nrk.no
Ed Sheeran - «- (Subtrackt)»

Positiv avslutning på en trøblete serie

Ed Sheerans nyeste album er trolig det siste i matematikk-serien. Til tross for albumnavnet er det flere pluss enn minus.

Dersom jeg skal beskrive mitt forhold til Ed Sheerans musikk med ett ord, er det ambivalent. I 2011 ble jeg introdusert til den noe keitete britiske singer-songwriter trubaduren gjennom det følelsesladde og såre albumet «Plus». Det skulle komme til å bli den første installasjonen i hans nå avsluttede serie navngitt etter matematiske symboler. 

«Subtract» er, i likhet med «Plus», et svært personlig prosjekt. Sheeran utforsker kjærlighetslivet sitt, sorgene det har medført, og hvordan han har tatt til rus for å komme seg over dem.

Det er jevnt over en grei lytteopplevelse, men med en håndfull låter som gjør det vanskelig å nyte helheten. 

Store høyder men dype fall

4. mai vant artisten en rettssak der han ble beskyldt for brudd på opphavsretten til Marvin Gayes «Let’s Get it On» med å kopiere store deler på hans egen Grammy-vinnende låt «Thinking Out Loud». 

Selv om dette var en stor seier i Sheerans liv og karriere, er det tydelig på «Subtract» at seierne har vært få i det siste. 

Tekster som «I’ve been depressed since you left, tried to fill the hole with wine» er jo aldri noe man ønsker at noen skal skrive. Likevel reflekterer de Ed Sheerans dans på torner, og retter søkelyset mot menns mentale helse og usunne mestringsmekanismer.

Dette er gjennomgående for hele albumet, der Sheerans forsøk på å skape en trygg atmosfære for det meste fungerer.

eN SMØRBLID eD sHEERAN snakker med pressen i en dress og masse fotografer rundt han.
EN AV FÅ SEIERE: En bli Ed Sheeran møter pressen etter å ha vunnet rettssaken hvor han ble beskyldt for brudd på opphavsretten. Foto: Alexi J. Rosenfeld / GETTY IMAGES NORTH AMERICA / Getty Images via AFP

Albumets åpningslåt er ett av flere høydepunkter der 32-åringen beviser hvordan simplisitet i musikk ikke trenger å være negativt. Den er hovedsakelig bygd opp av rolige akkorder spilt på akustisk gitar og beroligende strykeinstrumenter.

«Boat» kunne like godt vært fremført av en niendeklassing på samlingsstund fremfor resten av skolen, men Ed Sheerans silkemyke stemme og betryggende lyrikk om motstandsdyktighet legger tydelig profesjonalitet over det hele.  

«Life Goes On», «Borderline», og «The Hills of Abderfeldy» er andre fantastiske låter i lik stil. Sistnevnte introduserer til og med spennende felepartier inspirert av folkemusikk. 

De krasjende følelsene 

Så var det den introduksjonsnevnte ambivalensen da.

I en tid der jeg som ungdom for det meste var interessert i røff New York hiphop og bråkete rock fra Deftones, viste Ed Sheeran at det var greit å være emosjonell og sårbar som gutt. «Plus» gikk, og har gått på repeat. Det var noe som tydet på at «Subtract» ville gjøre det samme. Den forventningen gikk dessverre i dass. 

Flere av låtene, og da spesielt de som er markert som «bonus tracks» kunne vært produsert av ChatGPT med instruks om å lage en klein popballade med et semi-fengende refreng.

«Eyes Closed», «Curtains», og «Moving» er de største synderne. Låtene får en liten del av meg til å ønske at Ed Sheeran ikke hadde vunnet rettssaken, da han kunne fortelle at han vil slutte med musikk for alltid dersom han skulle ha tapt.

Ed Sheran han på seg en skinnjakke og en hvit t-skjorte. Han har også en svart bukse og svarte nike-sko. Bak han er det en vegg på disney + logoen.
Ed Sheeran på premieren til sin nye dokumentar «The sum of it All». Foto: ANGELA WEISS / AFP

Her er det lite positivt å hente. Det har blitt gjort et forsøk på å gjøre tekstene relaterbare, det er de ikke. Instrumentalen er verken spennende eller underholdende, og man kan lett identifisere hvilke partier som har som formål å bli trendene på TikTok. 

Den nylig lanserte dokumentarserien om Ed Sheeran, «The Sum of it All», portretterer han som en hyggelig mann som dessverre sliter med sin mentale helse. Passende nok kan dette også beskrive «Subtract».

Det er et hyggelig album med gode intensjoner, som litt for ofte faller igjennom. Heldigvis er det ikke i nærheten av så stor skivebom som 2017s «Divide» og «Equals» fra 2021. 

Så, hva er veien videre?

Det er gått 12 år siden Ed Sheeran startet matematikk-serien sin, og med «Subtract» kan det virke som den nå er avsluttet. 

Generelt er det flere pluss enn minus, men deler av bonussporene kan gjerne kuttes. Disse utgjør fire av 18 låter og skaper dessverre et stort uromoment i et ellers behagelig album.

I og med at Sheeran kom seirende ut fra rettssalen kommer det nok mer musikk i fremtiden. Om artisten skal fortsette med personlige og såre tekster, eller ta listepop veien videre som med «Bad Habits» gjenstår å se. Jeg bare håper at dommeren ikke trenger å angre på dommen sin.

Alt i alt er «Subtract» hans beste på lenge, uten at det er noen stor wow-faktor over albumet. Med det setter jeg to streker under svaret.

FLERE MUSIKKANMELDELSER:

Siste fra P3.no: