller MMA som har fylt Sveriges største innendørshall denne gangen. Idretten som utøves her i dag, er e-sport – og atletene er profesjonelle dataspillere.

– Jeg er ikke kjendis i Norge, akkurat. Livet er helt normalt når jeg er hjemme, sier Håvard Nygaard (23).

Kalenderen viser slutten av august. Håvard står i lobbyen på hotellet i Malmø, der alle proffspillerne bor mens turneringa foregår. Selv om han kanskje får gå i fred på gata hjemme i Stavanger, er han et kjent fjes her: Ivrige fans svirrer rundt ham med det samme han viser seg, og alle vil ha både autograf og bilde. Det får de.

Håvard, som går under aliaset «Rain» i spillbransjen, er den eneste nordmannen som spiller Counter-Strike (CS) i verdenstoppen. Og det lever han godt av.

Spillere av Håvards kaliber har en fast årslønn på to-tre millioner kroner, og i tillegg kommer egne sponsoravtaler og premiepotter. Siden april har laget til Håvard, FaZe, kassert inn over syv millioner kroner – bare i premiepenger.

Og nå er de altså på plass i Malmø, forhåpentligvis for å hanke inn noen kroner til. Førstepremiepotten i denne turneringa ligger på 2,5 millioner.

«Et monster»

For mange er dataspill og sport to ord som egentlig ikke passer sammen, selv om vi for lengst er forbi den tida da dataspill bare var et gutteromsfenomen. Nå er e-sport en av verdens raskest voksende sporter, med en forventet omsetning på tolv milliarder kroner innen 2020.

Seertallene har allerede gått forbi etablerte sporter som basketball og hockey i USA, hvor turneringa Eleague vises av samme TV-selskap som eier rettighetene til både NHL og NBA. Strømmegiganten Twitch, som viser kampene, beregner det globale e-sport-publikummet til å ligge på over 250 millioner mennesker.

Sagt på en annen måte: Hvis e-sport var et land, ville det vært nummer fem på lista over verdens største.

Bare i Norge er det over en halv million seere som ser e-sport via Twitch hver måned, og hos våre skandinaviske naboer er idretten godt inne i varmen: Ståle Solbakkens FC København har kjøpt sitt eget CS-lag, og i Sverige åpner proffspillere sine egne fanbutikker som selger merch.

Nå er 16 av verdens aller beste CS-lag samla her i Malmø for å kjempe om den store pengepremien. Turneringa tiltrekker seg opp mot 10.000 besøkende, og flere hundretusener følger kampene via nettet. Laget til Håvard, FaZe, er blant storfavorittene til å vinne hele greia.

– Det er veldig gøy å spille, og jeg har vinnerinstinkt. Det å reise på turneringer og spille foran publikum er noe av det beste jeg vet, sier Håvard.

På utsida kan han framstå som en uhyre avslappa, nesten kald type – men det er nettopp den kjølige, kalkulerte personligheten som er med på å gjøre ham til en av verdens beste spillere.

– Håvard er den samme personen, enten han er sur eller glad. Vi har et par stykker på laget som har masse følelser, så det er veldig greit å ha en som Håvard her – en som forholder seg rolig, uansett hva som skjer, sier danske Finn «Karrigan» Andersen, som er lagkaptein på FaZe.

Spillkolleger og kommentatorer beskriver Håvard som et monster når han spiller, og noen går så langt som å kalle ham den beste norske spilleren noensinne. Men konkurransen på toppnivå er knalltøff, og Håvard må spille opp mot ti timer daglig for å kunne prestere så godt som han ønsker.

– Du må takle press, du må takle hat, og du må jobbe veldig hardt for dette, sier han.

– Folk sier at det er null stress å sitte på dataen hele dagen. Men om du sitter foran skjermen i ti timer hver dag, med fullt fokus, da kommer du til å kjenne det. Det kan jeg love deg.

Håvard er dønn seriøs i blikket. Det som i utgangspunktet var en lidenskap for ham, har blitt til en fulltidsjobb.

Superlaget

Sola steker over Malmø, men det er det ingen som bryr seg om. Inne på hotellet er gruppespillet til Dreamhack Masters i gang. Det er turneringas første dag, og nå skal det avgjøres hvilke åtte lag som går videre til sluttspillet og dermed får spille foran fansen inne i arenaen.

Sporadiske gledeshyl og intens kommunikasjon mellom lagene fyller den store konferansesalen. Håvard og resten av FaZe skal møte de svenske legendene i Ninjas in Pyjamas i åpningskampen sin. FaZe er et ferskt lag, og det merkes nå: Det er tydelig at spillerne sliter med å tilpasse seg de erfarne, rutinerte svenskene. Ninjas in Pyjamas slår FaZe overbevisende i åpningskampen. En sur start. Det går bedre i neste kamp, hvor de slår tilbake og vinner over tyske Mousesport. Likevel har FaZe kniven på strupen: De har bare én kamp og én sjanse igjen til å kvalifisere seg.

