I skogkanten ved Heimdal i Trondheim, like ved en skiskytterhytte, dilter P3.no etter lyden av «øl, øl og mere øl». Ti meter i forveien lyser mellom femten og tjue hoppende personer opp, fullt utsmykket i russedresser, -hatter, -gensere og raske briller.
Siden nitten-pil-og-bue har norske avgangselever holdt russefeiringer. Skal vi tro på SNL, er feiringen over hundre år gammel. Og ordet feiring bør markeres her.
For en lite festlig trend som handler om prestisje, ekskludering og stormannsgalskap har vokst frem. Det mener i hvert fall Heimdals russepresident Zaineb Abdulsatar (19), som har følgende melding til sine undersåtter:
– Vi vil jo bare feire! Da skader det jo ikke at man inviterer én ekstra, snarere tvert imot.
Å feste, uansett hvor overfladisk det høres ut, er etter hennes mening det russetida handler om. Dessverre er det nettopp i konkurransen om å feste best at elever har endt opp med å ekskludere.
– Det høres kanskje rart ut, men det er oppstått et stigma rundt det å inkludere folk i russetida, mener Zaineb.
Som makthaver for 03-kullet er hun klar til å ta grep.
Én til
Rundt 300 meter fra skiskytterhytten finner vi russedåpens leir. Her har klassene, linjene og skolene hopet seg sammen, og sammen lytter de til tre ulike musikkanlegg med hver sin foretrukne russemusikk.
Zaineb tenker at uansett musikksmak, religiøs tilhørighet, sosial status, nasjonalitet eller forhold til alkohol, skal det være rom for alle som ønsker å feire.
Under dåpen var det, med få unntak, vanskelig for P3.no å skille mellom hvem som drakk alkohol og hvem som holdt seg rusfrie.
– Jeg skal ikke tvinge noen med, men du skal få kalle deg russ, det skal være rom. Dette er tross alt gjengen du har overlevd med i alle år, sier Zaineb.
Et grep hun har valgt å ta på skolen, er å få utdelt en felles russegenser allerede i januar i år. Fremfor at hver enkelt gruppe går i sin egen uniform, hevder hun at dette, akkurat som for et håndballag, har skapt en solidaritet på skolen.
Hun har i tillegg «pushet» for å få til en støtteordning for dem som ikke har råd til russegenseren.
– Personlig har jeg gått inn i dette vervet for to grupper: de som ikke har råd til russetida og de som ikke ønsker å drikke alkohol. Dette er gruppene som står meg nærmest.
Hun tenker dette er et godt utgangspunkt for en dominoeffekt i de kommende årene, særlig med tanke på yrkesfagelever. Hun håper at fremtidig russ kan ta stafettpinnen for inkludering videre, særlig nå som pandemien har satt en stopper for russefeiringen i to år.
– Siden vi ikke har noen å følge, tidligere årskull å se opp til for hvordan en russefeiring skal se ut, så har vi en mulighet her nå til å gjøre det til vårt eget. Vi kan starte helt på nytt – nullstille russetiden etter to år med pandemi!
Frigjøring fra kommersielle aktører
På et tidspunkt trekker P3-journalisten seg noen meter unna mengden. Da tar det ikke mer enn ett minutt før to russ løper bort og spør: «Går det bra?»
De var bekymret for at undertegnede ikke hadde en gruppe, eller noen til å døpe ham. De bød også på det som så ut som en utblanda cocktail i en saftflaske, til tross for at journalisten ikke hadde på seg russeuniform.
Kanskje var denne gavmildheten et resultat av Zainebs agenda?
Selv føler Zaineb at hun gled ganske godt inn i rollen som russepresident. Hun har nemlig vært en debattant i media tidligere og har hatt en aktiv rolle i flere ulike typer verv – blant annet i bystyret, fylkesstyret og i det nasjonale ungdomspanel.
En ung lederspire, som vil mye.
Så hva skjer om Zaineb gis muligheten til å nullstille russetiden? Kommer guttegrupper fortsatt til å bruke 90.000 kroner på russelåter?
– Hvordan ser din ideelle russetid ut? Hva er utopien?
– Det er kanskje kontroversielt at jeg sier dette, men jeg tror det er lurt om vi tar et skritt bort fra grupper. Selv om det kanskje kan være inkluderende, har det jo vist seg å ha motsatt effekt. Om fokuset hadde ligget på hele skolen, alle elevene her, hadde ikke aktører klart å tjene livsverk på oss heller. I en perfekt verden hadde alle hatt økonomisk frihet til å være med da.
Videre kunne hun tenkt seg en gjeng som er mindre opphengt i sosial status. At russegjengene fjernet seg fra tankesettet om at «hele verden ser på», senket skuldrene og heller bare hadde det gøy med hverandre.
– Også hadde det selvfølgelig vært greit med alternativer til landstreffene vi allerede har. Kanskje noe rusfritt, sier Zaineb.
Hun er selv blant dem som feirer russetida uten alkohol.
«Vår sak» og «deres sak»
I praksis er ikke alle helt enig i budskapet til Zaineb. I ettertid tror hun noen angrer på å ha stemt på henne.
– Jeg tror ikke de forventet et så stort fokus på inkludering, flirer hun.
I starten av april havnet hun i en krangel med en del av russen rundt bytting av dato for russedåpen. Musikklinja på skolen hadde en konsert samme kveld, og Zaineb ville dytte dåpen en dag frem, så musikkelevene fikk delta.
– «Musikk! Hvem bryr seg om dem?» sa noen fra min egen gruppe.
Musikklinja endte opp med å gå glipp av dåpen.
Som russepresident mener Zaineb at hun virkelig har sett realiteten av folks ego i denne perioden.
– Så lenge man selv kommer på toppen, har det ikke noe å si hvor resten er.
Men ifølge henne selv var det klassekamerater som ba Zaineb om å stille som russepresident. «Du kan jo både feste og snakke vår sak», skal de ha sagt til henne.
– Så var kanskje ikke «vår sak» det samme som «deres sak». Dette er jo gjerne klager fra dem som ikke har problemer med å bli inkludert selv.
Men under russedåpen pratet P3.no med russegruppen Mythos2022 som også valgte å feire i skogen, for å høre om de delte visjonen til Zaineb om den «ideelle russetiden»:
– Vi føler ikke lenger at gruppene har så mye å si, i hvert fall på skolene våre. Det man ser på russedåpen her, som har russ fra både Tiller og Heimdal videregående, andreårselever, yrkesfagelever, er at alle får være med, sier de.
Både Mythos2022 og andre russ til stede fortalte at de hadde bitt seg merke i fokuset på inkludering.
Det er selvsagt mulig at gleden av dåpen, det å endelig få på seg russedrakta, avsparket for russetiden og alkohol hadde en innvirkning her. Men om vi skal tro russen som var til stede, er solidariteten fra denne kvelden, i skogen på Heimdal, noe de håper tas med videre inn i feiringen i mai.
Mer om Zainebs historie og meninger kan du se på «Festen etter fasten». Sendingen markerer den muslimske høytiden id al-fitr 2. mai kl. 20.00 på NRK1 og NRK TV.
LES OGSÅ:
SISTE FRA P3.NO:
