Virkelighetens «Valkyrien»-Leif

 

Det er en grunn til at Rolf er forberedt på det meste.
På kløktig vis har han også fått kona med på forberedelsene.

 

Hjemme hos Rolf og familien, like ved festningen i Halden, er det ingen bunker som venter. På utsiden ser huset helt normalt ut, om man overser en enorm antenne på taket og en ekstra solid inngangsdør. I lagerteltet i hagen ligger det paller, klare til å skalke vinduene mot plyndrere – og i trappa over tilfluktsrommet står det tolv banankasser med pasta, hermetikk, medisiner og stearinlys. Nok rasjoner for tre måneder.

Prøv P3 Dokumentar som podkast!

 

Diskret bak gardina i stuevinduet henger det én sikringsradio og én mobiltelefon, sistnevnte utformet som en gammeldags bordtelefon.

– Den er lettere å trykke på hvis man har panikk ved brann. Dessuten har den Telenor-abonnement, mens vi har Netcom på våre vanlige mobiler.

På samme måte som Leif, den bekymrede prepperen i TV-serien «Valkyrien», er Rolf forberedt på det aller meste.

LES OGSÅ: Gjør som Leif: Forbered deg på krise

– Vennene mine sier at «Valkyrien»-Leif er helt lik meg. Men jeg har ikke mange uniformer og en bunker å leke i – selv om jeg gjerne skulle hatt det, sier Rolf.

Han ønsker ikke å stå fram med fullt navn. Norske preppere er skeptiske til hvordan både media og andre folk ser på dem, samtidig som de ikke er veldig gira på å ha matlagrene sine fullt eksponert ved krisesituasjoner.

Både Rolf, kona og hver av de fire barna deres har nummererte walkietalkier. Hvis du møter en familie på telttur med innøvd sambandsdisiplin, vet du nå hvem det er.

– Jeg hørte fireåringen rope meg opp på sambandet en gang. «Dette er nummer fire. Nummer tre plager meg, kan du snakke til ham?».

«When the shit hits the fan»

Folk har alltid vært redde. I de tidlige tider var det tordenguder, ånder, tusser og troll. Kristendommen ga oss djevelen og helvete, og i første halvdel av 1900-tallet var folk redde for både den gule, røde og brune fare – mens vi særlig fryktet atomkrig i den siste halvdelen.

Norske preppere frykter alt fra arbeidsløshet og jordskred til kometnedslag og – de mest ekstreme – zombiedommedag. Et utbredt uttrykk er SHTF, «When the shit hits the fan», altså når dritten treffer vifta – når katastrofen inntreffer. Det viser flere innlegg fra preppernes forum.

Bilbatterier kan man finne «overalt» ved shtf situasjon, men jeg anbefaler å skaffe seg minimum 2 store frititidsbatterier i prepperøyemed, skriver en bruker.

Kjekt for fruen/barna å kunne ha mulighet til å jakte med en rifle med mindre rekyl. Med tanke på SHTF situasjoner, mener en annen.

Selv er Rolf særlig redd for globale sykdommer, altså pandemier.

Hvor ofte tenker du på sånne katastrofescenarioer?

– Det er lettere å si hvor ofte jeg ikke tenker på det! Det har blitt en rutine og en livsstil. Tankene surrer og går. Av og til er det plagsomt, sier Rolf.

Han er alltid sistemann i seng om kvelden. Før han legger seg sjekker han alle vinduer, dører og lys – dette er en fast rutine er nødt til å gjennomføre.

Det er kanskje ikke så rart at han blir sliten.

– Kona mi sier at hun begynner å bli glemsk, siden jeg alltid sjekker alt – uansett. Folk spør meg om jeg er redd hele tida, men nei, det er derfor jeg IKKE er redd. Jeg har jo en plan for meg og mine hvis det skjer noe, sier han.

Og planen til Rolf er klinkende klar.

– Når SHTF inntreffer skal vi i familien samles ved huset, nærmest koste hva det koste vil, lytte til ulike samband, samle inn informasjon og regroupe.

I tilfelle krisesituasjoner har Rolf pakket to evakueringssekker som står klare til å bli slengt på ryggen. Det synes han alle burde ha.

– Her er det ID-papirer i reserve, våpenlisenser, samband, lommelykt, kart og kompass, tannbørster, rensesugerør for skittent vann, skittent vann, ekstra briller og medisin. Dessuten har vi deodorant, bind, kart over farlige planter og lokale kart, skrivesaker, leatherman-multiverktøy, tang og fem meter snøre.

Familien har til og med laminerte kart med nummererte møteplasser rundt omkring i Halden, for å ha effektiv og konfidensiell kommunikasjon over sambandet.

– Og møtested nummer én er ikke huset vårt, for å si det sånn, forteller Rolf.

Men hvor reelle er truslene han frykter?

Klassiske speiderting

Kjendis-zoolog Petter Bøckman kan snakke i timevis om hva som kan lede til verdens undergang. I likhet med Rolf tror han at pandemier er en av de største truslene vi står ovenfor. Hvis det dukker opp en sykdom som bruker lang tid på å bryte ut – kanskje opptil 30 dager etter at noen ble smittet – kan konsekvensene bli fatale.

Særlig hvis sykdommen overføres gjennom dråpesmitte, slik Svartedauden gjorde.

– Da risikerer vi en pandemi som har spredd seg over store deler av jordkloden før førstemann har merket at han er syk. Det er ikke sikkert vi er like heldige med bekjempelsen av svine- og fugleinfluensa neste gang den sprer seg over hele verden, sier Bøckman.

– Også klima, krig og solstormer vil kunne skape enorme utfordringer for oss, men det vil neppe neppe ta knekken på menneskeheten.

Det er umulig å si når en slik situasjon vil oppstå, konstaterer zoologen – og nettopp derfor tenker de aller fleste at det heller ikke kommer til å skje. Selv mener han at alle bør ha katastrofetanken i bakhodet.

Hvordan er du forberedt, da?

– Jeg har allerede munnbind og desinfeksjonsutstyr gjennom jobben. Ved en krise ville jeg nok hamstret ammunisjon. Dessuten er det lurt å lære seg hvordan man dyrker grønnsaker og korn, hvilke planter som er spiselige og hvordan man bygger et skjul hvor man kan holde varmen. Klassiske speiderting, egentlig.

Zombiedommedag og Michael Jackson

Peter Bøckman har ikke like stor tro på et scenario som er ganske utbredt blant amerikanske dommedagspreppere, nemlig zombiedommedagen.

Rolf mener at slike forestillinger gir miljøet et litt dårlig rykte, sånn som den utbredte fordommen om at preppere går rundt med aluminiumsfolie på hodet for å beskytte seg mot tankelesning fra verdensrommet. Men som Rolf sier:

– Er du forberedt på zombiedommedag, er du forberedt på det meste.

Maren Struksnæs (30) har faktisk trodd på zombiedommedag – og det var en traumatisert popkonge som ga henne traumene på åttitallet.

– Mamma har fortalt at jeg så Michael Jacksons «Thriller»-video som toåring, og at jeg ble ekstremt redd for zombier etter det. Men at jeg begynte å tro på dommedag har nok en annen forklaring, sier hun.

Som tenåring skaffet Maren seg en grønn overlevelsesboks som sto klar med blant annet lommelykter, batterier, hermetikk og vann. Boksen sto i gangen hennes til hun var langt ute i 20-årene.

– Tanken med zombiedommedag er at et virus sprer seg med rekordfart over hele kloden, og til slutt sitter du der i sjetteetasje i leiligheten på Grønland og er omringa av kjøttetende levende døde.

Hvor kom denne tanken om dommedag fra?

– Det var klassiske tenåringsproblemer. Jeg ble aldri mobba, men jeg var heller ikke kjempepopulær. Når du er ungdom går du fra en trygg boble med ferieturer til Danmark og fotball på løkka til det virkelige livet, som faktisk kan være vanskelig å takle. Sleng på en solid porsjon hormoner og minimalt med livserfaring, så er det lett å bli litt dystopisk, sier Maren.