Og det bør de.

– Det sies at vi har bygget et superlag. Vi har blitt sammenligna med Real Madrid. Folk er redde for å spille mot oss, sier Håvard.

Laget til Håvard er nemlig ikke som alle andre. Vanligvis består et CS-lag av spillere fra samme nasjon. Det er fordi CS-lag på toppnivå nærmest fungerer som et orkester: Lagkameratene spiller på hverandre og reagerer automatisk. Derfor må kommunikasjonen være plettfri.

I FaZe er det fem forskjellige mennesker fra fem forskjellige land. Det kan by på problemer i enkelte situasjoner, forklarer Håvard – særlig hvis stressnivået er høyt.

– Folk kan plutselig begynne å kommunisere på sitt eget språk. Dette er noe vi jobber med, sier Håvard.

Før spilte han på det spanskeide laget G2, sammen med to svensker, én portugiser og én fra Belgia. I januar 2016 ble laget hans kjøpt opp av FaZe, som også eier flere andre e-sportlag. Den pengesterke, amerikanske organisasjonen la 5,5 millioner kroner på bordet for Håvard og resten av gjengen. Da resultatene lot vente på seg, ble spillerne bytta ut – én etter én. Så langt er Håvard den eneste som ikke har blitt kasta ut. Han har måttet si farvel til mange gode lagkamerater.

– Det er synd, for man blir gode kompiser. Men jeg vil også bli verdens beste. Hvis de ikke presterer, må de bort.

I dag består laget av noen av de største CS-profilene spillverdenen har å by på: Danske Finn «Karrigan» Andersen, svenske Olof «Olofmeister» Kajbjer, slovakiske Ladislav «GuardiaN» Kovács og bosniske Nikola «NiKo» Kovač. Til sammen utgjør de en spillerstall som har blitt døpt både «drømmelaget» og «kjøpelaget».

Det finnes ikke noe nøyaktig tall, men den totale prislappen på FaZe antas å være på over ti millioner kroner.

Fra brusbrett til millionpotter

Nede i kjelleren på Malmø Arena er produksjonen i full sving. Her sendes gruppespillet fra hotellet og ut til resten av verden. Bak den ene veggen er selve arenaen, som kommer til å være full av CS-fans i morgen.

Siden oppstarten i 1995 har svenskene i Dreamhack utvikla seg til å bli en av de største aktørene innen e-sport, og de arrangerer turneringer verden over – inkludert her i Malmø.

– Innen 2025 er det garantert ikke Zlatan som er størst i Malmø. Da kommer det til å være en e-sportstjerne fra Rosengård, sier Tomas Lyckedal med et lurt smil.

Han er forretningsutvikler for Dreamhack og har klokketro på at e-sport har kommet for å bli – selv om bransjen fortsatt sliter med å bli tatt seriøst.

– De som virkelig har forstått e-sport er markedssjefer. De som ennå ikke forstår er samfunnet, politikerne og foreldre, sier han.

Lyckedal mener at e-sport har blitt det alle andre tradisjonelle idrettsgrener drømmer om å være: Ungt, globalt og digitalt.

Midt i rommet står det et stort TV-studio hvor ekspertkommentatorer og gjester leder seerne gjennom turneringa. Sendinga er i gang, og FaZe blir kritisert for tapet av sin første kamp. Når den røde lampa slukkes får P3 Dokumentar bli med videre inn i produksjonslokalet. Der sitter Halvor «Vendetta» Gulestøl (28) fra Oslo, som nettopp har diskutert tapet til FaZe foran kameraet.

Som i alle andre sporter er det tidligere spillere som får rollen som ekspertkommentator – og Gulestøl er en av dem.

– Jeg er definitivt en avdanka spiller. Reaksjonstida er ikke den samme som før, så nå har jeg blitt et sånt «talking head» her i studio som går gjennom kampene og analyserer spillet, sier han lattermildt.

I dag livnærer han seg av kommentatorjobben og reiser verden rundt for å dekke Counter-Strike.

– Da jeg begynte som spiller måtte jeg betale for alt selv, og premiepotten var kanskje et brett med brus. Nå får vi dekket reise og hotell over hele verden. Vi blir behandla på samme måte som andre idrettsstjerner, forklarer Gulestøl.

Han har jobba som ekspertkommentator siden 2014. Spillverdenen er ikke så avslappende som den kanskje kan virke som, konstaterer han.

– Det er fort gjort å bli utbrent i denne bransjen. Det er ekstremt mye jobb. Folk tenker ikke over hvor mye produksjonsarbeid man må gjøre for å kunne prate åtte timer i strekk – og gjøre det underholdende for seerne, sier han.

– Men når alt kommer til alt handler det om å snakke om CS, og det gjør jeg jo hver dag uansett.

Trofast målgruppe

Håvard er tent. Turneringa går inn i dag to, og FaZe skal snart møte det kasakhstanske topplaget Gambit. Dette er en viktig kamp: Vinneren stikker av med billetten til sluttspillet.

Men superlaget FaZe ryker på en ny smell. De gjør en rekke tabber i den siste kampen sin, og dermed ryker de rett ut av hele spillturneringa. Fiaskoen er et faktum.

– Dette burde de ikke ha tapt, konkluderer ekspertpanelet i studio.

Håvard er også skuffa, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Nå håper han at tapet skal gi blod på tann for det ferske stjernelaget.

– Det er jo surt å tape, men med litt mer trening blir vi fort uslåelige. Jeg regner med at alt dette er fiksa før neste turnering i New York, konstaterer han.

Selv om Håvard og FaZe er ute av turneringa, er det fortsatt norsk jubel i Malmø Arena. I den øverste VIP-boksen sitter en tidligere hedgefondforvalter fra Oslo, Hicham Chahine. 28-åringen slutta i jobben sin for å bli administrerende direktør for en av de eldste og mest respekterte e-sportklubbene, nemlig Ninjas in Pyjamas (NIP) – altså det laget som slo Håvard og FaZe tidligere i turneringa.

– Jeg hadde en ganske bra jobb, jeg var porteføljeforvalter og forvaltet ganske mange milliarder. Han som var investeringsdirektør lo litt da jeg sa hvorfor jeg slutta, sier Chahine og titter nervøst ned mot publikum.

Det er like før laget hans skal på scenen og spille semifinale.

– I går hadde jeg min første investormiddag i den offisielle joggedressen til NIP. Det var litt spesielt, sier Chahine og ler.

E-sport tiltrekker seg en målgruppe som blir stadig vanskeligere å nå gjennom tradisjonelle medier: Unge menn mellom 15 og 30 år. Denne gruppa har vist seg å være lojal til merkevaren, noe som – naturlig nok – har gjort at sponsorene stiller seg i kø.

– Man blir overraska når man leser omsetningstall for det vi gjør. Et e-sportlag kan fint omsette for hundre millioner kroner. Det er sponsorer her i Malmø som legger inn millionbeløp for å være en del av dette, sier Chahine.

Fra Malmø til New York

Knappe to uker seinere er det endelig klart for ESL One i New York. Håvard er sugen på revansj etter det sure tapet i Sverige. Nå er det på tide å leve opp til prislappen.

Selv om spillerne befinner seg i en helt ny by, er forholdene nærmest identiske. Det er nok et hotell og nok et konferanseområde med rekker av datamaskiner. Selvsikkerheten er også på plass, både hos Håvard og resten av superlaget.

– Målet er å vinne turneringa, sier Håvard.

Et stort seiersbrøl fyller konferansesalen på spillerhotellet i Brooklyn. I sine to første kamper vinner Håvard og FaZe 16-5, deretter 16-4. Dermed er de videre til sluttspillet.

– Det var lett, altfor lett. Det var ikke noe motstand fra noen av lagene. Nå er det rett til semifinalen, sier Håvard.

– Vi har jobba mye siden Malmø, vi har blitt et annet lag. Vi spiller bra sammen.

Bak de gigantiske sponsorveggene som skiller spillerne fra hverandre er det en nervøs trønder som går fram og tilbake.

For Jonas Alsaker Vikan (35) har fått den verst tenkelige starten i sin nye jobb som global turneringsdirektør for ESL. Nettet er nede i store deler av byen, og dermed står livesendinga i fare for å ikke gå ut til omverdenen.

I e-sportbransjen er Vikan bedre kjent som «BSL». Tidlig på 2000-tallet var Norge nemlig et maktsentrum i CS, og Vikan var toppspiller. Etter å spilt i flere VM-finaler og vært proff på tre kontinenter, la han opp og begynte en innholdsrik karriere i Adresseavisen, hvor han mottok SKUP-diplom for sin undersøkende journalistikk.

Da ESL banket på døra med et jobbtilbud til ham, var han først i tvil – men så takket han ja til stillinga. Ellers ville ha angra, tror han.

– For meg er det fortsatt helt sprøtt å sitte her og skulle være sirkusdirektør for avviklinga av dette proffe opplegget til ESL. Hele greia er litt uvirkelig, sier han.

Internett er fortsatt nede i Brooklyn, men takket være en 4G-ruter og en god dose MacGyver-ånd går gruppespillet i turneringa som planlagt. Både Vikan og 250.000 seere kan puste lettet ut.

