Psykt god underholdning

Sitatet kommer fra psykologspesialist Kim Edgar Karlsen.

Sammen med programleder i P3, Cecilie Ramona Kåss Furuseth, har han sett gjennom en rekke film- og TV-klipp for å bekrefte eller avkrefte hvordan noen sykdommer egentlig er i det virkelige liv.

– På TV-skjermen blir det fort litt mer dramatisk, naturlig nok – for det skal jo lages underholdning av det.

– Man er mye mer enn sykdommen sin

Cecilie tror måten psykisk sykdom er blitt skildret på film og TV gjør at mange har fått– og får fordommer mot de som er syke.

Som at personer med psykoser fort kan finne på å drepe kjæresten sin med øks – som Jack Nicholson i The Shining.

Les også: Sinnssykt menneskelig

Hun mener mange diagnoser er tabubelagt – nettopp på grunn av feiloppfatninger fra underholdningsverdenen.

Selv om psykologspesialist Karlsen sier seg enig i at mange skildringer har vært både overdrevet og karikerte, mener han at mange film- og serieskapere har blitt bedre på å fremstille psykiske lidelser i nyere tid.

– Vi har sett noen gode eksempler hvor karakterene er skildret med en psykisk lidelse, men hvor de også har andre viktige egenskaper. De er ikke med i serien i kraft av at de er syke, men at de er flinke eller fine mennesker på andre måter.

Det synes Karlsen gir et riktigere bilde.

– Man er ikke hele tiden syk, og man er alltid mye mer enn sykdommen sin.

Homeland

Noen som tilsynelatende har greid å skildre dette godt, er skaperne av serien Homeland, som først kom ut i 2011.

Gjennom snart åtte sesonger har en lynskarp CIA-agent kjempet mot mulige trusler mot amerikansk jord, samtidig som hun har kjempet for å holde sin bipolare lidelse i sjakk.

Flere mener forfatterne av Homeland har gjort en veldig bra jobb i å beskrive sykdommen til hovedrollekarakter Carrie Mathison, særlig fordi den er flettet fint inn i historien – istedenfor at sykdommen er historien.

Carrie er dyktig både på tross av, og kanskje også på grunn av, sin bipolare lidelse. Det er heller ikke alltid lett å skille hva som skyldes sykdommen, og hva som bare er en del av personligheten hennes, sier ekspertene.

Se hva Kim og Cecilie sier om Homeland i klippet under:

Kim Edgar Karlsen mener skaperne av Homeland har greid å fremstille sykdommen til hovedrollekarakter Carrie Mathison bra.

– I jobben sin så trenger jo Carrie å være flink til å sette sammen masse komplisert informasjon, se farer veldig fort og finne små detaljer som ikke andre ser. Men når hun blir syk, så blir det for mye av det.

Når det bikker over i mani, klarer hun ikke lenger å skille hva som er viktig og hva som ikke er viktig, sier Karlsen.

– Årvåkenheten hennes blir til paranoia, og hun ser store sammenhenger som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten.

Han legger til at det er mer spennende for serieskaperne å vise fram den maniske siden av en bipolar lidelse, enn den depressive siden – som også er en del av sykdommen.

– For den er jo litt kjedeligere å vise.

Les mer om bipolar lidelse på Helsenorge.no.

Me, Myself & Irene

En snart 20 år gammel film som kanskje ikke greier det like godt, er komedien Me, Myself & Irene fra 2000.

Jim Carrey spiller Charlie Baileygates som sliter med sitt voldelige og frekke alter ego, Hank – hver gang han blir stressa.

Filmens karakter skal ha det som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse, en tilstand som er nært knyttet til alvorlige traumer.

Personer som har det kan oppleve perioder med uklar bevissthet og forandret opplevelse av seg selv eller det som er rundt seg. Det kan også ramme personens identitet, slik at man kan kjenne seg som en annen person – slik filmen prøver å illustrere.

Se hva Kim og Cecilie sier om Me, Myself & Irene i klippet under:

Kim Edgar Karlsen forteller at folk som forsøker å overleve helt umenneskelige påkjenninger over tid, som krig, overgrep eller tap – kan oppleve det som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse.

Han er imidlertid ikke imponert over fremstillingen av lidelsen i filmen, men legger til at det er overdrevent – nettopp fordi det skal være morsomt.

I noen scener krangler Charlie og Hank høylytt og ender opp med å slåss, noe som er usannsynlig – sier Karlsen.

– Fenomenet finnes, noen kan endre bevissthetstilstander med ulike identiteter, men vanligvis ikke på denne måten, ikke så fort og ikke så utagerende.

Les mer om dissosiativ identitetsforstyrrelse på nettsiden til Store medisinske leksikon.

The Aviator

I The Aviator fra 2004 spiller Leonardo DiCaprio filmprodusenten og flymagnaten Howard Hughes. Samtidig med hans suksess på filmlerretet og i flybransjen plages han stadig mer av sin tvangslidelse, OCD.

OCD står for obsessive compulsive disorder, og den som lider av det kan slite med gjenvendende tvangstanker og en trang til å foreta seg tvangshandlinger.

Psykologspesialist Kim Edgar Karlsen synes scenene i filmen er veldig gode beskrivelser av hvor ubehagelig og hemmende lidelsen kan være.

Ett eksempel i filmen hvor de har forsøkt å skildre Hughes’ OCD, er når han står overfor en av sine kolleger inne i verkstedet og ber ham vise fram plantegninger. Men han gir seg ikke etter å ha bedt om dem en gang. Han begynner å gjenta setningen; «Show me all the blueprints» igjen og igjen, til han til slutt løper ut av verkstedet mens han messer setningen til seg selv.

Se hva Cecilie og Kim sier om The Aviator i klippet under:

– Det ser jo veldig ulogisk ut på film, hvor man ikke hører tankene hans, og det er også ganske ulogisk ofte for de som ser det utenfra. Men fra innsiden er det ofte en respons til en eller annen katastrofetanke.

Karlsen forklarer at det ofte er tvangstanker om at hvis man ikke sier dette, eller repeterer dette, så vil det skje noe fælt. Men for noen kommer tvangshandlingene også uten slike katastrofetanker.

Han synes skaperne av The Aviator har greid å vise fram lidelsen bra.

– Det er ganske realistisk.

Les mer om Tvangslidelse (OCD) på Helsenorge.no.

The Shining

En av tidenes mest skrekkelige filmscener er hentet fra filmen The Shining fra 1980.

For mange har det ikoniske bildet av Jack som økser seg gjennom baderomsdøra for å angripe kona på den andre siden – etset seg fast i minnet som selve bildet på en gærning.

Filmen handler om familien Torrance som skal overvintre på det isolerte og hjemsøkte Overlook Hotel. Etter en vinterstorm som gjør familien værfaste, begynner psyken til faren Jack å svekkes av overnaturlige krefter som rår på hotellet.

– Det er utvilsomt en gal handling, det som Jack foretar seg, sier Kim Edgar Karlsen.

Men folk med psykiske lidelser og folk med psykoselidelser er ikke generelt voldelige eller farlige, legger han til.

– De færreste utagerer, i hvert fall på sånne måter.

Karlsen sier at folk med psykoser, som Jack skal illustrere i The Shining, kan utøve vold. Men det er ikke det som er vanlig. Man blir heller tilbaketrukket og redd, forklarer han.

Se hva mer Cecilie og Kim sier om The Shining i klippet under:

Skam

Isak skjønner ikke hva han skal gjøre når kjæresten Even forlater hotellrommet for å handle på McDonalds midt på natta – kun iført sko.

Husker du scenen fra 2016?

Psykologspesialist Kim Edgar Karlsen mener det er en god gjenfortelling av en manisk episode for en som har bipolar lidelse.

– Men det kommer ikke plutselig. I forhistorien til en slik manisk handling er det antageligvis en periode med litt mer energi, litt mer driv, litt mer ideer og litt bedre humør enn vanlig.

Folk rundt vil legge merke til at personen har forandret seg litt, forklarer Karlsen.

Se hva Cecilie og Kim sier om Skam i klippet under:

Kim Edgar Karlsen liker, på samme måte som i Homeland – at karakteren Even er mer enn sin bipolare lidelse.

– For det fortelles jo også mange andre historier om ham og dette paret. Det er en kjærlighetshistorie og en historie om mestring. Selve episoden er litt dramatisk, men sånt skjer.

Det er likevel ikke bare det som skildres.

– Det synes jeg gjør denne serien ganske vellykka med tanke på å beskrive hvordan det kan være.

Les mer om bipolar lidelse på Helsenorge.no.

Grey’s Anatomy

Owen Hunt lider av posttraumatisk stresslidelse i legeserien Grey’s Anatomy.

Etter å ha jobbet som lege i krigsherjede områder, sliter han med tilbakevendende bilder av vanskelige opplevelser, selv når han nå befinner seg i trygghet sammen med de andre legene ved Seattle Grace Hospital.

– Noe av det som kjennetegner en sånn type tilstand, PTSD, er at man gjerne blir trigget av ting man ser, hører eller lukter – som gjør at man husker ting man har opplevd, sier Kim Edgar Karlsen.

Han mener derfor det er troverdig at Owen, som i akkurat denne scenen fra har lagt seg ned for å sove ved siden av kjæresten Christina, får flashback av en vifte i taket, som minner ham om helikopterpropeller fra en annen tid og sted.

Men det som skjer etterpå er det verre å tro på, mener han.

Owen våkner nemlig av at han står over kjæresten mens han har kvelertak rundt halsen på henne. I serien skildres det som om Owen ikke er bevisst det han holder på med.

– Det har vært rapporterte tilfeller av vold i søvne, men det er ikke spesielt knyttet til PTSD eller traumesituasjoner, sier Karlsen.

At man ender opp med å gjøre det samme som man gjorde i situasjonen man husker, og til og med i søvne, er veldig uvanlig, legger han til.

Scenen de ser på er fra sesong 5 av serien, som ble sendt i 2009.

Se hva mer Cecilie og Kim sier om Grey’s Anatomy i klippet under:

– Like forskjellige som alle andre

Ifølge psykologspesialisten kan det se ut til at filmer og serier med psykisk syke karakterer har noen fellestrekk; Det er det dramatiske og iøynefallende ved tilstandene som fremstilles.

– Det er ikke nødvendigvis umulig eller usannsynlig det de viser fram, men kanskje ikke så vanlig.

Denne fremstillingen kan imidlertid føre til en oppfatning av at de psykiske lidelsene både er konstante og lite nyanserte.

Karlsen påpeker at variasjonene innenfor de ulike tilstander er ganske store, og forløpene ofte kjedeligere enn det ser ut til på film.

Lyspunktet er at flere filmskapere med årene ser ut til å ha blitt mer opptatt av å fremstille psykiske lidelser riktig; At de ønsker å basere karakterene på bedre kunnskap, og kanskje har de også et ønske om å vise fram et mer sammensatt bilde av sykdommene, tror Karlsen.

– Mennesker med psykiske lidelser er jo like forskjellige som alle andre, avslutter han.