Hun mener at hennes undergangsfrykt like mye var et håp om dommedagen.

– En vakker dag ville det komme en tilstand hvor sånne som meg, de vanlige, ville lagt merke til – og vi som var forberedt skulle få en viktig plass som ledere. Vi kunne hjelpe alle.

Landstrykere og plyndrere

Rolf mener undergangen kan skje hvem som helst.

– For de som opplever jordskred er det faktisk undergangen. Eller tsunamien, selv om det vel ikke ble så lovløse tilstander i etterkant som det kunne blitt.

På prepperforumet blir frykten for plyndrere og landstrykere stadig brakt på banen, og Rolf er enig i at dette er et aktuelt scenario. Plyndrerne kan melde sin ankomst når det offentlige svikter og man ikke lenger har nok ressurser til å ta vare på sivilbefolkningen, tror han.

Altså som i «The Road» av Cormac McCarthy, hvor alle slåss mot alle for de få gjenværende ressursene?

– Ja, den filmen er veldig skummel. I en sånn setting blir det viktig å tenke taktisk, og ikke stikke hodet for mye fram.

Selv er han godt forberedt på eventuelle plyndrere.

– Jeg er aktiv jeger, min kone har vært en del på skytterbanen, og vår yngste datter kan også bruke våpen. Gud forby at noen vil prøve å skade oss, men en stor del av preppinga handler jo om å tenke på sånne ting. Dessverre.

Hvis tilstandene blir så ekstreme at Rolf og familien blir nødt til å barrikadere huset sitt, er planene spikret: Skånende paller foran vinduene, låste dører og et badekar fylt til randen. Varmtvannstanken og toalettsisternene vil også komme godt med når vannmengdene minker.

– Med all hermetikken kommer vi til å klare oss greit i tre måneder, kanskje enda lenger.

Men hvor sannsynlig er det at disse omhyggelige forberedelsene faktisk kommer til nytte?

– Det er vel mest sannsynlig at preppinga forblir en hobby. Men da svineinfluensaen rammet Norge i 2009, fikk vi streng beskjed om å ikke forlate hjemmet fordi legen min fryktet at jeg var smittet. Mora mi måtte sette mat på trammen og ringe da hun hadde forlatt stedet, forteller Rolf.

– Da skjønte jeg at sånn kunne vi ikke ha det. Jeg følte meg ikke som en ordentlig familiefar.

Brannøvelse reddet liv

I 1349 lurte noen britiske rotter seg med på et skip til Bergen. Et halvt år senere var mer enn halve Norges befolkning døde.

– For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år, uttalte statsminister Gunnar Knudsen i februar 1914.

Fire måneder senere var første verdenskrig et faktum. Hele 17 millioner mennesker mistet livet i den blodige konflikten, og mot slutten av krigen meldte Spanskesyken sin ankomst. Den smittet en tredjedel av verdens befolkning i løpet av to år.

Statsminister Gunnar Knudsen brøt alkoholforbudet og tildelte hver husstand en halvliter konjakk eller whisky på resept – uten at det stoppet utbruddet. Til sammen døde fem til ti ganger så mange av Spanskesyken som under første verdenskrig.

Det er Rolfs egen historie som har gjort han så opptatt av sikkerhet og beredskap.

– Det starta så tidlig som på barneskolen, da to barndomsvenner av meg lekte med fyrstikker og brant inne. De døde, begge to. Jeg har tenkt mye på dette etter at jeg selv fikk barn. Nå holder jeg to brannøvelser i året.

For noen år siden mener Rolf at brannøvelsene reddet livet til hans eldste sønn. Seksåringen hadde lekt med en lighter inne på rommet sitt, og plutselig begynte en av gardinene å brenne.

– Først gjemte han seg under senga, men så kom han på hva vi hadde øvd på. Han løp ned til mamma, og hun tok med seg ungene og kjørte litt unna huset – akkurat som rutinen er. Da brannvesenet kom til huset var jeg allerede ferdig med å slokke brannen.

Hendelsen ble også omtalt i lokalavisene som et eksempel til etterfølgelse.

Du har 26 walkietalkier, kasser med mat for tre måneder, evakueringsplaner og ferdigpakkede sekker. Hva tenker kona di om alt dette?

– Der er jeg veldig heldig. Kona mi er ikke utvaska prepper selv, men hun er glad for at jeg er det. Og at pandemi er den største risikoen, det er noe vi har blitt enige om i felleskap.

Et minste felles multiplum?

– Haha, før var jeg mer sånn ut i skogen med kniv og hagla – så du kan si det sånn, ja! Kona har jo vært med på prosessen hele veien, sier Rolf.

– En ny dame hadde nok blitt litt skremt når hun hadde kommet hjem til meg!

► Hør hele historien om den norske prepperen Rolf i P3-dokumentaren «Prepperne»

Større fare for pandemi enn Trump-kaos

 

Er du bekymra for hva Donald Trump kan finne på?
Foreløpig er det andre ting vi bør frykte mer, skal vi tro DSB.

 

Per Brekke er assisterende direktør for DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – altså de som skal passe på oss.

– Vi må være forberedt på alle farer, ikke bare terror og cyberangrep, men også vær og vind og sykdommer, sier han.

S: Hva er det mest sannsynlige katastrofescenarioet?
S: Vi kan snakke om en pandemi, ikke pandemi generelt og ikke en sånn som svineinfluensaen i 2010, men noe som ligner mer på Spanskesyken. Der opererer vi med relativt høy sannsynlighet – dette er noe som kan bli alvorlig og vanskelig for samfunnet.

S: Hva betyr relativt høy sannsynlighet?
S: At det skårer relativt høyt i forhold til andre scenarioer, men fortsatt ligger langt nede på skalaen.

S: Hva oppfordrer DSB vanlige folk til å forberede?
S: Gå inn og sjekk nettstedet sikkerhverdag.no! Vi kan ikke komme bort fra at strømmen vil gå av og til, og det blir mørkt og kaldt. Til tider vil ikke telefonen, som vi har blitt så avhengig av, fungere. Vi oppfordrer familier til å diskutere hva vi gjør og hvor forberedt vi er på slike ting.

S: Hvor stort matforråd bør vi ha?
S: Under den kalde krigen var dette veldig detaljert beskrevet, med mengder av mel og gjær og så videre. Men det er nok fornuftig å ha tørrmat for tre-fire dager hjemme, samt en radio som virker, og medisiner for de som er avhengig av det.

S: Hva tenker dere i DSB om TV-serien «Valkyrien»?
S: Personlig synes jeg det er en god og underholdende røverhistorie om underverdenen i Oslo, men realismen av den får folk ta stilling til selv. Serien tar opp en del interessante problemstillinger som DSB også er opptatt av – for eksempel dette med å ha en vedovn, at man kan bli syk, og hvordan man forholder seg til smittsomme sykdommer.

S: Mange preppere er bekymret for at solstormer skal slå ut all elektronikk?
S: Solstormer er et fenomen som har skjedd, og det kan hende det kommer til å skje igjen. I et teknologisert, digitalisert samfunn vil strømnettet være sårbart, men mange eksperter i Norge mener vi kanskje er litt bedre stilt enn andre land – på grunn av måten nettet vårt er bygd opp.

S: Kåre Willoch, tidligere statsminister og leder av sårbarhetsutvalget på starten av 2000-tallet, mener at norsk beredskap generelt er for dårlig. For noen år siden kritiserte han at det ikke har blitt bygget offentlige tilfluktsrom siden 1998. Hva sier dere til det?
S: Kåre Willoch er en klok mann, og man skal alltid legge merke til hva han sier. DSB jobber nå med det som før het totalforsvaret, og vil se på behovet for tilfluktsrom, gitt en litt endret sikkerhetspolitisk situasjon.

S: Hva mener du med endret sikkerhetspolitisk situasjon?
S: Vi har sett at Russland tok i bruk maktmidler i Krim og Ukraina, og Norge er plassert der det er.

S: Hva med Donald Trump?
S: Nei, fra vårt ståsted er han ikke en del av regnestykket, men vi registrerer selvsagt det som sies og gjøres.