– Den digitale kulturen er såpass moden nå at e-sport har blitt en legitim tilskuersport. De som kommer hit er helt vanlige folk – de går på universitetet eller har en jobb hvor de ikke tjener så fett. De sparer penger for å komme til New York, for å oppleve stemninga og se på CS, sier Vikan.

For ham har e-sport vært et eventyr, og det er ingenting som gleder ham mer enn at neste generasjon også kan være en del av det.

Seiersgliset

Det er søndag og finaledag. Publikum er spente, og det samme gjelder turneringsdirektør Jonas Alsaker Vikan. Men Håvard? Han er like kald og rolig som alltid.

– Jeg har jo gjort det før, så det er ikke mye kribling i magen. Litt, men ikke mye.

I går moste FaZe mostanderlaget Cloude9 2-0 i semifinalen. Alt som står mellom Håvard, trofeet og premiepotten på 2,5 millioner kroner er et amerikansk lag på hjemmebane. Publikum er i hvert fall ikke i tvil om hvem som kommer til å stikke av med seieren: «USA, USA, USA!», skriker de. Det er kanskje ikke så rart. Team Liquid har vært i storform den siste tida, og nå er de i sin andre finale på rad.

– De kan gaule så mye de vil, det påvirker ikke oss, sier Håvard.

Finalekampen spilles på en stor scene som er bygget midt på gulvet i NBA-arenaen. Det ligner litt på en stadionkonsert. Det er tilsvarende flomlys, røykmaskiner og gigantiske skjermer som viser kampene. Lyden av kommentatorer og våpen fyller salen.

Bak den gigantiske scenen er Håvard godt i gang med oppvarminga. Både han og laget er sikre på at de kommer til å vinne, selv om de skal møte et sterkt og erfarent lag.

– Vi har masse taktikker på lur, men det er det ikke så mange som vet. Vi har nemlig ikke hatt behov for disse taktikkene i turneringa ennå, for det har vært så lett.

Håvard og lagkameratene er gira. De synger og sjauer mens de går ned spillertunnelen, før de presser seg gjennom folkehavet av fans som gir dem high fives idet de går mot scenen.

Finalen består av fem kamper. Det første laget som vinner tre kamper, har også vunnet hele finalen. Den første kampen virker mest som en urettferdig boksekamp mellom en lettvekter og en tungvekter: Til pausen leder Håvard og FaZe 15-0. Nå mangler de bare én runde for å vinne. Det amerikanske publikummet tar seg til ansiktet i fortvilelse, mens laget til Håvard smiler og ler på scenen. De vinner.

Så våkner amerikanerne til live.

I neste kamp starter FaZe like overbevisende, men så mister de grepet. Team Liquid drar innpå, og plutselig står stillinga 15-14 til FaZe. Amerikanerne har overtaket i den siste runden, og det kan sikre dem ekstraomganger. Men det blir det ikke. Takket være storspill fra Håvards lagkamerat, «NiKo», vinner FaZe den andre kampen også. Publikum holder kjeft.

– Det er alt for lett. Vi tapte et par runder vi ikke skulle, derfor ble det jevnt mot slutten av kampen. Men nå er det seier, sier Håvard idet han forsvinner tilbake på scenen.

Han er en mann av sitt ord: En drøy halvtime seinere er siste skudd avfyrt. FaZe har vunnet tre av fem kamper. Konfettikanonene eksploderer og seiersmusikken fyller hallen. De små papirbitene daler over hodet til Håvard, som hever pokalen sammen med resten av laget.

Et stort glis vokser fram i ansiktet hans – for første gang i løpet av denne turneringa.

– FaZe har dominert i New York, lyder det over høytaleranlegget.

Superlaget har endelig innfridd forventningene. Håvard og FaZe har trolig gjennomført den mest overbevisende turneringa i moderne CS-historie. De tapte ikke et eneste kamp, og ga bare slipp på 39 av de totalt 161 rundene som ble spilt.

– Det føles bra å løfte pokalen, og det er ganske kult å stå der når alt glitteret begynner å blåse og det er fullt av lys. Det er ekstremt gøy å vinne, sier Håvard.

Fansen er slitne, men fornøyde, idet de trekker mot utgangen. De skal hjem. For Håvard venter en ny turnering om bare noen få uker.

– Det lengste jeg har vært hjemme de to siste årene er én måned, sier han.

Egentlig føler Håvard at han ikke har noe hjem. Han er en nomade i et sirkus som aldri sover – og som stadig vokser.

► Hør mer om livet som CS-spiller i P3-dokumentaren «Penger på spill»

Dokumentarist Ola Solheim

• olasolheim@me.com

Flere historier fra P3 Dokumentar

Magni (21) vil bli verdens beste på ski. Kan tre år med sykdom ødelegge alt? Hør og les P3-dokumentaren «Den neste Johaug».

Sigurd (21) er en stortaper. Hør og les P3-dokumentaren «Spilleren».

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)