Hvis du har brukt sommerferien på å følge med på musikksfæren har du sannsynligvis fått med deg flere dramatiske hendelser. En ting er gjentatte knivstikkingsepisoder på Swedish House Mafia-konserter, en annen er at gamle punkere går løs på tidligere bandmedlemmer. Men kontroversene rundt Madonnas turné er det kun Madonna som kan ta børen for.
Ikke bare har hun blitt anmeldt av franske Nasjonal Front for å vise bilder av partileder Marine Le Pen med hakekors i pannebrasken, provosert polske katolikker, men også brutt forbudet skotsk politi satt mot å vifte med maskinpistoler på scenen. Med andre ord bensin på bålet hvis man er en av dem som mener at Madonna anno 2012 rett og slett prøver for hardt på å holde seg relevant.
Vår fotograf fikk kun ta bilder av de aller snilleste scenene fra dagens konsert i Telenor Arena. Bildene du ser i anmeldelsen er nemlig hentet fra et av konsertens mer vellykkede øyeblikk, når superstjernen omtrent midtveis kjører på med en korpstrommefylt versjon av klassikeren «Express Yourself» – hvor hun som et stikk til Lady Gagas melodibøffing inkluderer linjer fra «Born This Way».
Under de syv konsertkuttene før dette blir nemlig de fleste topper toppet. Etter et okkult og høystemt åpningsrituale, hvor munker, kirkeklokker, torden, svingende lanterner og, ikke minst, en lysende Madonna, får det å introdusere klubbpopkuttet «Girl Gone Wild» til å fremstå som noe ute av en annen verden. Ikke at dét nødvendigvis forbereder en på at amerikaneren skal skyte mot hennes mannlige dansere (og, snodig nok, i disse post-22. juli-tider, også mot publikum) til «Gang Bang»-linjen «Bang, bang, shot my lover in the head». Kort fortalt: det er mye – veldig mye – som foregår. Men låtene uteblir.
Det er grenser for hvor mange tårer man skal felle over at kutt fra både årets krampaktige MDNA (de to nevnte, samt «I Don’t Give A») og samlealbumet Celebration (Lil Wayne-gjestende «Revolver») surfes gjennom på smakebitnivå. Derimot er det provoserende når Madonna også hviner seg gjennom bleke og autotune-infiserte tapninger av aerobic-anthemet «Hung Up» og fantastiske «Papa Don’t Preach». Sistnevnte får for så vidt også merkbart minst plass i denne blodige medleyen.
Fansen behandles også ufint når det på skjermen bak scenen spoles gjennom andre katalogklassikere som «Holiday», «Beautiful Stranger» og «Material Girl», hvor man kan høre de dype sukkene mellom den plutselige jubelen over å kjenne igjen låter som aldri skal blir fremført.
Påfallende nok er det kun når popstjernen blar i den gamle katalogen – og fornyer den – at hun fortsatt føles viktig i 2012. «Like A Virgin» i en dempet og jazzet versjon er nemlig oppriktig fint, mens 90-tallshousen i «Vogue» glimrer når scenen fylles med kostymer i sort/hvitt. Ikke minst rundes det av virkelig storslått når «Like A Prayer» flyttes ytterligere inn i gospelland, takket være at titalls med korister og publikum raller med.
Som en venninne skrev på Twitter idet konserten ble rundet av med Madonnas bursdagsgratulasjon til egen bakende, som fyller 54 år idag: «Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Madonna er schizofren eller bare vil gjøre alt.» Det blir nemlig vanskelig å skulle forsvare så mye innhold og så få minneverdige låter.
Kim Klev