S: Hvor mange nordmenn får plass i tilfluktsrommene?
S: Det varierer – i tettbygde strøk finner du flere. Så skal vi ta diskusjonen om hvor listen skal legges, har vi nok rom, og standarden de skal ha, i 2017 og inn i 2018.

S: Nå svarte du ikke på spørsmålet. Hvor mange nordmenn får plass i tilfluktsrommene?
S: Et sted mellom 40-50 prosent, altså rundt halve befolkningen.

► Hør hele historien om den norske prepperen Rolf i P3-dokumentaren «Prepperne»

Prepperens beste tips

 

Forumbrukeren Draugjeger er en rutinert prepper. Her er hans ti tips for å øke din egen og samfunnets beredskap.

 

Vær bevisst at vi lever i et overflodssamfunn som er helt unikt i verdenshistorien, men også særdeles lite robust. Samfunnet er absolutt avhengig av energi i form av elektrisitet eller hydrokarbonbaserte drivstoffer.

Kriser og katastrofer trenger ikke en gang skje her til lands, det holder med en større krig i midtøsten før alt blir ustøtt. Butikker har ikke mer mat enn det du ser i hyllene. Ved en forsyningsmangel vil butikkene bli tømt på et par dager.

 

Her er ti gode tips for å øke din egen og samfunnets beredskap:

1. Kvitt deg med så mye gjeld om mulig! Ta aldri opp forbrukslån, og klipp kredittkortene dine i to. Lave månedlige utgifter og en økonomisk buffer kan holde deg i gang, selv gjennom trange tider.

2. Puss tennene og gå til tannlegen.

3. Skaff deg en livsforsikring og forsikring på hus og innbo.

4. Vedlikehold huset ditt. Vedlikehold er mye billigere enn reparasjon.

5. Lær deg et håndverk. En hendig person kan klare enkelt vedlikehold av hus, uthus, båt, brygge og bil. Skaff deg nødvendig verktøy for å klare jobbene.

6. Lær å kjenne naboen din. Gode naboer kan hjelpe hverandre i knipetak, enten det er at en ukjent bil kjører inn i oppkjørselen din mens du er bortreist, eller at du må kjøre mannen din på legevakta midt på natta mens ungene sover. Vær en god nabo tilbake.

7. Følg DSBs råd om å ha mat og vann for 72 timer hjemme, samt utstyr for å klare noen dagers strømstans om vinteren. Du trenger lommelykter, batterier, soveposer, ulltepper og aller helst et nødbatteri for å lade mobiltelefoner, samt batteridrevet radio.

8. Lev noenlunde sunt og hold kroppen i form. Vi snakker ikke om Birkebeinerløpet eller toppidrett, men at du trener av og til – eller i de minste holder deg i aktivitet.

9. Støtt den nasjonale matproduksjonen ved å kjøpe og etterspørre norskproduserte varer. Den norske selvbergingsprosenten er under 40 prosent, og sannsynligvis langt lavere ved en drivstoffkrise.

10. Kontakt din kommune og spør om den har en beredskapsplan. 56 norske kommuner er helt uten beredskapsplaner, og flere av dem har over 10.000 innbyggere. Om kommunen ikke har gjort dette lovpålagte arbeidet, må du mase helt til det gjøres. Hvis de har lagt planer, bør du sette deg inn i dem.

► Hør hele historien om den norske prepperen Rolf i P3-dokumentaren «Prepperne»

 

Valkyrien: Legen Ravn leter desperat etter en kur til sin døende kone Vilma – og han må jobbe i skjul. Han får hjelp av sivilforsvarsmannen Leif, og sammen bygger de opp en illegal klinikk i et bomberom, under jorda i Oslo sentrum. Leif mener det bare er et spørsmål om tid før samfunnet kollapser.

 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

 

Stig Roar (23) og Øyvind (32) er ekte gamlisungdommer. Hør og les P3-dokumentaren «Født i feil årundre»!

 

 

«Pål Jakob» (28) elsker å sprenge hjemmelagde bomber i fjellheimen. Hør og les P3-dokumentaren «Norske bomber»!

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)